Dømt for hekkbølger

Onsdag 26. juli 2006 kl. 14.45 i Tromøysund v/ Nymo i Arendal førte han en  Sea King 38 fot båt med to Mercruiser Titronic 320 hk uten å utvise tilstrekkelig forsiktighet og uten å avpasse farten da han kjørte inn i den smalere delen av Tromøysund, slik at flere båtførere ble forstyrret av bølgeslagene og måtte stanse for å styre mot bølgene, og flere passasjerer i møtende båter måtte holde seg fast for ikke å falle.   

BÅTFØRER 2, er ved forelegg utferdiget av Agder Politidistrikt den 19. september 2006 satt under tiltale ved Aust-Agder tingrett for overtredelse av:

Havneloven § 28, jf. § 6, jf. forskrift av 19.06.2003 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 2 for å ha ført fartøy uten å vise tilstrekkelig forsiktighet, og avpasset farten etter fartøyets størrelse, konstruksjon, manøvreringsevne og farvannsforholdene, slik at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstod skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, badende eller omgivelsene forøvrig   

Grunnlag:   

Onsdag 26. juli 2006 kl. 14.45 i Tromøysund v/ Nymo i Arendal førte han en Sun 33 båt med en Volvo D6, 310 hk motor uten å utvise tilstrekkelig forsiktighet og uten å avpasse farten da han kjørte inn i den smalere delen av Tromøysund, slik at flere båtførere ble forstyrret av bølgeslagene og måtte stanse for å styre mot bølgene, og flere passasjerer i møtende båter måtte holde seg fast for ikke å falle.    

BÅTFØRER 3, er ved forelegg utferdiget av Agder politidistrikt, Arendal den 19. september 2006 satt under tiltale ved Aust-Agder tingrett for overtredelse av:

Havneloven § 28, jf. § 6, jf. forskrift av 19.06.2003 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 2 for å ha ført fartøy uten å vise tilstrekkelig forsiktighet, og avpasset farten etter fartøyets størrelse, konstruksjon, manøvreringsevne og farvannsforholdene, slik at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstod skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, badende eller omgivelsene forøvrig   

Grunnlag:   

Onsdag 26. juli 2006 kl. 14.45 i Tromøysund ved Nymo / Eydehavn i Arendal førte han en Sun 33 båt med en Volvo D6, 310 hk uten å utvise tilstrekkelig forsiktighet og uten å avpasse farten da han kjørte inn i den smalere delen av Tromøysund, slik at flere båtførere ble forstyrret av bølgeslagene og måtte stanse for å styre mot bølgene, og flere passasjerer i møtende båter måtte holde seg fast for ikke å falle.   

Foreleggene mot de tre tiltalte er ikke blitt vedtatt, og saken ble oversendt Aust-Agder tingrett, hvor den ble mottatt 24. oktober 2006. Forleggene trer i stedet for tiltalebeslutninger mot de tiltalte, jf. straffeprosessloven § 268.

Hovedforhandling ble holdt 8. januar 2007. Retten var satt med sjøkyndige meddommere.

De tiltalte møtte uten forsvarere, og erkjente seg ikke skyldige. De var alle tre villige til å avgi forklaring for retten.

Retten mottok forklaring fra ett vitne, og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aktor nedla påstand om at hver av de tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningene til bøter store kr 3 500, subsidiært fengsel i 7 dager, samt at hver av de tiltalte idømmes saksomkostninger etter rettens skjønn.

De tiltalte nedla påstand om at de må frifinnes, og at de ikke ilegges saksomkostninger.

Rettens bemerkninger:

I.    SKYLDSPØRSMÅLET

Retten legger på bakgrunn bevisførselen følgende til grunn som bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil:

Tiltalte, BÅTFØRER 3, og tiltalte, BÅTFØRER 2, har hver sin Sun 33 båt med Volvo D6, 310 hk motor. Tiltalte, BÅTFØRER 1, har en Sea King 38 fot båt med to Mercruiser Titronic 320 hk motorer. Alle de tre tiltalte har ført fritidsbåt i mange år og karakteriserer seg selv som svært "båtvante".

Onsdag 26. juli 2006 var de tre tiltalte på vei i hver sin båt fra Tvedestrand og til Kristiansand. De tiltaltes familier var med i båtene. Det er ubestridt at det var de tre tiltalte som førte båtene. De førte båtene den indre leia fra Tvedestand og kom ut i Tromøysund like ved Garta. Ved innseilingen i Tromøysund økte de tiltalte hastigheten på båtene slik at de alle tre kom opp i plan. De la seg etter hverandre; BÅTFØRER 3 først, deretter BÅTFØRER 1 og til slutt BÅTFØRER 2, og kjørte videre i Tromøysund.

Politibetjent Torbjørn Trommestad, som har forklart seg for retten, var på samme tid i en 31-fots politibåten tilhørende Agder politidistrikt sammen med skipper, Ulf Gundersen. Der hvor de tiltalte kjørte ut i Tromøysund fra den indre leia observerte Trommestad båtene og at de tiltalte økte hastigheten og la seg i plan. Trommestad har forklart for retten at han på dette tidspunktet ikke så noen grunn til å gripe inn overfor hastighetsøkningen, da dette så ut til å forløpe greit i forhold til den øvrige trafikk og i forhold til at Tromøysund akkurat her er forholdsvis bredt. Politibåten kjørte imidlertid etter de tre og Trommestad observerte båtene i kikkert fra ca. 200 meters avstand. 

De tiltalte har gitt ulike forklaringer om hvor høy hastighet de holdt etter at de la seg i plan, men de har alle tre forklart at de kjørte i samme hastighet. BÅTFØRER 3 som lå først av de tre forklarte for retten han kjørte i ca. 20 knop. BÅTFØRER 1 forklarte at han er usikker på hvor høy hastighet han holdt, men fastholdt at han kjørte i plan og at båten hans slipper hekkbølgen på ca. 11-12 knop. BÅTFØRER 2, som lå sist av de tre, oppga at det er mulig at de kjørte i 15-16 knop. Politibetjent Trommestad hevdet i retten at han vil anta som helt sikkert at alle de tiltalte kjørte i over 15 knops hastighet.

På spørsmål fra aktor på hvilken fartsbegrensning som gjelder i Tromøysund forklarte Trommestad for retten at man kan kjøre sikker fart i Tromøysund. I forhold til de fartsbegrensinger som gjelder for båtferdsel i det aktuelle området, viser retten imidlertid til at høyeste tillate hastighet i Tromøysund er 12 knop, jf. forskrift om fartsbegrensning for fartøy i Arendal havnedistrikt, sjøkart nr. 7, Arendal kommune, Aust-Agder, § 2 annet ledd. Innenfor en avstand av 100 meter fra land er største tillate hastighet 5 knop, jf. forskriften § 1. Tiltalen omfatter imidlertid ikke overtredelse av gjeldende bestemmelser om fartsbegrensning, og retten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette.

Det avgjørende for retten blir etter dette om de tre tiltalte forsettelig, eller uaktsomt, førte båtene uten å vise tilstrekkelig forsiktighet og uten å avpasse farten, slik at det ved bølgeslag eller på annen måte oppstod skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, badende eller omgivelsene for øvrig, jf. § 2 i forskriften om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø. Det er kombinasjonen av valgt hastighet, konsekvensene for øvrige båtførere, de bølgene som de tiltaltes kjøring medførte, og den risiko for fare som oppstod, som er avgjørende momenter i vurderingen av hvorvidt de har opptrådt i strid med denne bestemmelsen. Både forsettelig og uaktsom overtredelse er omfattet. Når det gjelder den aktsomhetsnormen som må legges til grunn i slike saker, bemerkes at både bevisst uforsiktighet eller likegyldighet, samt uoppmerksomhet og tankeløshet rammes. Det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. I den grad det foreligger handlingsalternativer vil dette være av betydning for den endelige bedømmelsen.

Alle de tre tiltalte har forklart for retten at de hevder at de kjørte forsvarlig ut i fra forholdene, og vist til at for båter av denne størrelsen vil det medføre mindre bølger ved at man kjører i plan enn ved at man kjører med lavere hastighet. De har videre fastholdt at øvrige båter i området ikke fikk større problemer med bølger etter dem, enn hva som er vanlig.

Retten fester ikke lit til de tiltaltes forklaring om at deres kjøring ikke medførte problemer for øvrig båttrafikk, og viser i den forbindelse til forklaringen til politibetjent Trommestad. Trommestad kom kjørende i politibåten etter de tre tiltalte, og han hadde både tid og anledning til å observere konsekvensene av de tiltaltes kjøring, noe som også resulterte i at han besluttet å stanse dem. I følge Trommestad medførte kjøringen til de tre tiltalte betydelige problemer for øvrige båter. Dette særlig i området ved Eydehavn hvor sundet er smalt og hvor det er bebyggelse på begge sider, mange fortøyde båter langs land og mye trafikk av båter. I denne delen av sundet er det også kryssende trafikk av båter.

Politibetjent Trommestad forklarte videre at de tre tiltalte, i motsetning til de øvrige båtene i området, ikke kunne holde stø kurs, men måtte manøvrere båtene fra side til side i sundet på grunn av møtende båter og båter som de tok igjen og passerte. Ved det smaleste punktet, ved Eydehavn, kjørte båtene fortsatt i plan og ga ikke tegn til å redusere farten. De lagde store bølger og han observerte at det ble veldig urolig sjø, noe som fikk konsekvenser for den øvrige båttrafikken. Han observerte blant annet et eldre ektepar i en jolle på 14-15 fot, som ble passert av de tre tiltalte. De tiltaltes kjøring resulterte i at den eldre damen på midthofta deiste i dørken, og mannen som satt bak henne og forsøkte å føre jolla opp mot bølgene, satt og hyttet med neven etter dem. Trommestad observerte også mange andre mindre båter som fikk problemer, at flere passasjerer i møtende båter måtte holde seg fast for ikke å falle og båtførere som reagerte voldsomt på de tiltaltes kjøring. Politibåten måtte kjøre ut i bølgene deres for å ta dem igjen og bølgene etter dem var da så store at de slo opp slik at vannet traff ham og Gundersen som stod på flybridgen på den 31-fots politibåten. Trommestad karakteriserte kjøringen som "den mest hensynsløse kjøringen jeg så i fjor sommer".

Retten legger til grunn at moderne fritidsbåter av denne typen og denne størrelsen skaper store hekkbølger hvis de ikke føres med varsomhet. Det å føre fritidsbåter av den størrelse som de tre tiltalte var førere av forutsetter derfor en ekstra oppmerksomhet, og retten finner at de tre tiltalte ikke var tilstrekkelig oppmerksomme på de konsekvenser, herunder de farer for skade, som deres kjøring medførte for omgivelsene. Slik retten ser det, hadde de tiltalte handlingsalternativer idet de for det første kunne valgt å kjøre utenom Tromøysund. For det andre kunne de tiltalte valgt å ha redusere hastigheten betraktelig, noe som ville gjort det enklere for de øvrige båtførere å navigere og manøvrere sine båter i forhold til de tre tiltalte, og da særlig der hvor sundet var smalest.

Retten finner at det på denne bakgrunn er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at de tre tiltalte ikke utviste tilstrekkelig forsiktighet og avpasset farten til forholdene slik at det ved bølger og på annen måte oppstod fare for skade for andre og omgivelsene forøvrig. Samtlige av de tre tiltalte blir etter dette å dømme for uaktsom overtredelse av havneloven § 28, jf. § 6, jf. forskrift av 19. juni 2003 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 2.

II.    STRAFFESPØRSMÅLET

I forhold til straffutmålingen legger retten til grunn at den uaktsomhet som er utvist, ikke er grov. Retten viser imidlertid til at bruk av båt på sjøen innebærer betydelig risiko hvis båtførere oppfører seg klanderverdig. Retten legger til grunn at båtene ble ført i plan i et sterkt trafikkert, og på visse steder smalt, sund i sommerferien med påregnelig småbåttrafikk, hvilket krever stor grad av årvåkenhet. De tiltaltes kjøring representerte et farepotensiale. I skjerpende retning har retten derfor lagt vekt på at allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende for å opprettholde trafikksikkerheten til sjøs. Ingen som ferdes på sjøen er fritatt for ansvar uansett fartøystype, størrelse, og øvrige omstendigheter.

I forhold til utmålingen av botens størrelse finner retten at den kan reduseres noe i forhold til påtalemyndighetens forslag hva gjelder samtlige av de tre tiltalte. Retten viser i den forbindelse til avgjørelse fra Agder lagmannsrett av 8. februar 2006, LA-2005-135093, hvor den tiltaltes anke over Aust-Agders tingretts avgjørelse ikke førte frem. Lagmannsretten fastsatte i avgjørelsen straffen for tiltalte for uaktsomt å ha navigert slik at hans 24 fots båt kjørte på en holme, noe som medførte skade på personer og på båt, samt for å ha kjørt båten i for stor hastighet, til en bot på kr 5 000, subsidiært 8 dager fengsel. Sammenlignet med nærværende sak, må ovennevnte sak anses for å ha vært mye alvorligere, da særlig hensyntatt at det oppstod skade på personer og båt, og retten finner at boten i nærværende sak av den grunn må settes vesentlig lavere.

Retten viser videre til at det i vurderingen av botens størrelse, bør hensyntas hva som er vanlig i sammenlignbare saker hva gjelder forseelser forbundet med bruk av fritids- og småbåter. Retten viser i den forbindelse til forskrift om forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker. Av forskriften § 1 er de forskjellige overtredelsene som kan avgjøres med forenklet forelegg listet opp med fastsatt bøtesats. Hva gjelder fartsovertredelser følger det blant annet av § 1 punkt 07:

    "Overtredelse av lov om havner og farvann mv. § 6 og § 28, jf. III, jf. forskrift om fartsbegrensning i sjøen § 3, jf. lokal forskrift om fartsbegrensning fastsatt av kommunestyret, Kystdirektoratet eller andre:

    Føring av fritids- og småbåter og seilfartøy (herunder seilbrett), med større fart enn den hastighet som er fastsatt ved lokale forskrifter - kr 1.500."

En bot for en ren fartsovertredelse med båt ville, i dette tilfellet, sannsynligvis vært tilsvarende kr 1 500, og retten finner at dette er veiledende hva gjelder utmålingen av straff.

Retten finner på denne bakgrunn at størrelsen av boten i nærværende sak må reduseres i forhold til påtalemyndighetens påstand, og straffen settes etter dette, for hver av de tiltalte, til en bot på kr 1 500, subsidiært 7 dager i fengsel.

III.    SAKSOMKOSTNINGER

De tiltalte blir her alle tre idømt straff, og i følge straffeprosessloven § 436 bør de tiltalte i regelen pålegges å erstatte staten nødvendige omkostninger ved saken. Retten finner imidlertid at det bør hensyntas at bøtene hva gjelder samtlige av de tre tiltalte er vesentlig redusert i forhold til de bøter som følger av forleggene. I tilfeller som dette, hvor de tiltalte har fått boten nedsatt i dommen, anses de tiltalte å ha hatt rimelig grunn for å ønske rettens avgjørelse, og de bør ikke ilegges erstatning for omkostningene ved saken selv om de blir dømt, jf. Andenæs, "Norsk straffeprosess" bind II side 257. Retten finner, på denne bakgrunn, ikke å ilegge de tiltalte omkostningsansvar.

******

Dommen ble avsagt etter fristen i straffeprosessloven § 42 tredje ledd, grunnet andre arbeidsoppgaver.

Dommen er enstemmig.

D o m s s l u t n i n g :

1.    BÅTFØRER 1, dømmes for overtredelse av havneloven § 28, jf. § 6, jf. forskrift av 19.06.2003 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 2, til en bot på 1 500 - ettusenfemhundre - kroner, subsidiært fengsel i 7 - syv - dager.

2.    BÅTFØRER 2, dømmes for overtredelse av havneloven § 28, jf. § 6, jf. forskrift av 19.06.2003 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 2, til en bot på 1 500 - ettusenfemhundre - kroner, subsidiært fengsel i 7 - syv - dager.

3.    BÅTFØRER 3, dømmes for overtredelse av havneloven § 28, jf. § 6, jf. forskrift av 19.06.2003 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 2, til en bot på 1 500 - ettusenfemhundre - kroner, subsidiært fengsel i 7 - syv - dager.