Volvosaken: –Høyt trykk gir kjemisk eksplosjon

Vi har forelagt det materialet vi fikk fra Volvo for en av de som har skrudd mye på dieselmotorer, og ikke minst motorer som har gått under høy belastning.

Jan Zaborowski har i mange år drevet eget verksted, samtidig har han vært sjefmekaniker for mange racingbåter i Norge. Han hadde i utgangspunktet tre hypoteser om hva som kunne være feil, men klarte etter hvert å redusere dette til to.

Det er viktig å presisere at Zaborowski selv ikke har sett noen av de havarerte motorene, men han kunne godt tenkt seg muligheten til å prøve dette i en bremsebenk/testbenk for ved selvsyn å sjekke ut flere teorier. Han forutsetter at Volvo har dimensjonert kobberhylsene som omgir injektoren ut fra egne målinger og vurderinger, og ikke bare kjøper dette fra Bosch som leverer disse injektorene.

*For det første kan dette handle om at norsk vinterdiesel blir for tyntflytende under gitte forhold, og at man derfor får en lekkasje i selve injektoren. Injektoren er under høyt trykk (1300 bar), og tester utført av Volvo viser at nettopp norsk diesel trenger igjennom gjengepartiet mellom kroppen på dysen og dysespissen. Dette fører da til at små mengder diesel vil kunne sive ut i kobberhuset til injektoren og bli gjort om til en eksplosiv gass når forholdet utgjør 1/3 volumprosent diesel/luft.

*For det andre kan dette handle om at dieselen er av en slik kvalitet at den reagerer kjemisk med kobberhylsen til injektoren og foringen som ligger mot stempelhullet. Denne kan da forvitre hvis den ikke er innsatt med spesialfett, og skaper da muligheter for dieselen å presse seg tilbake i hylsen, hvor den under en gitt temperatur eksploderer med et enormt trykk, og forårsaker feilen som er funnet. Denne påviste feilen vil også kunne, over litt tid, skape slark i både bolten som holder hele injektoren, og gaffelen som presser dette på plass.

Problemene blir langt vanskeligere å løse når dette ene og alene er et problem som gjør seg gjeldende i Norge. Han mente derfor dieselsporet kunne være verdt å følge. På oppdrag fra Båtliv sjekket han også med dieselleverandørene om kvalitet og hvilke tilsetningsstoffer som fantes i Norsk diesel og ikke i andre lands diesel i samme grad. Konklusjonen på dette var at den norske vinterdieselen skiller seg ut med flere tilsetningsstoffer om vinteren enn i andre land.  Dette kalles vinterdiesel, og mye av denne dieselen blir liggende igjen i tankanleggene utover våren og kan derfor skape andre kjemiske reaksjoner enn det som er ønskelig.  

”Russerdieselen” er et kjent begrep blant båtfolk i Norge. Mange mener den også er renere og uten like mange tilsetningsstoffer som den norske. Zaborowski oppfordrer likevel Volvo til å sjekke ut også denne dieselen i sammenheng med oppvarming, trykk og kjemiske reaksjoner mellom forskjellige metalltyper.

Vi har mer om Volvosaken i Båtlivs julenummer (9), som ligger ute butikkene nå.