Test av Sting 530: Vind i Tyrifjorden
Vi er i andre dag i vår test av Sting 530 Jeep, og sterk vind etter besøket i Hønefoss utfordrer.
Vi startet med turen langt opp en elv, men som når man klatrer i et tre skal man alltid ned igjen, og det kan bli det vanskeligste. Vi kjører medstrøms, og med styringsfart viser båten seg svært manøvreringsdyktig, uten at vi må gi mye ekstra gass nedover Randselva, som fører vann fra Randsfjorden. Når vi kommer til Hønefoss, der vann fra Begna møtes, og så mye som 2000 tonn renner forbi oss i sekundet, viser også båten seg med et godt skrog.
Fra Hønefoss kjører vi ut i Tyrifjorden, og møtes av sterk vind. Ikke en båt er på vannet, og vi skal heller ikke møte på en eneste båt i Tyrifjorden i dag, selv på en lørdag. Selv Tyrifjorden kan faktisk gi litt sjø, og kjører vi sakte, med litt vind fra skrå, får vi til tider litt bølgesprut inn i båten, men vi gir i stedet gass og får tiltet motoren litt ut, og båten går ganske bra. Til tider smeller det godt, og vi skulle gjerne sett at det var et lokk, eller kanskje en høyere kant i hylleplassen under instrumentpanelet. Vi stopper og stuer sakene i plassen under førerbenken, og fortsetter videre. Vi får prøvd båten i både med og i motsjø, og den går fint i medsjø, når vi kjører fra Vikersund mot Sundvollen.
Motoren, som er en Evinrude på 75 hestekrefter har nok fått en for stor propell. Vi ligger godt under 5000 omdreininger, selv når vi har tiltet motoren godt ut, helt på grensen til at den tar luft, i full fart.
Inntrykket av båten så langt er at dette er mye båt for pengene, med mye plass og god bredde. Vi har brukt solsengputa når vi har kjørt, for å utnytte stueplassen under konsollen fullt ut. Puta har da også beskyttet noe av bagasjen som har ligget under, mot vannsprut i vind og litt regn. Men ved et par anledninger, når sjøen har vært litt ekstra hard har puta hoppet av. Med den kraftige motvinden vi hadde mot Vikersund måtte vi også stoppe og kneppe på igjen benkeputa på akterbenken.
Kjørekomforten er god på denne 17-foteren. Siden det er førerbenk får vi ikke justert sitteposisjonen, men det går greit. Vi er to voksne på denne turen, og det er fin plass til begge på førerbenken.