Leder: Ett sentralt register

Paradoksalt nok er fortsatt registrering av båter en frivillig ordning. Riktignok forlanger enkelte forsikringsselskaper registrering for å forsikre båter, men de fleste gir båteieren flere alternativer for hvor de skal registrere båten – enten i det frivillige småbåtregisteret som Redningsselskapet driver, men også merking og registrering av båtene i andre sikkerhetsregistre som for eksempel Securmark godtas.
Redningsselskapet oppgir selv at de har omkring 180.000 båter i sitt register.

Det er bare en liten del av fritidsbåtene her i landet. Da Toll- og avgiftsdirektoratet hadde registeret – og det var obligatorisk (selv om veldig mange båter ikke var registrert der likevel), hadde de mer enn 300.000 båter registrert. Det er betenkelig at politiet kan stoppe hvem som helst på sjøen for å sjekke om de har gyldig båtførerbevis, om de har høyere promille enn 0,8 når de fører båt, om de kjører for fort i forhold til lokale fartsbestemmelser, om de har korrekt lanterneføring i mørket, men ikke om det faktisk er din egen båt du kjører. Politiet kan altså ikke kontrollere om båten er stjålet dersom den ikke er registrert – noe som fortsatt er frivillig.

Den frivillige registreringsordningen fungerer ikke etter intensjonen, og bør snarest gjøres obligatorisk og underlagt statlige myndigheter som et non-profitt foretakende slik det er for biler og andre kjøretøyer. Vi har ingen tro på at registeret vil bli fullstendig og dermed nyttig for så vel politi som forsikringsbransje før dette skjer, og vi har ingen tro på at registeret vil bli fullstendig dersom det skal overlates til en ikke-statlig institusjon. Det skulle være omtrent som om NAF eller KNA skulle drifte kjøretøyregisteret. Ingen politiker vil antagelig godta det. Redningsselskapet har nå begynt å utnytte registeret kommersielt til tross for at de selv på egne nettsider har garantert at det ikke skal skje. Det er meget betenkelig. I dag må selv en liten moped med et par hestekrefters motor og en toppfart på 45 km/t registreres før den kan brukes, men en 50 fots båt med kanskje flere tusen hestekrefter og toppfart på opp mot 200 km/t ikke behøver å ha et eneste kjennemerke som forteller hvem som er eieren.

Hvis myndighetenes intensjoner er å regulere ferdselen med fritidsbåt slik at liv og helse ivaretas og lover og regler overholdes, er etter vår mening første skritt å få registrert og merket alt som forflytter seg på sjøen ved hjelp av motor. Men et slikt register bør ikke legges under Finansdepartementet eller Toll- og avgiftsdirektoratet. Det gjorde nemlig at mange ble skremt forrige gang registrering var obligatorisk. For folk med naturlig skepsis til politikeres avgiftskåthet så straks en sammenheng mellom avgift og registrering og skatteseddelen. Vårt forslag er å legge registeret under Sjøfartsdirektoratet. Der kan man samle oversikt over både registrerte båter og registeret over de som har båtførerbevis. Fra før har jo direktoratet register over de som innehar andre maritime sertifikater. 

Hans Due
Sjefredaktør