Møte med hval mellom Shetland og Færøyene

Etter å ha opplevd Shetland med sin vakre natur og hyggelige mennesker økte utålmodigheten etter å komme oss til Færøyene. Vi har blitt tipset av noen seilere om siden windyty.com . Den viser seg å være en god visuell måte å se vindforholdene i de områdene man måtte ønske. Det er også med en viss stolthet at vi så værmeldingene som legges ut av havnekontoret i Lerwick er norske YR sine. Så sammen med Windyty, YR og etter å ha lastet ned de siste GRIB-filene, sjekket vi værmeldingen for tusen og n't gang. Beslutning ble tatt, vi legger ut fra havn mandag formiddag med kurs for Torshavn på Færøyene.

Som mange sikkert allerede har skjønt har vi en forkjærlighet for konseptet RIB, men noen utfordringer er det knyttet til denne båttypen. Det ene er det mest åpenbare, nemlig mangelen på komfort. Det er også en til, og det er at den er sårbar for lavt lufttrykk. Om man ikke passer på lufttrykket og kjører langt og fort kan duken delaminere av alle vibrasjonene som oppstår. Derfor må pongtongene, altså gummipølsa, være godt nok pumpet opp til enhver tid.

Før vi legger ut sjekker vi  spesielt følgende:

• Oljenivå motorer
• Fulle drivstofftanker
• Vannutskillere
• Hekken rundt motorfestene, 500 hk skal tåles av 1m² stor hekkplate!
• Lensepumpen i kjølsvinet
• Og så sjekkes lufttrykket i pongtongen. Her lagde skipselektrikeren fra El-Experten i Egersund en plugg and play løsning med elektrisk luftpumpe. Så nå er fotpumpen bare med som ekstrautstyr. Som tidligere nevt har vi også fått hjelp fra Ribwork i Larvik og forsterket bakre del av pongtongene. Dette er den delen som er mest utsatt for gjenstander du treffer i vannet.

Nok om båten, vi legger ut fra havn og blir vinket farvel av noen seilere på brygga. Før vi kommer ut i åpent hav har vi en seilas gjennom "skjærgården" i Shetland. Det slår oss hvor lite lystbåter det er her. Yrkesbåter ser vi noen av men ellers er vi ganske alene.

Følg trackingen og få siste oppdatering fra RIB-turen

Ved det som står anmerket som en marina på kartet og som også er siste havn før storhavet legger vi til. Her gjøres en siste sjekk med kart og værdata, og vi tar på oss mer klær. Det kommer til å bli mange timer i båten denne dagen. Mens vi satt i båten og kledde på oss hørte vi en stemme fra en mann på brygga. Who is the skipper on this boat? Det viste seg å ikke medføre riktighet at det var en marina, men kun kaianlegg for slepebåter i tilknytning til et oljeraffineri vi hadde passert. Han smilte da han skjønte at de to mennene som ankom i en rask rib ikke var potensielle terrorister eller industrispioner, men bare to gale og kalde nordmenn på tur!

Da vi kom ut i åpent farvann var det rotete sjø, men antok at det ville roe seg nå vi kom lenger vekk fra land. Vi kom definitivt lenger vekk fra land, men det roet seg ikke før vi kom i le av Færøyene siste 20 minuttene. Båten takler ganske mye sjø, men det blir utrolig slitsomt når farten er stor. Det banker og slår så jekslene skrangler i overkjeven. Hver bølgerytme har en passe fart for skroget, og i dag sa båten tydelig i fra at 18-23 knop var tilstrekkelig. Da øker tiden på havet betraktelig men været forøvrig var bra så vi var ved godt mot.

På en seilbåt er det stadig noe aktivitet, mens vi kunn skal passe på å holde kursen og avpasse farten. Når vi sitter slik time etter time og lar lårmusklene virke som støtdempere kommer man inn en slags rolig sinnstilstand. Skipperen ser på de to kartplotterne og jeg tar meg i å tenke på hvilket paradoks vi forbrukere og båteiere står ovenfor. På den ene siden vil vi ha utstyret så billig som mulig, samtidig som vi ønsker hjelp og trygghet om noe oppstår. La oss være redelige å erkjenne at service er ikke noe du får gratis! Service er mennesker som har brukt tid på skaffe seg kunnskap som de så igjen skal kommunisere til kunder som ofte ikke har den samme kunnskapen. Hvorfor tror vi at det ikke skal koste noe? Nå har skipperen blitt 55 år og har endelig lært at for meg er det bedre med færre ting, men ting som virker når du mest trenger det, og ting du kan få service på når du mest trenger det!

Få steder er vel det viktigere enn i båten, har hatt noen motorstopp med bil gjennom et langt liv, men kan vanskelig kalle det dramatisk. I en båt derimot stiller det seg straks litt annerledes! Om alle båteiere handler pappesker over nett, men ingen importør kan hjelpe forhandler eller kunde når noe ikke virker, ja så får vi ta skylden for det selv.

VIDEO: Far og sønn om turen

Brått blir jeg revet ut av denne moderne forbrukerfilosofi, en alarm kimer og vi ser på instrumentene og hverandre i noen millisekunder før vi kjenner igjen lyden. Det er noen som kaller oss opp direkte på vhf'en. Vi svarer på anropet og det er skipperen på det norske skipet på Ramform Explorer. Skippern ville gjøre oss oppmerksom på at han trakk 5 nm med seismiske kabler. Vi legger om kursen og går godt syd for slepet. Ramford Explorer takker oss for samarbeidet, og ønsker oss god tur videre på vår vei til Torshavn. Etter en stund tar Alexander fram iPhonen sin og hører på musikk mens Andreas henfaller til mer filosofering. Denne gangen over hva de måtte ha tenkt og følt de første nordmennene som dro i viking. Reiste ut på en farefull ferd basert på rykter om at noen hadde sett land der ute i vest! De siste årene har jeg lest mye om vikingkulturen og blitt fascinert over hvor mye den har preget oss helt frem til i dag. Dette er noe av det jeg virkelig liker med lange båtturer, tid til å fullføre en tanke, la de lange tankene surre fritt i hodetsamtidig som man skuer utover evigheten og horisonten, den samme som vikingene så for tusen år siden.

Les første reisebrev fra ekspedisjonen

Les andre reisebrev fra ekspedisjonen

Men ikke denne gangen heller skulle jeg få sitte med tankene mine. Hjernen skriker alarm, men jeg verken ser eller hører noe uvanlig. Alexander sitter å noterer kurs og posisjon, noe han gjør hver halvtime, mens musikken fyller ørene hans. Dette har jeg opplevd før at øynene har registrert noe uvanlig og satt hjernen i beredskap. Da har det vært en fargeforandring i vannet eller brytninger i bølgene som forteller om grunt vann eller noe som flyter i vannet. Instinktivt river jeg motorene i fri og speider. Da ser jeg det rett på nordsiden av båten, hval. Det viser seg å være en flokk grindehvaler, og de kommer fossende mot oss! Alexander river av seg ørepluggene og finner frem kamera og i noen minutter har vi hval rundt oss på alle kanter. Og i ytterkant av hvalflokken ser vi gulflankedelfiner! De høster frukter av hvalenes fangst. Med ett blir naturen så overveldende sterk, der står vi en åpen båt på fem kvadratmeter og bare en 50 cm gummipølse mellom oss havets ukronede konger. De gir et skue av synkronsvømming, perfekt tilpasset havet, og nesten med en menneskelig verdighet beveger de seg rundt oss på alle kanter. Så med ett er de borte, vi ser de i det fjerne men vi vil ikke følge etter og legger oss på kurs mot Færøyene igjen.

De neste timene ser vi ikke en båt verken i horisonten eller på AISen. Først når vi ser konturene av land dukker det opp noen fiskebåter. Rart å se land, men fortsatt ha snaue to timer før vi er fremme. Innseilingen til Torshavn blir beveget, vi seiler rett inn i en solnedgang som setter oss i sakral stemning, bare så usigelig vakkert!

I Thorshavn er det fullt men vi oppdager en sprekk mellom to større cabincruisere og sniker oss sakte inn. På brygga står hyggelige mennesker og ønsker oss velkommen til Færøyene. De har fulgt med på trackeren vi har i båten og ville ta i mot oss. RIB-en blir betraktet som en stor fender der den ligger skviset inn mellom de stotre båtene. En hyggelig seiler byr på ankerdram, men vi takker høflig nei siden klokken er blitt mange og vi håper å finne et hotell, så vi slipper å ligge under presenning i havna. En dusj, en hamburger og to øl senere besvimer vi i gode hotellsenger. Nå skal vi unne oss noen dager på å bli kjent med Færøyene!

Følg trackingen og få siste oppdatering fra RIB-turen