Inneholder kjøpslenker
Havneguiden loser oss trygt i havn
I 20 år har Jørn Engevik reist land og strand rundt for å lage havneguider. Nå har han tatt i bruk avansert teknologi for å kartlegge de «blå områdene» der offisielle kart ofte er upresise.
For mange båtfolk er Havneguiden selve bibelen når sommerruten skal planlegges. Jørn Engevik, mannen bak mange av disse bøkene, har i to tiår kartlagt norskekysten og farvann langt utenfor landets grenser. Men de siste tre årene har arbeidet tatt en ny, teknologisk vending. Ved hjelp av eget multibeam-ekolodd har han utført detaljmålinger helt inne ved land – i soner som Statens Kartverk ofte definerer som urent farvann.
Utfordrer de «blå områdene»
Når Sjøkartverket måler, fokuserer de primært på de store farledene. Når de nærmer seg land, blir områdene gjerne «blået ut» på kartet som et tegn på at her er det grunt eller uoversiktlig.
– Sjøkartverket er ofte for defensive. De sier at et område er farlig og markerer det blått, forklarer Engevik.
Gjennom sitt nye prosjekt har han klart å «hvitvaske» store områder ved å dokumentere faktiske dybder. Der de offisielle kartene viser fare, kan Engevik nå vise at det er mer enn to meter dypt og dermed trygt for de fleste. De nye kartene i Havneguiden inkluderer nå både tometers og tremeters koter, samt piler som indikerer gode plasser for å ligge «longside». For å skille mellom seil- og motorbåter brukes røde og blå streker for å angi dybdeforholdene inn mot land.
Bestill Havneguiden for ditt aktuelle farvann her
En risikabel jobb
Arbeidet med å finne disse skjulte perlene er ikke ufarlig. For å kartlegge områder som tidligere har vært hvite flekker på kartet, må Engevik navigere i svært grunt farvann. Han benytter et såkalt «forward looking» ekolodd for å unngå grunnstøtinger, men selv ikke det er en garanti.
– Det har gått med fire slike ekolodd på de tre årene, innrømmer han.
Når man beveger seg i de blå sonene på offisielle kart, er det «eyeball navigation» som gjelder – man må rett og slett se ned over ripa. Engevik understreker likevel at man aldri må gamble hvis et offisielt kart markerer en grunne; hans mål er å finne de trygge veiene der kartet i dag mangler informasjon.
Bla i den nye Havneguiden for farvannet fra Svinesund til Langesund her.
Digitalisering og endret båtkultur
Parallelt med den tekniske kartleggingen, ser Engevik en stor endring i hvordan norske havner drives. Naturhavnene blir mer tilrettelagte med bolter, bøyer og toaletter. I gjestehavnene er det digitaliseringen som dominerer, med inntoget av tjenester for forhåndsbooking som Docspot, GoMarina og Havneweb.
– Det blir litt som Easy Park for bil. Noen plasser kan forhåndsbestilles, mens andre er frie for de som må søke havn på grunn av vær eller andre årsaker, sier Engevik.
Han ser også en positiv trend i båtforeninger, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge, der private plasser digitaliseres slik at gjester kan se hvilke plasser som er ledige og betale via Vipps.
Fremtidens båtfolk krever enkelhet
Engevik tror båtlivet må bli enda mer tilrettelagt for å overleve i møte med nye generasjoner. Der den eldre garden brukte hele ferien i båt, velger de yngre kanskje én uke på sjøen og én uke i Syden.
– Det må bli enklere og enklere. Vi ser at behovet for «autodocking» og mer tilrettelegging øker. Mange velger også bobil fordi det oppleves som enklere enn båt, påpeker han.
Likevel er han ikke i tvil om hva som er det unike med båtlivet: følelsen av å komme i havn og nærheten til naturen. Med verdens nest lengste kystlinje ligger alt til rette for store opplevelser, enten man søker ensomheten på Svenner eller folkelivet i Smögen.
Selv skal havneeksperten bruke sommeren på å nyte kysten på tokt. Turen går med motorbåt fra Lofoten, via Helgelandskysten, og hele veien hjem til Sandefjord.
Bestill Havneguiden for ditt aktuelle farvann her
.
