Halvkriminell ferie på vannscooter

Vannscooterferie i Norge er ingen spøk. I hvert fall ikke om du vil unngå å bryte de norske forskriftene som delvis forbyr vannscootere. Den nåværende regjeringen med FrP og Høyre i spissen har lovet å endre disse forskriftene, både før og etter stortingsvalget i 2013. Men det er like forbudt å kjøre vannscooter i dag som før valget. Noen steder er det også blitt mer forbudt etter regjeringsskfitet. Dette merket vi ekstra godt da vi skulle planlegge en vannscootertur med en voksen og to barn.

Les også: Regjeringen ville fjerne særforbudet

Les også: Stryk til vannscooterregelverk

Les også: Forbudt av hensyn til natur i Drøbaksund

Ideelt sett skulle vi startet fra Indre Oslofjord, og satt kursen nedover den flotte kyststripen vi har i denne landsdelen. Første hindring fra Indre Oslofjord er Drøbaksund. Ja, du vet der skipstrafikken går gjennom. Av hensyn til miljøet er det ikke lov å kjøre gjennom her med vannscooter. Vi har tidligere fått bekreftet fra Follo politidistrikt at de som passerer her med vannscooter vil bli stoppet. Dermed ryker den reiseplanen, selv om vi har store problemer med å forstå at tre personer med et forbruk på 6,6 liter i timen er et stort miljøproblem, sammenlignet med andre lovlige fritidsbåter. For ikke å snakke om skipsfarten!

Ut fra Skjærhalden

Andre hindring i Norge er at vi faktisk tenker oss en ferie, rekreasjon. Da drar man gjerne innom noen frihavner, eller en og annen gjestehavn med overnattingsmuligheter i nærheten. Det kan vi dessverre ikke gjøre, da  vannscootere er også her uønsket av forskriftene som regjeringen har valgt å opprettholde. Hvis vi tar vannscooteren til en frihavn kan politiet bøtelegge oss.  Vi har tidligere snakket med folk som bekrefter at vannscootere som fortøyes ved i friområder er ulovlige. Føreren risikerer bot.  Vannscootere skal etter forskriftene kjøre korteste ut vei fra hjemmehavn og ut fra 400-metersbeltet, der de endelig har lov til å kjøre i samme fart som den øvrige fritidsbåtflåten.  Det er heller ikke lovlig å kjøre sakte innenfor dette beltet, om det ikke er transport inn og ut fra hjemmehavn.

FØR OG ETTER REGJERINGSVALGET: Den nåværende regjeringen med FrP og Høyre i spissen har lovet å endre forskriftene som gjør at vannscooterførere må følge et særegent regelverk. Forbudssonene er i stedet blitt større siden 2013.

Med denne reportasjeturen ønsker vi å være lovlydige. Derfor velger vi å sette kursen mot Sverige. Det betyr likevel ikke at vi slipper unna som helt lovlydig. Vi ønsker å sette vannscooteren ut i Østfold, for så å ta korteste vei til Sverige. Det perfekte stedet er Skjærhalden, på Hvaler, spesielt dagene vi planlegger, da det er mye vind og sjø utpå. Men Hvaler er også et forbudt farvann for vannscootere. Litt oppgitt ringer vi og snakker med de som betjener politibåten i Hvaler-området. Jeg forteller at jeg skal ha med meg to barn og vil helst slippe å kjøre hele veien rundt Hvaler i denne vinden. Politibetjenten vi snakker med viser forståelse, og vi får beskjed om at hvis vi kjører strake veien fra Skjærhalden, ut ved Herføl og rett til Sverige skal det sees mellom fingrene. Men han kan heller ikke garantere for hvordan andre politibetjenter vil reagere.

Alt vi trenger

Vannscooteren tok vi over på henger. Det er en Yamaha FX Cruiser HO, den nyeste av årets modell.  Fordelen med den er at den har en treseter der man trinnvis sitter høyere bakover. Den har også Yamahas nye RIDE-system som gir mye bedre kontroll enn forgjengeren. En annen fordel for en langtur som vi nå skal på er at den har utvidet badeplattform. Men her har Yamaha også et minus, og det er vannstrålen som spruter opp fra badeplattformen. Men fra produsenten forklares det at den er der for sikkerheten, at man lettere skal se at det er en vannscooter der ute. Lagringskapasiteten på vannscooteren er 125 liter. Vi stuer unna der vi finner stuerom. Fordelen er at disse er vanntette. Den siste bagasjen har vi i en vanntett bag som vi surrer fast akter ved badeplattformen. 

FX Cruiser er en vannscooter som er velegnet til turen vi skal på nå. Den har seteplass for tre, og de bak sitter litt høyere. Scooteren er perfekt motorisert med sine 180 hestekrefter. Vi har tidligere testet toppmodellene til Yamaha med 260 hestekrefter, som er svært lette på gassen og har en akselrasjon som konkurrerer med verdens raskeste sportsbiler, men det blir for rått på kostetur med barn.

Prisen for denne vannscooteren er heller ikke avskrekkende. Den har alt man trenger, og koster 141.900 kroner med sine 180 hestekrefter. Til sammenligning koster en Yamaha påhenger med 175 hestekrefter 156.600 kroner, og da mangler du fortsatt båten. Vannscooter gir med andre ord mye for pengene. Og noe av det vi ønsker å finne ut med denne turen, er om scooteren egner seg for tre på en liten  sommertur med tre overnattinger. En vannscooter har åpenbart ikke alle de samme egenskapene som en motorbåt, men det er heller ikke langt i fra. Den kan brukes til de fleste vannleker, men egner seg kanskje mindre til wakeboard da den lager lite hekksjø. Vi vet også om tilfeller der vannscootere er blitt spesialrigget med fiskeutstyr for dorging. En fordel med vannscootere er at de er små og kommer til overalt i skjærgården.

MINDRE PLASS: Legg merke til at vannscooteren er lagt til på kortsiden av brygga.

Mot Sverige

Vi er nå på Hvaler og finner bare én rampemulighet for å sette ut vannscooteren. Prisen blir 200 kroner for å sette vannscooteren ut, og 200 kroner for å ta den opp igjen. Jeg fortøyer vannscooteren og kjører bil og henger opp fra rampa for å parkere. Når jeg er tilbake får jeg høre kommentarer som barna har høstet inn fra forbispaserende. De har fått høre at vannscooter ikke lov her på Skjærhalden.  Ja ja, nå skal vi i hvert fall finne på hva denne halvt kriminaliserte farkosten har å by på. Men først må vi komme oss ut av Norge.

En forutsetning for å få lov til å kjøre ut fra Skjærhalden er at vi holder oss under fem knop hele veien, godt ut Herføl. Vi kaster loss og holder oss under planingsfart. Og vi lærer oss av første feil som vannscooter-turister. Bølger og hekksjø! En vannscooter som ikke er i plan blir litt som en dupp.  Og båter som kjører lovlig i plan kommer fra alle retninger. Det  skvulper godt og vi blir straks søkk våte. Vi skulle tatt på oss vanntette klær før vi kastet loss! Det føles vitterlig litt rart å kjøre ut i fem knop mens andre båter raser fritt rundt oss. Det blåser godt fra sør og når vi passerer Herføl får vi også vinden og bølgene rett mot oss. I fem knop føles det håpløst. Med to unger bak velger jeg til slutt å legge vannscooteren så vidt i plan, før vi er helt 400 meter fra land, men svært nær svenskegrensen. Over til friheten for oss tre på en vannscooter. Og ja, det føles befriende når bølgespruten blir borte, og vi i stedet kjører på bølgene. Ungene jubler. Nå er vi endelig på vei til det vi har gledet oss mest til.

Tilbake til forskjellsbehandling

Etter tre dager i Sverige var det tilbake til Norge. I Båtliv nummer sju, som nå er i salg, kan du lese mer om denne turen i Sverige.

Et av argumentene som brukes mot vannscooter er at det er forurensende, noe som henger igjen fra den tid de hadde totaktere. Nå er det firetaktere som både støyer og forurenser mindre enn om vi hadde valgt en mer tradisjonell båt. Vi kunne helt sikkert kjørt til Koster og videre tilbake til Skjærhalden på samme tank, men vi velger likevel å fylle. Det går på 40 liter i den 70 liter store tanken. 

Vi startet med full tank, og den effektive kjøretiden har til nå vært litt over seks timer. Altså 6,6 liter i timen med varierende fart, med toppfart på 50 knop. Mye av kjøringen har vært i cruisingfart på rundt 30 knop, så dette er i hvert fall ikke forbruk å klage over.

Etter noen timer på Koster føles det likevel befriende å sette seg på vannscooteren igjen. Vi gleder oss alle til å cruise videre. Det er en egen frihetsfølelse med vannscooter. Kanskje det har noe med nærheten til sjøen å gjøre. Men nå det er også snart slutt på turen Vi kjører utaskjærs fra Koster til  norskegrensa, der vi straks er innenfor 400-metersgrensen når vi nærmer oss Herfølrenna. Det er slutt på frihetsfølelsen. Rundt oss farter båter som gudskjelov ikke har fått samme regelverk som vannscootere, og forhåpentlig aldri får det. Noen vinker til oss som vi er likestilt med resten av båtfolket, mens vi dupper av gårde under planingsfart de siste 20 minuttene til Skjærhalden. Noen få sender blikk som tydelig viser at de lurer på hva f… vi gjør her, for så å kjøre videre, langt raskere og mye mer støy og forurensende enn vannscooteren som vi har hatt til denne lille, men begivenhetsrike sommerturen.