Lengre tid frakoblet gir mer avkobling

Stadig flere nye båter leveres med integrerte solcellepaneler, men kreativiteten i valg av løsninger er stor – fra rimelige rammepaneler som henges på rekka, flate paneler som monteres på dekk eller tak, eller sammenleggbare paneler. Hva bør du egentlig velge?

Sjekk normalforbruk

– Man bør starte med å finne ut hvor lenge båten kan ligge med normalforbruk uten at du trenger å lade batteribanken, sier Ketil Svennberg Jakobsen i Seatronic.

– Med det som utgangspunkt kan du lett finne ut hvor mye for eksempel et solcellepanel på 100 W kan forlenge oppholdet uten å måtte starte motoren eller søke mot en gjestehavn.

– En typisk familiebåt rundt 30 fot med ett eller to kjøleskap i drift, litt bruk av lys og lading av diverse iPader og så videre, kommer lett opp i et forbruk på 80-100 Ah i døgnet. Bare et kjøleskap har rundt regnet et forbruk på 25-30 Ah i døgnet, og en fryseboks vil anslagsvis kreve det dobbelte. Har man begge deler i gang vil det bare der forsvinne snaut 100 Ah i løpet av 24 timer. På ekstra varme dager så vil kjøleskapet dessuten gå nesten hele tiden, og da øker strømforbruket fort med minst femti prosent, sier Svennberg Jakobsen.

Utregning (eksempel)

Ta utgangspunkt i effekten angitt i Watt (W) på den såkalte forbrukeren (apparatet som bruker strøm) og multipliser dette tallet med timeantallet de er i bruk per døgn. Da får du forbruket i Wh per døgn.

Daglig forbrukt batterilading:

1580 Wh/12 V = cirka 132 Ah

Ut ifra dette eksempelet vil en båt med en 400 Ah bly/syre-batteribank (hvor cirka 50 prosent av den installerte batterikapasiteten står til rådighet) kunne ligge i snaut to døgn før man må lade.

I eksemplet ovenfor vil med andre ord et solcellepanel som leverer 50 Ah per døgn bidra til å redusere netto forbruk fra cirka 130 Ah til cirka 80 Ah per døgn.

Optimal vinkel

Et 100 W solcellepanel kan du regne med å få 25–30 Ah ut av i løpet av et døgn. Med et sammenleggbart panel som kan flyttes slik at det hele tiden har en optimal vinkel mot sola, vil kunne gi 40-50 prosent mer effekt enn et fastmontert panel, altså cirka 50 Ah per døgn.

Ketil Svennberg Jakobsen forteller at han under en test i fjor med 220 W panel portabelt panel i løpet av et døgn klarte å få inn 1000 W eller 100 Ah, og da dekker man de fleste behov om sommeren.

Ikke full utnyttelse

– Det er viktig å være klar over at man ikke får utnyttet panelet 100 prosent gjennom hele døgnet. Et panel har anslagsvis en effektivitetsgrad på rundt 20 prosent, og det har stor betydning hvordan det er montert. Det er få båter som har mulighet til å plassere panelet slik at det har en optimal vinkel gjennom hele døgnet, og selv en fast skygge over panelene, for eksempel fra en radarantenne, vil fort kunne redusere effekten vesentlig.

– Hvis du har et 100 W panel så begynner du å komme i nærheten av å kunne drifte et kjøleskap på en vanlig, norsk sommerdag. Vær imidlertid klar over at på svært varme dager vil kompressoren gå vesentlig flere timer og da vil 100 W fort bli for lite til å kunne drifte kjøleskapet, forklarer Svennberg Jakobsen.

Solcellepanelet kan sammenlignes med en «rekkevideforlenger» som fyller på med strøm på batteribanken slik at nettoforbruket blir lavere enn om du hadde ligget kun med forbruk og helt uten lading. Har du en batteribank med liten kapasitet (få Ah, eksempelvis 100 Ah), trenger du et større panel for å kompensere for forbruket gjennom døgnet enn om du har en batteribank med stor kapasitet (høyt antall Ah, eksempelvis 400 Ah). Tilførselen av lading vil ikke nødvendigvis gjøre båten helt uavhengig av lading fra landstrøm eller generator, men vil øke den tilgjengelige tiden i fred og ro «off grid».

– På et tidspunkt, gjerne etter tre-fire dager, må jo man tømme septiktanken og kanskje fylle vann, og med en riktig dimensjonert batteribank i kombinasjon med et solcellepanel er det fullt mulig å ha en kapasitet som gjør at man er uavhengig av lading mellom hver gang man må ut å kjøre i andre ærend, mener Ketil på Seatronic.

Dette trenger du:

1. Et solcellepanel – sammenleggbart, eller flatt panel. Fordelen med det sammenleggbare er at du kan vinkle det mot sola og ta det frem ved behov. Enklere montering.

2. En regulator, fortrinnsvis med MPPT-teknologi som sørger for optimal strømdistribusjon og lagring. Kjøp gjerne en som har en app som gjør det mulig å se live hvor mye strøm (A) panelet gir. Appen har også historikk som gir en god forståelse av optimal bruk. Ved å vinkle det et sammenleggbart panel mot sola kan du få 45–50 prosent mer effekt enn om du lar det ligge flatt på dekket.

3. Batteri. Det er forskjell på om du har blybatteri eller litiumbatteri. Litiumbatterier tar imot lading raskere noe som gjør solcellepanel ekstra gunstig i kombinasjon med litiumbatterier, men solceller kan kombineres medalle typer batteri (bly/syre, gel eller AGM). Et batteri som tåler dyputlading og mange ladesykluser er å foretrekke. Husk å velge en regulator som klarer alle typer batterikjemi.

Prisen på et flatt rammepanel starter på rundt 1000 kroner. Et 100 W sammenleggbart koster fra cirka 3500 kroner. Og så får du en regulator med blåtann fra rundt 1300 kroner.

Brann i åtte tonns litium batteri

Skipet ble i 2012 det første solcelledrevne fartøyet til å seile jorden rundt, sist uke tok batteribanken fyr utenfor India - fortsatt uvisst hvordan skipets tilstand er.

Pluss

Bruk sola til strøm

Nå er solcellepanelene blitt billige og effektive. Vi har testet paneler fra forskjellige produsenter.

Pluss

Seiler på solstråler

Mange mener at elbåter er fremtiden, men hva gjør du om det ikke er strøm på brygga? Løsningen er utviklet og vi har testet.

Pluss

Strøm ombord: Hva er det beste batterivalget?

Brukere og leverandører er samstemte. Det lønner seg å velge dyrt og bra. Vi har samlet fakta om moderne batteriteknologi for båt.