Mange spørsmål rundt vrakpanten
Vrakpant kan bli innført i år, men hvordan det vil skje i praksis, er ennå usikkert og ikke besluttet.
Publisert
Sist oppdatert
Stortinget vedtok før jul at det skal innføres vrakpant for fritidsbåter på inntil 15 000 kroner per båt som blir levert til et godkjent retursted. Det ble også uttrykt at ordningen skal tre i kraft i løpet av første halvår 2017.
Men det kan være lettere sagt enn gjort.
Stortingsvedtaket innebærer at en rekke forutsetninger må være på plass før ordningen kan tre i kraft, og den vil kunne få flere konsekvenser. Mye er ennå uavklart. Det fremkommer i et brev Miljødirektoratet har skrevet til Klima- og miljødirektoratet. Saken vil bli behandlet på et innspillmøte 26. januar der en rekke instanser og organisasjoner er invitert til å delta.
– Det er ikke mulig per i dag å si om et system kan være på plass i løpet av første halvår 2017, skriver Miljødirektoratet.
Hvem eier båten?
Et av spørsmålene som reises, dreier seg om identifikasjon av båt og eier når den innleveres til sanering og hvordan vrakpanten skal utbetales.
• Er den som leverer båten den rette eieren?
• Er båten norsk, eller er den stjålet i utlandet og innlevert for å få vrakpanten?
Miljødirektoratet mener det vil være en betydelig risiko for misbruk av ordningen. De mener det må legges strenge legitimeringsbestemmelser til grunn for å få utbetalingen. Miljødirektoratet anbefaler primært at ordningen knyttes til et obligatorisk småbåtregister.
På den annen side må det også være tilstrekkelig med intensiver som gjør at båteiere leverer inn båtene til sanering, fremfor at de blir liggende og forurense på ulike måter.
Les også: KNBF vil ha vrakpant og offentlig register
Pluss minus 15 000 kroner?
Miljødirektoratets opprinnelige anbefaling var at vrakpantordningen skulle finansieres gjennom et årlig gebyr knyttet til småbåtregisteret. Stortingets budsjettvedtak innebærer imidlertid at vrakpant-ordningen skal finansieres over statsbudsjettet.
Det er også knyttet usikkerhet til hvordan beløpet «15 000 kroner» skal tolkes. Skal det være et fast beløp til hver båt, eller er det et gjennomsnitt på 15 000 kroner basert på en differensiering etter båtstørrelse. Store båter er mer komplekse å destruere enn små.
Det blir også stilt spørsmålstegn ved om det skal settes en nedre grense for båter som skal få vrakpant. Det er i brevet stilt spørsmålstegn ved om ikke båter som er kortere en 5,5 meter kan leveres som vanlig avfall til godkjente avfallsplasser – og ikke få pant.
Les også: Forvirring om vrakpant
Hvem kan ta imot båtene?
En annen forutsetning for at vrakpant-ordningen skal kunne tre i kraft i første halvår 2017, er at det faktisk finnes mottakssteder for dem. Ifølge brevet til Miljødirektoratet er Ecofiber Recycling i Stavanger det eneste behandlingsanlegget i Norge som har tillatelse til å behandle fritidsbåter. I tillegg fins det fire anlegg på Vestlandet som kan håndtere utrangerte, marine konstruksjoner.
– Disse kan trolig håndtere fritidsbåtene innenfor eksisterende tillatelser, skriver Miljødirektoratet.
Det er en rekke tillatelser i forhold til forurensningsloven, bestemmelser og godkjennelser som må etableres og på plass før man kan snakke om å ha etablert et mottaksapparat for fritidsbåter. Miljøstasjonene som skal ta imot båtene må også sikres en økonomi som gjør det mulig å utføre destrueringsarbeidet, som for store båter er komplekst.
Det skal også etableres et administrativt apparat knyttet til ordningen.
En langsiktig løsning?
I det hele tatt bærer brevet fra Miljødirektoratet preg av en stor grad av tvil om det vil være mulig å gjennomføre stortingsvedtaket i praksis så tidlig som Stortinget har ønsket – i løpet av første halvår 2017.
På den annen side er utrangerte båter et voksende problem, som ifølge Miljødirektoratet, vil tilta i styrke de neste ti-årene. Det skinner igjennom i brevet til Miljødirektoratet at de ønsker langsiktige løsninger, og ikke kjappe, forhastete tiltak.
