LAKK: Det er lakkering som tar mest av arbeidstiden i løpet av vinteren for Johan Christian Falchenberg.
LAKK: Det er lakkering som tar mest av arbeidstiden i løpet av vinteren for Johan Christian Falchenberg.
TEIP: Å maskere skikkelig med en god teip før lakkering er viktig.
TEIP: Å maskere skikkelig med en god teip før lakkering er viktig.
Lakk: Lakken kjøpes fra Italia.
Lakk: Lakken kjøpes fra Italia.
Pensel: Lakken rulles først på. Deretter blir den fordelt med en fordriver.
Pensel: Lakken rulles først på. Deretter blir den fordelt med en fordriver.
KANT: En stålplate brukes for å få nøyaktig sliping.
KANT: En stålplate brukes for å få nøyaktig sliping.
BORRELÅS: Slipepapir som fester til slipeklossene er å foretrekke.
BORRELÅS: Slipepapir som fester til slipeklossene er å foretrekke.
STØV: En klebrig klut brukes for å fjerne slipestøv.
STØV: En klebrig klut brukes for å fjerne slipestøv.
JOBB: Lister rundt skylight står på arbeidslisten. Sjekk tykkelsen på teakbordene under skylightet.
JOBB: Lister rundt skylight står på arbeidslisten. Sjekk tykkelsen på teakbordene under skylightet.

Slik lakkerer perfeksjonisten

Lakkering tar tid, men et vakkert resultat gir mye glede. Om vinteren legges grunnlaget for en glansfylt sommer.

Publisert Sist oppdatert

Johan Christian Falchenberg eier 10 mR «Rollo 4» fra 1937 som han har satt i original stand. Johan Anker-konstruksjonen er i dag en av verdens best bevarte 10-metere, og er en av få slike båter som er i privat eie og hvor eieren også gjør vedlikeholdsjobben selv.

– Det gjelder å ta alle små problemer før de blir store. Å eie en klassisk treseiler krever oppmerksomhet og kunnskap, sier Falchenberg, som ikke klager over jobben som må gjøres.

Det virker heller som om også vinterarbeidet er en del av kosen med det å ha en slik vakker båt.

 

Godt miljø på Blommenholm

At det i det hele tatt lar seg gjøre å holde en seilbåt på nesten 60 fot fra 1930-tallet, skyldes ikke minst et unikt miljø på Blommenholm i Bærum. Her er det samlet over 20 klassiske båter. Det gjør at svært mye kunnskap er samlet på et sted. Båteierne lærer teknikk av hverandre, og det har gjort kunnskapsnivået skyhøyt.

– Det er egentlig to miljøer. Jeg tilhørte miljøet ved Oslo Trebåtbyggeri som var i Slemmestad i Røyken. Vi flyttet til Blommenholm i Bærum i 2002 og tok med oss brakka. Selv om vi er samlet, er det én Slemmestad-brakke og én Blommenholm-brakke der, forklarer Falchenberg.

Det er på onsdager det skjer, hele vinteren igjennom. Da samles trebåteierne – egentlig for å jobbe, men mest for å prate.

– Det er hyggelig med onsdagskveldene, men man kommer ikke da for å få jobben gjort. Det er mest for å drikke kaffe.

Falchenberg beskrives av miljøet som litt reservert, og en som ikke bruker store ord, men det han får til er kunstverk som gir dyp respekt i miljøet.

På Blommenholm er det en snekkerbod med maskiner og det verktøyet som trengs for å holde en båt i orden. Her lukter det av teak og mahogni, og dersom sløyd var favorittfaget på skolen, er det en ekstra grunn til å skaffe seg en klassisk trebåt.

 

Kort vinter

Johan Christian Falchenberg bruker helst vinteren til å gå på ski.

– Jeg prøver å få gjort litt hele vinteren igjennom, men må nok innrømme at hvis det er skiføre i marka, prioriteres skiturer i helgene. I fjor var snøen borte før den store innsatsen startet.

Båteieren disponerer en plasthall som står permanent på Blommenholm. Der er det gode arbeidsforhold. Hallen har både et ventilasjons- og et fyringsanlegg. Lakkarbeid krever et gunstig klima for å bli bra. Derfor blir det ikke så mye jobbing i den mørkeste vintertiden. Det er i mars at innsatsen settes inn, og da blir det seks–åtte helger med jobbing, som oftest hele ettermiddagen – både lørdag og søndag i tillegg til noen kvelder i ukedagene.

Uten ekstraprosjekter er helgene i april nok for å få gjort tre- og lakkarbeidet. Det er en jobb som er en terapi i glans, estetisk nytelse og lukt.

– Jeg vil helst seile i ferien og gjøre vedlikeholdet utenom den beste tiden det er å være på sjøen, mener Falchenberg.

Kollegaene hans på Blommenholm beskriver ham som en energisk båteier; en som kommer sent om kvelden og jobber til langt ut på natten uten å kaste bort tiden.

 

Alltid noe på listen

Båteieren hadde flere punkter på arbeidslisten som hadde blitt skjøvet frem i tid. Han må lydisolere motoren. Den flyttet han da hele dekket ble skiftet i 2013-2014. Det gjenstår også noen lister og foringer rundt skylight og luker som må på plass for at båten skal bli 100 prosent, også under dekk.

Det han fikk gjort, var å endre cockpitbenkene slik at vannet drenerte skikkelig bort. Helningen ble feil da cockpiten ble bygd ved omlegging av dekket i forbindelse med at båten ble bygd tilbake til original stand med flush-dekk og rorkultstyring. «Rollo 4» ble omgjort til en turseiler med doghouse, rattstyring og ketchrigg på 1950-tallet, noe som ikke falt i smak hos Falchenberg. Han har tatt den tilbake til å bli en regattabåt, slik den var opprinnelig.

Pensel: Lakken rulles først på. Deretter blir den fordelt med en fordriver.
Pensel: Lakken rulles først på. Deretter blir den fordelt med en fordriver.

 

Føre var-prinsippet

Den fantastiske finishen til «Rollo 4» er et resultat av Falchenbergs kunnskap om lakk og trearbeid. 51-åringen vokste opp med familiens spissgatter før han kjøpte sin egen, klassiske båt som ung voksen. «Rollo 4» har han eid siden 1999, så det er blitt mange år med båthold.

– Lakken må mattslipes og lakkes selv om den fremdeles ser strøken ut. Da kreves det bare lett sliping og kun ett nytt strøk. Når den blir slitt, blir jobben langt mer omfattende, avslører Falchenberg.

Han går i gang med å slipe en mahogniflate som ser dønn strøken ut.

– Lakk flasser dersom det er fukt. Ikke ellers. Lakken slipper fordi det kommer fukt inn under den og inn i treverket. Om overflaten er perfekt og treverket under er friskt, vil ikke lakken flasse, sier Falchenberg, som alltid er føre var.

Han bruker fire–fem dager hver vinter kun til lakkarbeid.

 

Sliper støvfritt

– Mange bruker for grovt papir når lakken slipes, opplever Falchenberg.

Han sliper alt for hånd og bruker ikke hva som helst av sandpapir, men en spesiell slipeduk (Abranet) med porer på de store flatene. Denne duken settes på en kloss påmontert støvsuger som tar til seg slipestøvet. Godt lakkarbeid krever et støvfritt miljø. På mindre områder og krumme flater brukes et mykt sandpapir med skumgummi bakside, eventuelt en slipeduk. Det former seg fint etter de krumme overflatene og med lett hånd unngår man å slipe bort all lakk på kantene.

Fordi utgangspunktet er så bra, skal slipingen kun rense lakkoverflaten og skape feste for det nye laget. Fordi slipe­porene er så ekstremt små, holder det med ett lag lakk. Hvis man bruker papir med for grov korning blir det dype riper som lakken samler seg i. På toppene blir lakklaget veldig tynt og utsatt for slitasje.

Om bord i «Rollo 4» er det krevende overganger mellom lakkerte og ulakkerte flater. Her bruker eksperten en stålplate med slipepapiret pålimt med dobbelsidig teip, slik at det blir millimeternøyaktighet.

For å slipe inne i hjørner, bruker han en kloss med slipepapir festet med dobbeltsidig teip.

En del av slipejobben er å demontere deler. Noe tar han med hjem for lakk og finish.

 

TEIP: Å maskere skikkelig med en god teip før lakkering er viktig.
TEIP: Å maskere skikkelig med en god teip før lakkering er viktig.

Maskering tar tid

Å gjøre feil krever ekstra tid. Å maskere skikkelig før lakkeringen, er derfor vel anvendt tid. Bare det å teipe alle delene på dekket tar over en hel dag.

– Det er stor forskjell på maskeringsteip. Den må være lett å legge, beskytte skikkelig og være enkel å fjerne, forklarer Falchenberg.

En god teip gir skarpe kanter som forhindrer at lakk som kryper innunder den. En god teip kan også fjernes uten å sette spor. Han bruker en maskeringsteip fra 3M.

– Temperaturen i mars er godt egnet for lakkarbeid. Det er mulig å lakke helt ned til null grader. Når det er kaldt, flyter lakken bedre ut fordi den tørker tregere. Men det er en fordel å varme boksen til vanlig romtemperatur først. Jeg tynner alltid lakken litt for at den skal flyte bedre og for å unngå å legge for tykt på. På vertikale flater blir det fort sig dersom lakken er for tykk. Det er ikke noe hyggelig med «gardiner» langs cockpitkarmene.

Jobben må gjøres når det ikke dannes dugg om natten, slik det kan være om høsten. Dugg gjør lakken melkehvit.

 

Ekspert på lakk

– Alle har sine lakkfavoritter, jeg kjøper min lakk fra Italia, avslører Falchenberg.

Han har testet mange ulike typer og har endt opp med Clipper Lucida fra Stoppani. Det er en enkomponent polyuretan-type lakk som har god UV-beskyttelse og som gir en speilblank finish ved riktig påføring. Lakken tynnes ut med Diluente 277 tynner.

Støv ødelegger resultatet. Falchenberg støvsuger derfor først grundig, deretter brukes trykkluft til å blåse bort støvrester som alltid sitter igjen i kriker og kroker. Rett før det skal lakkeres brukes en egen klut for å rense området som skal lakkes før jobben starter. Kluten «Tack Cloth» fra Liberon er impregnert med et stoff som er klebrig og som fjerner alle løse partikler.

Mahognitreverket er beiset for å få den riktige fargen. Der treverket er blitt bleket, legges et strøk beis før lakkeringen. Beisen påføres med en klut. Jobben med beising tar omtrent en dag. Lakkeringen tar lengre tid.

Først rulles lakken på. Deretter benyttes en fordriver til å fjerne luftbobler og for å få overflaten til å flyte riktig ut. Han bruker en liten skumgummirulle til jobben.

– Fordriveren er avgjørende for et godt resultat. Likeledes hvordan fordriveren føres, forklarer eksperten.

Falchenberg forklarer også at det er viktig at utstyret renses skikkelig.

– Jeg bruker bare terpentin, ikke white spirit. Terpentinen fordamper ikke så fort og beholder penselens egenskaper mye bedre, forklarer eksperten.

Lakkeringsarbeidet er det som tar mest tid, men så blir også resultatet enestående.