Jomfruland: Ei sårbar, men vakker perle

Ikke bli skuffet når du kommer til Jomfruland, selv om det står to fyrer som møter deg, blir vi fortalt med glimt i øyet ved ankomst. Øya er kjent for sine to fyr, og er sammen med Portør siste utpost i Telemark før Sørlandet. Før Jomfruland var vi innom Stråholmen som hører til samme øygruppe, en idyllisk øy som ikke lenger har fastboende, men som fortsatt tar vare på kulturlandskapet med 60 nyansatte sauer som skal beite ned gresset.

Vi fant fort ut at når vi kommer til Tårnbrygga er det greit å komme enten tidlig på dagen eller på ettermiddagen når dagsgjestene begynner å trekke hjemover.

– Opprinnelig ble det i sin tid foreslått 100 plasser, men vi fant ut at det ville gi for stor belastning for øya. Så vi regulerte til 60. Men jeg er sikker på at vi kan telle 100 båter her når som helst. Og siden dette ble regulert på 90-tallet har båtene blitt dobbelt så store, sier Ivar Gundersen som vi har på akterdekket for en sommerprat. Vi har også besøk av Ruth Ellegård som bor på øya og  Maiken Ostermann som har hytte på øya.

Gundersen forteller videre at jordsmonnet på øya er ganske så ferskt, og veldig tynt.

– Det er nok å bare gjøre en sladd med sykkelen, og da kan det ta mange år før naturen har reparert skadene, forteller Gundersen. Jomfruland har i dag derfor flere områder som er regulert som naturreservat der man må vise ekstra hensyn til en vakker, men skjør øy.

Allerede til helgen arrangeres Jomfruland-dagene. Her blir det ange tevlinger, salg fra kaffe, jomfrulandsrittet, auksjon og mye mer. Dette er en  mangeårig tradisjon, og det er populært.

– Folk ringer meg og spør når vi har Jomfruland-dagene, fordi de legger opp ferieplanene, forteller Ruth Ellegård.

På Tårnbrygga, rettere sagt det gamle kystkulturhuset, blir det teater.  Maiken Ostermann startet opp med sommerteater for fem år siden.

Neste helg igjen arrangerer vi en festival som vi kaller verdens minste festival.

– Dette er i grunn teater for hele familien. Teateret er om insekter. Første gang var det om vepsen og flua som bor i en vinduskram. Det var gøy å skrive om insekter, så det har vi fortsatt med. I år er det om loppa og gresshoppa forteller Ostermann.

– Det er en humor som gjør at vi ler godt vi voksne også, sier Ellegård.

Se hele gårsdagens sending fra akterdekket: