10 båtvarmere i test: Eberspächer best!

10 båtvarmere i test:

Eberspächer best!

Etter en hustrig sommernatt dreier praten seg ofte om: Hvordan virket varmeapparatet i natt? De sureste er de som frøs til tross for varmeapparatet, eller ikke fikk sove fordi det bråkte for mye. Aller verst er et tømt batteri på grunn av for stort strømforbruk.

Tekst: Klaus Y Salkola
Til norsk ved Hans Due

Vi har tatt for oss 10 forskjellige båtvarmere for å se hvordan de oppfører seg i ekstreme omgivelser. Testen er utført i et fryserom, og varmerne er innstilt på å yte maksimal effekt. Vi presiserer at det er helt nye varmere vi har benyttet. Testen vil derfor ikke gi svar på hvordan varmerne vil oppføre seg etter flere års bruk. Testen vil imidlertid gi et inntrykk av forskjellen mellom varmerne, fordeler og ulemper.
Den vanligste typen varmere blåser varmluft og bruker diesel, olje eller parafin som drivstoff. Det er hard konkurranse på markedet, både fra de som lager varmere spesielt designet for båt og de som lager varmere som opprinnelig er ment for bruk i kjøretøyer på land.
Det finnes noen flere modeller, men de 10 vi har plukket ut representerer de som hovedsakelig benyttes i båt.

Hvordan varmeren virker

Varmluftsapparatene er avhengig av en elektrisk vifte. Luften blir blåst gjennom et forbrenningskammer og ledes gjennom luftkanaler fram til en eller flere ventiler ombord. Forbrent luft og eksos går sine egne veier og vil ikke bli blandet med den luften som varmes opp i båten.
Forbrenningsluften blir enten hentet gjennom en kabel fra utsiden av båten, eller fra varmerens nære omgivelser. Luften som skal varmes opp inne i båten hentes på samme måte, avhengig av hvilken type varmer man benytter. Eksosen blir alltid ledet ut av båten gjennom skrogside eller tak. Eksosen er meget varm, og man må velge med omhu hvor den skal slippes ut. Treffer eksosen en fender som henger langs skrogsiden, vil fenderen smelte etter kort tid. Treffer den varme eksosen gelcoat, vil også denne skades.
Varmerne startes ved hjelp av en elektrisk glødeplugg som fordamper og antenner drivstoffet i forbrenningskammeret. Etter antenning, vil flammen brenne av seg selv. Når man presser inn startknappen, vil viften starte med en gang, mens det gjerne tar litt tid før pumpen spruter inn drivstoff i forbrenningskammeret. Når man slår av varmeren, vil viften fortsette å gå en stund for at man skal være sikker på at alt drivstoffet i forbrenningskammeret virkelig er forbrent samtidig som man kjøler varmeren innvendig. Det er ikke mulig å tenne varmeren med f.eks. en fyrstikk.
Varmerne kan vanligvis også kjøres på forskjellige effekter, eller i tidsintervaller. Mange modeller har termostat som vil holde innetemperaturen i båten på et visst nivå. Termostaten er enten montert i startenheten eller den kan monteres separat i lugaren. Det vanligste er at termostaten starter og stopper varmeren etter behov. På noen modeller kan viften i varmeren også brukes som vanlig ventilasjonsvifte.

Unngå lange slanger

Slangene som leder varmluften er som regel lette ventilasjonsslanger. Wallas-varmerne har to utløp. Andre modeller kan være utstyrt med grenrør og ventiler i slangene slik at man kan lede luften til en eller flere rom i båten.
I tilknytning til testen av varmerne, målte vi også kjølingen av luften i slangene. Resultatet viste at luften kunne kjøles ned over 10 grader i en slange på 3 meters lengde. Dette forteller oss at slangene fra varmerne må isoleres, hvilket normalt ikke gjøres i båter levert fra verft.

Testbenken

Testen ble utført i en 20 m. høy bygning. Utvendig temperatur var langt under frysepunktet, mens temperaturen inne i bygningen lå på ca. 0° C med maksimalt et par graders avvik hver vei. Alle temperaturer som er oppgitt i testen er korrigert for innetemperaturen.
Hver varmer ble montert i en testbenk. Strømtilførselen ble holdt på et konstant nivå ved hjelp av en regulator, og spenningsnivået ble satt til 12,5 volt. Varmernes drivstofftanker ble erstattet med en gjennomstrømmingsmåler slik at man kunne lese av drivstofforbruket direkte. Drivstoffslangen ble gjort så kort som overhode mulig.
Inntaks- og eksosrøret ble montert med standard koblinger og rør, bortsett fra Toyoset som ble montert med standard dekksgjennomføring direkte på varmeren. Alle varmerne ble utstyrt med standard eksospotte/lyddemper på både inntak- og eksossiden, men ikke til varmluftsuttaket. Diameteren på varmluftskanalen var det samme som utløpet på varmeren, og lengden av slangen var 3 meter.
Under testen ble temperaturen målt ved utløpet på varmeren, 30 cm. og 1,5 m. inne i slangen, samt ved slangeutløpet. Luftgjennomstrømmingen ble målt to steder inne i slangen, 30 cm. fra utløpet i varmeren og 1,5 meter fra.
Varmluften ble ledet inn i en lukket trailer med tak i glassfiberarmert polyester. Volumet i traileren var 9,54 kubikkmeter. Luftsirkulasjonen ble sikret gjennom en ventil i motsatt ende av der hvor varmluften kom inn. Det var to temperaturfølere i traileren, en nede ved varmluftsinntaket og en høyt opp ved utluftingsventilen.
Termostatene til varmerne ble montert utendørs i kulda slik at varmerne skulle gå for full effekt hele tiden. Termostatene ble således ikke testet. Skulle vi gjort det, måtte hver varmer gått mange dager for at vi skulle fått pålitelige resultater.
Drivstoffet vi brukte var vinterdiesel (Shell) og Shell Spesial Parafin. Wallas-varmerne bør helst gå på vinterdiesel, hvilket kan skape problemer om sommeren.
Vi målte startstrømmen og temperaturen ved oppstart. Temperaturen i testrommet og i traileren ble målt samtidig slik at de verdier vi oppgir er temperaturforskjellen. Støynivået ble målt bak varmeren, på venstre side og ved enden av varmluftsslangen. Alle målinger ble foretatt 1 meter unna. Testtiden var 60 minutter. Etter det ble forbruket av drivstoff målt. Vi fant at denne testtiden var tilstrekkelig, for i løpet av denne tiden hadde alle varmerne produsert en tilnærmet konstant temperatur i traileren.

Varmernes oppbygging

Vi gikk ikke gjennom varmerne i hver enkelt detalj. De komponentene som vi kom til ble testet med en magnet for å fastslå materialet. Vi noterte at selv enkelte produsenter av såkalte høykvalitetsvarmere ikke leverer dekksgjennomføringer og skruer i syrefast stål. Karosseriet til Toyoset er laget av bløtt, malt stål, noe også var tilfelle for halvparten av dieselutgavene av Wallas-varmerne.
Det finnes flere likheter i komponenter mellom de forskjellige produsentene. Blant annet gjelder dette Webasto og Eberspächer. Drivstoffpumpen og noen andre komponenter kan stamme fra samme underleverandør uavhengig av hvilket produsentland varmeren kommer fra.

Eberspächer og Webasto

Eberspächer og Webasto er opprinnelig laget for kjøretøyer på land og er meget robuste og kompakte. De skal tåle belastningene inne i et motorrom i en bil/buss eller lastebil, eller kanskje utenfor karosseriet. Det gjenspeiles i hvordan varmerne er bygget opp og de utvendige mål. Karosseriene er kompakte med skikkelige koblinger for slanger og strøm. Innvendige komponenter virker mer solide hos disse to varmerne enn de øvrige. Alle deler er skikkelig fastmontert til bunnplaten, hvilket ikke er tilfellet for de øvrige varmerne, der mange deler er montert fast i kabinettene med plastklips og gummifester. På både Eberspächer og Webasto er de elektriske komponenter robuste og kabler korte. Elektronikken er pakket så kompakt at reparasjoner dreier seg mer om å bytte hele den elektroniske enheten. Både Eberspächer og Webasto er med sine beskjedne ytre mål enkle å montere, f.eks. helt inn til skrogsiden, og de kan monteres slik at de enten blåser varmluft forover eller akterover i båten.

Wallas

Wallas-varmerne, som opprinnelig er konstruert for bruk i båt, er kontrasten til Eberspächer og Webasto. Wallas’ene er store og klumpet bokser og det er ikke gjort forsøk på å komprimere enhetene. Kabinettene har store luftspalter og huller som man kan stikke fingrene inn i, og elektronikkenheten er åpent i dagen uten en gang et lag med beskyttende lakk.

Toyoset og Thermic

Disse to varmerne er bygget opp noenlunde på samme måte som Wallas’ene. Toyoset har et glassvindu hvor man kan inspisere flammen i forbrenningskammeret. Thermic ligner på de gamle Wallasmodellene. Ved montering av Wallas, Toyoset og Thermic, må man passe på at service-siden kommer ut fra skrogsiden, hvilket gjør at man er bundet til at varmluften kommer ut på en side. Vil man lede varmluften den motsatte veien, kan det by på problemer i forhold til varmluftslangene.

Ardic

Ardic kommer med et stålkabinett med solid utseende. Det er imidlertid ikke helt godt tilpasset, og krever adskillig fingerferdighet for å åpne og lukke. Kabelen for hovedstrømstilførselen ligger løst innvendig, og interiøret forøvrig ser ut som en spagettiklase. Det vendbare luftuttaket er imidlertid smart. Det gir større rom for å velge retning på varmluften.

Montering og oppstart

Det er forholdsvis enkelt å få varmerne til å fungere i en båt. Det vanskeligste er monteringen av selve varmeenheten og varmluftslangene. Oppkoblingen av det elektriske er det som tar minst tid.
Den første oppstarten var plundrete på de fleste varmerne. Før vi begynte målingene, ble temperaturen i traileren og testrommet utjevnet slik at forholdene i utgangspunktet var de samme for alle enhetene. Hver varmer ble prøvekjørt for å sjekke om alt virket som det skulle, og før testen ble varmerne kaldkjørt, enten bare på viften, eller ved å lure varmeren ved å strupe drivstofftilførselen og glødingen.
Ardic’en var den eneste som ga oss problemer fra starten av. Den første gangen vi startet varmeren, kom det bare masse røyk. Neste dag åpnet vi Ardic’en og komponentene ble forvarmet med en varmluftspistol. Drivstofftilførselen ble demontert fra forbrenningskammeret og ved hjelp av en del suging, klarte vi omsider å få fram drivstoffet ved 0°C. Til slutt klarte vi ved forvarming og priming å få Ardic’en til å starte, men den produserte fortsatt masser av røyk. Ved nøye gjennomlesing av Ardic’en, fant vi et treffende lite kapittel der det fremgikk at varmeren ikke var egnet for bruk i den kalde årstid fra oktober til april. En høyst passende kommentar!

Analyse av resultatene

Temperaturøkningen i traileren gir svar på hvor effektive varmerne er, men vi skal huske på at en trailerboks ikke kan sammenlignes med en båt hva inneareal angår, slik at tallene ikke er direkte sammenlignbare med det man vil kunne oppnå av temperatur i båten. Testen viser likevel klart hvilke forskjeller det er mellom varmerne. I våre tabeller for hver enkelt varmer angis to kurver. Den øverste viser hvilken temperatur vi oppnådde i den øvre delen av trailerrommet, og den nederste kurven den nedre del av traileren.
Hvis varmeren er på kontinuerlig, går det klart fram hvilken temperatur den klarer å generere. Men hvis varmeren går bare deler av døgnet, som for eksempel når man skal legge seg om kvelden, er det viktig å ta i betraktning hvor raskt varmeren klarer å øke temperaturen. Det kan leses av stigningen på kurven. Jo brattere stigning, dess raskere oppvarming.
Ved å måle luftgjennomstrømning og temperatur, er det mulig å regne ut varmerens effekt. Våre målinger skiller seg fra de tallene som produsentene har oppgitt. En årsak er at noen produsenter regner ut effekten utfra hvor mye drivstoff som benyttes, og legger til det som varmeren også kan gi av varme gjennom elektrisk kraft. De bruker en toleransegrense på 10%.
Elektrisk kraft til varme er urealistisk i båt og utgiftene ved å bruke varmeren relateres til drivstoffet. Parafin er forholdsvis kostbart, så derfor må man også vurdere forbruket til hver enkelt varmer.
Den utregnede effekten til varmeren er benyttet til å regne ut det elektriske forbruket. Diagrammet viser strømforbruket for å produsere en varmeenhet. Dette gir indikasjon på hvor mye batterikapasitet varmeren suger når termostaten er satt på en bestemt temperatur. Det rene strømforbruket viser hvor mye strøm varmeren bruker når den er i drift, mens den andre tabellen med relativt forbruk viser hvor lenge batteriet vil holde varmeren i drift i praktisk bruk.
Startstrømmen viser hvor mye varmeren tapper batteriet under oppstart. Et batteri som er nokså utladet vil kanskje ikke klare å starte varmeren, selv om batterikapasiteten kan holde varmeren i drift i flere timer hvis den først er startet.
På samme måte er drivstofforbruket regnet ut. Her kan vi lese av hvor mange liter drivstoff som trengs for å lage en kilowatt varme.

Vurdering av resultatene

Alle kurver viser temperaturforskjellene, ikke den oppnådde temperatur. Slik har vi kompensert for den lille temperaturforskjellen i selve testrommet der varmerne er montert. På samme måte er det beregnet forskjellene mellom den innsugde luften og den som er varmet opp og blåses ut i andre enden. Av dette får vi ut hvor mye hver enkelt varmer varmer opp luften. Men når ikke disse tallene stemmer helt med hva som oppnås inne i traileren, skyldes det at noen varmere lager meget varm luft, men blåser lite, mens andre har mye større luftgjennomstrømning og kanskje en lavere temperaturøkning inne i varmeren.
Vi har altså fått ut resultater for hver varmer. Men vi skal også ta i betraktning hva slags båt varmeren sitter i. En velisolert båt varmes raskere opp og holde lenger på varmen, slik at varmeren går mindre. Interiøret i båten kan også ha betydning. Mye puter og dyner suger varme, slik at det tar lenger tid å få opp varmen, særlig i fuktig vær.

Forbruk i praksis

Generell oppvarming betyr at varmeren er i kontinuerlig drift og at temperaturen holdes på et konstant nivå. Utetemperaturen varierer fra en noe kjølig høstkveld til iskald vinternatt, noe som selvsagt også vil influere på varmerens driftstid og kapasitet.
Delvis oppvarming betyr at båten varmes opp for eksempel bare en gang om dagen. I dette tilfellet ville det være galt å anskaffe en for kraftig eller for svak varmer.
Vi har forsøkt å regne ut strømforbruket sett i forhold til batterikapasiteten. Hvor mange amperetimers batterikapasitet som trengs for å kjøre varmeren i en viss periode. Hvis vi tenker oss at det er en høstuke og at båten trenger 0,8 kW kontinuerlig varmetilførsel. Båten ligger stille i 40 timer. Da kan vi for Wallas 3000 DX finne ut at den vil trenge:
0,3 A/kW x 0,8 kW = 0,24 A
0,24 A x 40 timer. = 9,6 Atimer.

Dette er altså strømmengden som bør inn i batteriet igjen på hjemtur i tillegg til alt annet strømforbruk ombord på turen.
Setter vi opp det samme regnestykket for Webasto Top Air 3500, vil det se slik ut:
0,9 A/kW x 0,8 kW = 0,72 A
0,72A x 40 timer = 28,8 Atimer

Den varmeren som trekker minst strøm vil likevel trekke mer for å oppnå samme effekt. For Wallas 1800 Sail ser regnestykket slik ut:
0,42 A/kW x 0,8 kW = 0,34 A
0,34 A x 40 timer = 13,4 Atimer

Dette viser at en liten varmer som Wallas 1800 Sail trekker mye mer strøm fra batteriet enn selv forbruket skulle tilsi fordi varmeren må gå mye lenger for å gi samme effekt som en kraftigere varmer. Som en tommelfingerregel bør man heller velge en litt for kraftig enn for svak varmer.
Går varmeren samtidig med motoren, behøver man ikke å bekymre seg for strømforbruket. Når det gjelder drivstofforbruket, vil parafin komme dårlig ut økonomisk sett. Det billigste er å anskaffe en dieselvarmer som kan trekke drivstoff rett fra hovedtanken (dersom man har dieselmotor.) Parafinkostnadene kan fort komme opp i det samme som man bruker i bensin på en weekend-tur hvis varmeren går kontinuerlig hele helgen.

Støy

En varmluftsvarmer er ikke særlig stillegående, men det er store forskjeller mellom de forskjellige fabrikatene. Diagrammet som viser støyen har tre kurver. Den øverste (røde) viser støyen ved utløpet fra luftslangen, det midterste (gul) viser støyen ved venstre side av varmeren, og det nederste (sort) viser støyen bak varmeren. Alle målinger er tatt 1 meter fra. Forskjellen mellom den mest stillegående (Wallas 1800 Sail) og den mest støyende (Ardic) er ganske stor.

Data

Fordeler:
-Lite relativt strømforbruk
-Bra varmeeffekt
-Stillegående i forhold til effekt

Ulemper:
-Lite robust, ubeskyttet konstruksjon
-Lang oppvarmingstid

Passer til:
-Generell oppvarming av mellomstor båt

Karakter:

* * * *

Fordeler:
-Kraftig og god varmeeffekt
-Stor varmeeffekt
-Solid konstruksjon

Ulemper:
-Støyende
-Stor start- og driftsstrøm

Passer til:
-Generell oppvarming av middelstor båt, forutsatt at det er nok batterikapasitet.
-Delvis oppvarming av stor båt

Karakter:
* * * *
Testvinner!

Fordeler:
•Kraftig og god varmeeffekt
•Solid konstruksjon
Ulemper:
-Støyende
-Høyeste strømforbruk av alle

Passer til:
-Generell oppvarming av middelstor båt, forutsatt nok batterikapasitet.

Karakter:
* * * *

Fordeler:
•Effektfull og rask oppvarming

Ulemper:
-Stort strømforbruk
-Høyest drivstofforbruk av alle
-Testens mest støyende
-Varmeren startet ikke i kulde

Passer til:
-Generell oppvarming i middels stor båt forutsatt at det er nok batterikapasitet og at støynivået ikke har noen betydning.

Karakter:
* *

Fordeler:
-Solid konstruksjon
-Kompakt

Ulemper:
-Testens største relative strømforbruk
-Lav effekt

Passer til:
-Delvis oppvarming av middels stor båt.

Karakter:
* *

Fordeler:
-Vanlig, middels prestasjoner på de fleste punkter

Ulemper:
-Stort strømforbruk

Passer til:
-Generell eller delvis oppvarming av middels stor båt

Karakter:
* * *

Fordeler:
-Lavt strømforbruk
-Kompakt
-Solid konstruksjon

Ulemper:
-Stort drivstofforbruk
-Lav varmeeffekt

Passer til:
-Generell oppvarming av liten båt
-Delvis oppvarming av middels stor båt

Karakter:
* * *

Fordeler:
-Lavt drivstofforbruk

Ulemper:
-Høyt strømforbruk
-Lav varmeeffekt og sakte oppvarming

Passer til:
-Generell oppvarming av liten båt
-Delvis oppvarming av middels stor båt

Karakter:
*

Fordeler:
-Stillegående
-Lavt strømforbruk

Ulemper:
-Lite robust, ubeskyttet konstruksjon

Passer til:
-Generell oppvarming av liten båt
-Delvis oppvarming av middels stor båt

Karakter:
* *

Fordeler:
-Mest stillegående i testen
-Lavt strømforbruk

Ulemper:
-Ga minst varmeeffekt av alle i testen
-Lite robust, ubeskyttet konstruksjon

Passer til:
-Delvis oppvarming av liten båt, spesielt hvis det er dårlig batterikapasitet.

Karakter:
* *

Merke:	Ardic
Modell:
Drivstoff:	Diesel
Halv styrke:	Ja
Termostat:	Ja
Temperaturføler:	I betjeningspanelet
Kun ventilasjon:	Nei
Rør for inntaksluft:	Ja
Magnetiske (korroderende) komponenter:	-Lås -Sugekanal -Fotplate -Skruer, fester, slangeklemmer og andre små deler.
Produsent:	Ardic Heating Systems AB
Produsentland:	Sverige
Importør:	Stein Iversen A/S i Sandefjord. 33 45 87 00
Veil. utsalgspris inkl. monteringssett:	Kr. 14.050
Garanti:	Et år
Startstrøm:	11 A
Forbruksstrøm ved full effekt:	2,3 A
Målt varmeeffekt:	2,3 kW
Drivstofforbruk:	0,40 l/t = 0,17 l/kWt
Temperatur:	120°C

Merke:	Thermic
Modell:
Drivstoff:	Valopetroli (parafin/lampeolje)
Halv styrke:	Ja
Termostat:	Ja
Temperaturføler:	I betjeningspanelet
Kun ventilasjon:	Ja
Rør for inntaksluft:	Nei
Magnetiske (korroderende) komponenter:	-Kabinettkassen -Tilkobling for forbrenningsluft og oppvarmet luft -Festebrakett -Varmeskjold for forbrenningskammer -Skruer og fester
Produsent:	Ardic Heating Systems AB
Produsentland:	Sverige
Importør:	Stein Iversen A/S i Sandefjord. 33 45 87 00
Veil. utsalgspris	Kr 6.974 pluss monteringssett
Garanti:	Et år
Startstrøm:	6,5 A
Forbruksstrøm ved full effekt:	1,4 A
Målt varmeeffekt:	1,4 kW
Drivstofforbruk:	0,21 l/t = 0,15 l/kWt
Temperatur:	68°C