Båtmagasinets sommertokt

Hobbydykkere solgte hodeskaller fra tragisk forlis

MS «Rigel» ble senket med 2500 mann ved Rosøya på Helgelandskysten. Først da dykkere begynte å selge hodeskaller til europeiske samlere, tømte myndighetene vraket på på 70-tallet.

Publisert Sist oppdatert

Rosøya, Helgelandskysten

En av Norgeshistoriens største tragedier, er historien som ingen har ønsket å fortelle, og som nesten ble borte med 2500 mann i dypet for 77 år siden.

27.november 1944 var fangeskipet «Rigel» på tur sørover langs Helgelandskysten, trolig med rundt 2800 mennesker ombord, i følge med MS «Korsnes», som gikk uten last. Skipene ble oppdaget av britiske fly som rekognoserte fra hangarskipet HMS «Implacable» vest for Alstahaug.

«Rigel» hadde tysk kaptein og tysk mannskap. Bortsett fra åtte nordmenn og 95 tyske desertører, bestod transporten av russiske og serbiske fanger. De var alle stuet sammen i lastrommene under umenneskelige forhold, og skulle fraktes til Trondheim for videre transport til tyske fangeleire. Gode kilder anslår at ca 2800 mann befant seg om bord novemberdagen i 1944.

Bombefly

HMS «Implacable» sendte jagerfly og bombefly på vingene. Både «Rigel» og «Korsnes» ble satt i brann. Trappen opp fra lasterommet var laget av treverk og tok fyr under bombingen. Det anslås at 2500 mennesker omkom ved Rosøya den dagen. Til sammenligning omkom ca 1500 mennesker da MS «Titanic» gikk ned 31 år tidligere.

Båtmagasinet har fått med forfatter og pensjonert historielærer Trond Carlsen ut til minnesmerket for forliset på Rosøya vest for Tjøtta. Han skriver nå sin andre bok om forliset. Her forteller han om hvordan «Rigel» ble liggende med baugen opp på stranden på Rosøya

BOMBET: Mer enn 2500 mennesker omkom da britiske styrker bombet fangetransportskipet «Rigel». Foto: Imperial War Museum, London.

Historien var ukjent for historielæreren inntil 50 års markeringen av krigens slutt i 1995, da elevene skulle intervjue lokalbefolkningen om opplevelsene under krigen, og historien om «Rigel» kom opp. Da hadde myndighetene tømt skipet for døde, og sprengt restene av vraket et par tiår tidligere. Ifølge Carlsen var bakgrunnen at hobbydykkere hentet opp hodeskaller som ble solgt til samlere over hele Europa.

Da vi besøker Rosøya titter sola frem mellom skyene og lyser opp grønnkledde øyer og snødekte fjell i en naturskjønnhet med slående kontrast til lidelsene som utspant seg her en mørk og kald novemberdag for 77 år siden.

Ydmykelse

Carlsen har ingen god forklaring på hvorfor tragedien er så lite kjent i Norge. Avisene skrev ikke et ord om hendelsen i 1944, antagelig fordi tyskerne opplevde tapet som en ydmykelse, og de sensurerte på den tiden nyhetsmediene i landet. Norske og engelske myndigheter var heller ikke interesserte i å fortelle om sin rolle i denne lite ærerike massakren av 2500 mennesker. De fleste falne var dessuten russere, og straks etter andre verdenskrig startet den kalde krigen, hvor myndighetene forsøkte å gjemme unna russiske falne i en felles massegrav på Tjøtta til minst mulig oppmerksomhet. Her ligger i dag nær 8000 russere som døde i Norge under andre verdenskrig.

Hør Carlsen fortelle om det forferdelige forliset på video her.