Bølgeblikk: Helt i tåka

Noen ganger her i livet, sa jeg til rederinnen. – Noen ganger er det ikke lett å vite hvor man skal.
Eller hvem man er, sa hun.
Eller hvor man er, sa jeg.
Ja det er sikkert, sa rederinnen tankefullt.

Og det var da det gikk opp for meg at vi muligens snakket forbi hverandre. Det er mulig at hun, i solsteken på akterdekket, var i ferd med å snakke seg inn i en slags midtlivskrise eller noe slikt. At hun funderte over eksistensielle spørsmål om hva og hvorfor. Jeg for min del hadde noe helt annet i tankene; nemlig årets første tur til Koster og tåka som tettet seg rundt oss som en skummel, gråhvit suppe. Vi manøvrerte oss gjennom elendigheten ved hjelp av kartplotter og radar og kom fram i god behold.
Det er ikke alle som gjør det, sa jeg.
Hva da?
Kommer fram i god behold vel, sa jeg.
Nei, for noen bærer det helt galt av sted, sa rederinnen. – Plutselig skal man på en måte ta igjen alt som ikke er gjort, og så blir det helt galt fordi mange sånne ting hører ungdommen til......

Mistanken om at vi muligens ikke var på samme dekk – for å si det sånn – dukket opp igjen. Og sånt er selvfølgelig ikke bra i en båt. Der må kommunikasjonen være klar og tydelig og folk må forså hverandre og snakke om de samme tingene. Så jeg gjorde et nytt forsøk.
Ja, folk gjør mye rart, sa jeg. – En kompis av meg fant for eksempel plutselig ut at han skulle polere i motorrommet. Rederinnen nikket megetsigende. Hun forsto at merkelige ideer kan poppe opp hos noen og enhver som setter seg ned og reflekterer over livet. Selv var jeg mer interessert i båtlivet.
- Akterthruster, sa jeg. – Med en slik en kan vi manøvrere båten i de trangeste farvann og havner. Koster ikke stort heller.....
Og det var vel da det gikk et lys opp for rederinnen også. Vi snakket muligens samme språk, men var neppe på samme kurs akkurat nå.
- Hva snakker du om egentlig? undret hun.
- Vel, egentlig om tåke, sa jeg. – Husker du han vi traff på Koster. Kona hans sa han hadde kjørt i ring i tåka og oppdaget det først da han tok igjen sine egne bølger. Det gikk rundt for´n.
- Han er muligens ikke den eneste, sa rederinnen. Litt spisst, synes nå jeg, men ville ikke gjøre noe nummer av det.
- Skal det være et glass rødvin, spurte jeg.
- Jeg tar hvit, sa hun.

MorMajor