Ønsker vern av norske skipsfunn

Riksantikvaren slår fast at den nye kulturmiljøloven bør gi omfattende vern til norske skipsfunn, fra første verdenskrig og frem til 1945.

Publisert

 Til lovforslaget uttrykker direktoratet sterk støtte til å frede alle skipsfunn opp til 1918, samt skip som gikk tapt under andre verdenskrig.

– Vi mener dette gir best beskyttelse for kulturhistoriske verdier. Forlis under begge verdenskrigene vil da omfattes av fredningen, sier fagdirektør Elisabeth Nordling hos Riksantikvaren i en pressemelding 23. februar 2026. Hun påpeker at en strengere grense til 1650 ville føre til at mange skipsfunn mister det vernet de alt har i dag.

Skipsvrak som tidskapsler

Skipsfunn gir unik innsikt i Norges økonomiske og kulturelle historie. Marinarkeolog Ivar Aarrestad beskriver et vrak som «et frosset øyeblikk i et lite samfunn», som lar forskere studere handel, skipsfart og dagligliv fra tiden skipet sank. Skipsfunn kan omfatte alt fra hele skip og skrog, til last og utstyr, både på sjø og land.

– Det er positivt at den nye loven gjør den kulturhistoriske verdien styrende for fredning, og ikke bare eierskapet, sier Aarrestad.

Riksantikvaren fremhever flere punkter i høringssvaret:

  • Skipsfunn bør være en egen kategori av kulturminner.

  • Forlisår, ikke byggeår, bør avgjøre fredningsgrensen.

  • Båter funnet på land bør også omfattes, ettersom landheving og tidligere fysiske tiltak har flyttet mange vrak opp fra sjø til land.