Sammenlikningstest - hyttebåter

Hytte til mange slags nytte

Styrhus, stort akterdekk og mye stueplass gjør hyttebåtene attraktive for både hobbyfiskeren og fritidsbåtbrukeren. Vi samlet fire til sammenlikning. Forskjellene overrasket oss.

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN

Jeanneau 625 Merry Fisher, Ocqueteau 615, Crescent Virgo og Faeton 630 Top Moraga er båter som flørter med ivrige hobbyfiskere. Det gjør de blant annet med tørr førerplass, stort akterdekk, stangholdere og godt med stueplass. Stadig flere andre fritidsbåtbrukere ser fordelen av å stå tørt og slippe blafrende kalesjer. Enkelheten er enestående: Legg til, lås døren, hils på naboen som febrilsk forsøker å finne hvilken del av kalesjen som skal hvor - og gå hjem. Forlenget båtsesong og mindre væravhengighet enn med en åpen båt er andre fordeler med hyttebåtene.
Hadde vi ikke skulle vurdert pris ville vårt førstevalg vært Faeton. Svært gode sjøegenskaper, kraftig motor og gjennomtenkte løsninger gjør den til en favoritt. Malurten i begeret er høy pris og høyt forbruk fra båtens 4,3-liters forgassermotor, som gjør at Featon må nøye seg med en andreplass. Det beste kompromisset er Jeannaeu 625 Merry Fisher. Båten er velutstyrt og finishen er bra, men den går litt hardt i sjøen og mangler skikkelig sitteplass for passasjeren. Testens taper er Ocqueteau 615. Den er enkel, og en del av løsningene er langt fra ideelle. Sammenliknet med Jeanneau er den også for dyr. Heller ikke Crescent Virgo overbeviser. Riktignok har den supre sjøegenskaper, men dens trangboddhet irriterer. Når den i tillegg koster mer enn Jeanneau blir det tredjeplass på Virgo.

Jeanneau 625 Merry Fisher

Jeanneau 625 Merry Fisher briljerer med god finish og fine detaljer. Men den går hardt i sjøen, og passasjerene kunne hatt det bedre.

Med et eget feste for dorgemotor, stort akterdekk og stangholdere lever Jeanneau 625 opp til sitt navn. Gledelig er også den gode stueplassen under akterdekket. Her får man fint plass til fiskestenger og båtshaker, i tillegg til at batteri, hovedstrømsbryter og tank er plassert her. Ulempen med løsningen er at du må slå ned akterbenken for å åpne luken. Adgangen til fordekket er uproblematisk. Forut finnes et stort dreggrom, rulle og åpen pulpit.
En låsbar skyvedør leder inn i et lyst og trivelig styrhus med store vindusflater. Grønntoningen i vinduene kunne vi greid oss uten, men takluke og sidevinduer som kan åpnes er bra. Da blir det luftig også på varme sommerdager. Innredningen består av et gassbluss til babord, en U-sofa, et bord og en førerplass. Rett bak førerstolen finnes en liten vask med en liten kran. Mange små rom hjelper til med å holde det ryddig om bord. Stuerom finnes under benkene og førerstolen.
Førerplassen er oversiktlig. Kjørestillingen er brukbar, men kontrollboksen er plassert i høyeste laget. Det burde vært bedre plass til elektronikk. Førerstolen lar seg justere i lengderetningen, men har for dårlig polstring til ryggen. Dårlig er også sitteplassen til passasjeren, som ikke har et eget sete. Løsningen med en pute oppå blusset blir for lettvint og ukomfortabel. Man kan sitte i sofaen, men da ser man ikke ut av båten. Det er verre. Bordet er som hentet fra en seilbåt. Den ene delen kan vippes opp slik at adgangen til sofaen bedres, men det er ikke mulig å senke bordet slik at det utfyller sofaen. Dermed består soveplassen av to enkle køyer.
Finishen i båten er svært god, noe som også gjenspeiles i det tekniske. Det elektriske er godt lagt opp, og hovedstrømbryteren holder en god kvalitet. Sikringene er plassert sammen med bryterne på instrumentpanelet, oversiktlig og enkle å skifte. Vil du inn bak instrumentene finnes det en inspeksjonsluke, men den er festet med skruer.
Testbåten var utstyrt med en 90 hk firetakter. Maksimal motorstyrke er oppgitt til 100 hk. Vi målte en toppfart på 27,6 knop, noe som gjør båten til den tregeste i testen. Forbruket var også i høyeste laget. Vi målte det til 1,10 liter per nautisk mil med turtallet 1.000 omdreininger under toppturtall.
I sjøen merker man også at V-bunnsvinkelen er moderat og at båten har brede chine. Den slår en del, men grepet i sjøen er godt ved svingkjøring.

Pluss og minus

+ Svært god finish
+ God stueplass
+ Mulighet for å montere reservemotor

- Sitteplass til passasjer
- Hard gange
- Høyt forbruk

Ocqueteau 615

Testens enkleste i løsninger og utførelse. El-inspeksjonsluke av filt er et eksempel på det. Men prisen står ikke i forhold til standarden.

Som konsept skiller ikke Ocqueteau 615 seg så mye fra Jeanneau 625. Likevel blir det knapt ståkarakter. Riktignok har båten et stort akterdekk med aktersofa og godt med stueplass. En brukbar redningsstige - uten låsebeslag - har den også. Stigen holdes oppe av friksjon som trinnløst kan justeres ved hjelp av skruene som fester stigen til beslagene. Forut finnes et brukbart dreggrom, men Ocqueteau har ikke sett seg brydd med å utstyre båten med åpen pulpit.
Styrhuset er enkelt innredet. Skyvedøren er låsbar. Nøkkel kreves også for å låse døren i åpen stilling. Mot bakveggen finnes en enkel sitteplass. Foran denne er det plassert et bord og en U-sofa. Ved å senke bordplaten kan man få godt med sitteplasser om bord, eller man kan utnytte plassen til køyer. Stoffet som er brukt til trekking av putene er av enkleste sort. Bak førerplassen finnes et lite bluss, og det er et lite stuerom i konsollen som føreren sitter på. En liten vask er plassert under sitteputen. Ytterligere stuerom finnes i benkene.
Førerplassen er enkel og grei med et oversiktlig bryterpanel. Kontrollboks og ratt er riktig plassert, men fasilitetene for føreren er elendige. Alt som tilbys er en pute å sitte på. Ingen justeringsmuligheter eller ryggstøtte. Ved kjøring over lengre strekk blir dette slitsomt og ukomfortabelt. Vi kjørte båten i mye sjø og måtte bruke rattet for å holde oss fast i. Det er en mager trøst at passasjerene har det verre. Sitteplassene er plassert så lavt nede i båten at det er umulig å se ut. En kant i underkant av vinduene forverrer komforten ytterligere.
Dessverre slutter ikke elendigheten her. Det elektriske opplegget er et salig rot. Inspeksjonsluken bak instrumentene er av en filtduk (!) festet med trykknapper. Ledninger raste ut i et salig rot når vi løsnet duken. Heller ikke batteriplasseringen på styrbord side akter imponerte. Sikringsplasseringen er imidlertid bra: Lett tilgjengelige og oversiktlig plassert ved siden av hver enkelt bryter på styrekonsollen.
Sjøegenskapene utmerker seg verken i positiv eller negativ retning, men båten var noe "våt". Som på Jeanneau kan sidevinduene åpnes. Båten er ikke utstyrt med non-feedback styring, så alle motorkreftene taes opp i styringen og gjør den tung.
Fartsressursene er noe bedre enn i Jeanneau. Vi målte 29,5 knop på topp og et forbruk på hederlige 0,97 liter per sjømil når 1.000 omdreininger under maksimalt turtall.
Ocqueteau 615 gir unektelig et billig preg, og man skulle tro at det gjenspeiles i prisen. Det gjør det ikke. Båten uten motor koster 210.000 kroner, bare 7.500 kroner mindre enn den vesentlig bedre konkurrenten Jeanneau 625.

Pluss og minus:
+ God innvendig høyde
+ Fornuftig plassering av sikringer
+ Hederlig forbruk

- Inspeksjonsluke og ledningsopplegg
- Innredningsløsning
- Pris

Crescent Virgo

Crescent Virgo er rask og går godt i sjøen. Hytta mangler ståhøyde og båten er skuffende trangbodd.

Crescent har ikke satset på en walkaround-løsning i sin Virgo. I stedet har den - som eneste båt i testen - hytta til styrbord og en svært god passasje til babord. Virgo virker mindre enn konkurrentene i testen, blant annet på grunn av det lave styrhuset. Båten er faktisk en centimeter lengre enn Oceteau. Likevel har Crescent testens minste akterdekk og dårligste plass i hytta. Fordekket er romslig, og har et stort dreggrom. Hengslene til luka er laget av gummi. Tradisjonelle hengsler ville vært bedre, bare tenk på hvordan gummi blir når den eldes og tørker ut. Virgo har åpen pulpit, nebb og dreggrulle. Det forenkler ankerhåndtering og i land- og om bordstigning. Under dørken i akterdekket finnes et fint, drenert, stuerom. Fenderholdere og to åpne stuerom er innfelt i hver skrogside. En enkel badestige er det også her, men den mangler et skikkelig låsebeslag.
Styrhusets aktervegg har en solid dør i pleksiglass. Døren har tre gode slåer, men er litt i smaleste og laveste laget. På babord side i styrhuset finnes et enkelt bluss, til styrbord en kum. Under kummen og blusset er det stuerom. Med løse plater og puter oppå blir de forandret til sitteplasser når de ikke er i bruk, men dette er ingen ideell løsning. Både passasjer og fører har enkeltseter, og det er to langsgående benker forut. Her finnes også en utfyllingsplate med pute. Fothvilerne foran setene kan slåes bakover slik at benkene blir lengre.
Førerplassen er enkel og oversiktlig, men det er dårlig med plass for ettermontering av elektronikk. Kjørestillingen er god, med en førerstol som kan justeres i høyde og i lengde. Rattvinkel og plassering av kontrollboks er god.
Med bare 174 centimeter fra dørk til tak blir det trangt. I taket finnes to løse plater med et heller tvilsomt låsepatent. Et tynt nylontau som kiles fast i et plastbeslag blir for enkelt. Crescenten er også trang under dekk forut, og små vinduer gjør hytta mørkere enn på konkurrentene. Sidevindene kan ikke åpnes. Mye naken glassfiber gir hytta et enkelt preg.
Inspeksjonsluka til det elektriske er skudd fast. Batteriet er plassert i en egen kasse ved siden av førerstolen. Det burde vært festet bedre. På innsiden av akterspeilet finnes en inspeksjonsluke. Her finnes tilkoblingspunkter for strøm, markeringene av hva som er pluss og hva som er minus er tegnet på med sprittusj. Lensepumpen er plassert på dørken inne bak inspeksjonsluken, det gjør den vanskelig å betjene.
Virgo overbeviser i sjøen. Den går svært mykt og fint, og sitter godt i svingene. Hydraulisk styring er standard og bidrar til den gode kjørefølelsen. Med 115 hester på akterspeilet logget vi en toppfart på 33,8 knop, testens høyeste hastighet. Forbruket er også hyggelig: Bare 0,91 liter per nautisk er absolutt godkjent, etter at man har dratt av 1.000 omdreininger fra maksimalt turtall. Med en pris på 223.000 kroner er den noe dyrere en Jeanneau 625 Merry Fisher.

Pluss og minus

+ Gode sjøegenskaper
+ Lavt forbruk
+ God oversikt fra førerplassen

- Trangbodd
- Innfesting av taklukene
- Plassering av lensepumpe

Faeton 630 Top Moraga

Faeton 630 Top Moraga er vår favoritt blant båtene i testen. Den er god i sjøen og har fine løsninger, men prisen og båtens tørste motor gir minuspoeng.

Den åpne pulpiten og baugnebbet forenkler om bord- og ilandstigning i Faeton 630 Top Moraga. Det store dreggrommet forut begeistrer, og det er god passasje på hver side av styrhuset. Akterdekket er suverent størst blant testbåtene, selv om motorkassen tar noe plass. Under dørken er det godt med stuerom, og de to stuerommene med løse trau er en god løsning. Vi savner skikkelige stangholdere for fiskestenger som ikke er i bruk. Det burde være standard på en båt som i stor grad er beregnet på fiske.
Styrhuset er enkelt i Faeton, testens eneste båt uten hel bakvegg. Innredningen består originalt av to enkeltseter montert på pidestaller. Testbåten hadde en konsoll til babord med en vask, et lite stuerom og en stor kum. Passasjeren blir dessuten tilgodesett med en benk istedenfor det originale enkeltsetet. Et klappsete som vender ut mot uteplassen er også integrert i konsollen. Førerplassen fungerer godt, men det burde være mulig å justere setet i lengde og høyde. Instrumenteringen er komplett og oversiktlig, og det er god plass til å ettermontere elektronikk. En hyggelig detalj er muligheten til åpne sidevinduene. Båten har tonede vinduer, noe som kan redusere sikten i mørke. Det likte vi ikke.
Faeton er den eneste båten i testen som har en atskilt og låsbar lugar. Inn dit kommer du ved å felle opp et lokk og folde vekk døren. Innredningen er enkel: En V-sofa og et bord som også kan brukes som utfyllingsplate. Under benkene finnes stuerom.
På skottet har Faeton montert en inspeksjonsluke til det elektriske. Opplegget er ryddig, med ekstra sikringer og tilkoblingspunkter. I motorbrønnen finner vi heller ikke mye å sette fingeren på. Kablingen er ryddig og godt festet. Under motoren er det montert et trau som tar opp oljesøl slik at man slipper å ha dette flytende rundt i kjølsvinet. To enkle skruer løsner trauet slik at man kan ta det ut og vaske det.
Med sin 4,3-liters MerCruiser-motor skulle man tro at Faeton ville være de andre konkurrentene overlegen i hastighet. Det er den ikke, men 33, 5 knop er likevel akseptabelt. Forbruket er derimot problematisk. Selv med avdrag på 1.000 omdreininger fra maksimalt turtall er forbruket på 1,38 liter per nautisk mil.
Faeton har gode sjøegenskaper. Båten går mykt og gir en trygg opplevelse. Som den eneste båten i testen er den godkjent i CE-kategori B. Den går mykt i sjøen, og i medsjø oppfører den seg uklanderlig. Med 190 hestekrefter har man dessuten et solid kraftoverskudd. Ulempen med Faeton er prislappen på 443.000 kroner.

Pluss og minus

+ Gode sjøegenskaper
+ Stort akterdekk
+ Godt med stueplass

- Enkel innredning
- Høyt drivstofforbruk
- Dyr i forhold til konkurrentene