Båten min: Z-296

FRA 1944: Sjekta til Pål-Justin Riksfjord Svendsen ble bygget under krigen for fyrvokteren på Svenner.
FRA 1944: Sjekta til Pål-Justin Riksfjord Svendsen ble bygget under krigen for fyrvokteren på Svenner.

Sjekta med ni liv i to eksemplarer

I sjektekanalen i Stavern ligger flere hundre års historie på rekke og rad. Stavernssjekter i forskjellig tilstand, nye og gamle. En av de fineste, Z-296, sto med ett bein i St. Hans-bålet da Pål-Justin Riksfjord Svendsen bestemte seg for å gi den harmoniske sjekta nye åtti leveår.

Publisert Sist oppdatert

Bak de mange titalls sjektene som ligger fortøyd i Kanalen i Stavern (på folkemunne «sjektekanalen»), skjuler det seg enorm kunnskap og lange kulturtradisjoner. Kunnskapen forvaltes av det sammensveisede miljøet rundt Kystlaget Fredriksvern, som består av en gjeng entusiaster som holder liv i både håndverkstradisjoner og historie. I likhet med de mange sjektetypene som ble bygd langs kysten, representerer stavernssjektene en enorm utvikling som strekker fra den uthulte trestokken til disse enkle og små trebåtene som gjennom erfaring ble optimalisert for farvann, fiske og et kystliv med helt spesielle krav til utforming. Lokale variasjoner og teknikker blir dokumentert og videreført i restaureringen av de mange, praktfulle tradisjonsbåtene i Stavern.

MINIATYR: Den radiostyrte modellen fra 2020 sammen med originalen fra 1944.
MINIATYR: Den radiostyrte modellen fra 2020 sammen med originalen fra 1944.

Ni måneder

Pål-Justin Riksfjord Svendsen er en av drivkreftene bak sjektemiljøet, og i sommer sjøsatte han sjekta Z-296 fra 1944 etter en imponerende renovering. 1. juli i år kunne Pål-Justin se Z-296 duppe ved krana i Stavern - etter ni måneders knallhard innsats. Han ble satt på prøve flere ganger, ikke minst da hylserøret sprakk like før sjøsetting, og en snau måned senere da motoren havarerte. Men entusiasten i Stavern kastet seg rundt begge gangene, og det som fortoner seg som uoverstigelige hindringer for andre, handler bare om litt mer arbeid for den nevenyttige familiefaren fra Stavern.

FRA 1954: Motoren, en Færd som yter 5 hk, ble installert i 1954.
FRA 1954: Motoren, en Færd som yter 5 hk, ble installert i 1954.

- Båten har fått ny kjøl, ny forstevn og akterstevn, nye bunnstokker, nye beddinger, opplangere på styrbord side og nye bunnbord, så det har vært en hel del jobb, sier Pål-Justin sindig.

Han forteller om prosessen med restaureringen og alle beslutninger som er tatt underveis, om hvordan han har tilstrebet å bruke riktige metoder, finne autentiske løsninger og materialer.

Harmonisk

Pål-Justin, som tilbringer en uke på Stavernsodden fyr når vi treffer ham, henter oss i sjektekanlen en fin sommerkveld med Z-296. Båten er som ny, og sansen for autensitet i alle detaljer skinner igjennom på lang avstand. Rutinert svinger han opp mot kaia og reverserer propellen. Dreiemomentet i den snart 70 år gamle motoren er påtakelig: En 5-hesters Færd fra 1954 bygd i Gressvik ved Fredrikstad driver sjekta fremover mellom utallige seilbåter på svai i Stavern gjestehavn. Bak sjekta synes propellvannet, men forøvrig etterlater det harmoniske, spissgattete skroget seg knapt en krusning. Det slår oss at nærmere elementene kommer man knapt i en båt: En støpejernsklump fra 1954 driver perfekt formede naturmaterialer nesten uten motstand gjennom vannet.

Fantastisk historie

Vi fortøyer i fyrhavna nedenfor Stavernsodden, og Pål-Justin forteller.

STAVERN: Stavernssjektene er kjennetegnet ved det nedsenkede fordekket. Her er båten på vei mot Stavernsodden, hvor malingen ble skrapt av etter krigen.
STAVERN: Stavernssjektene er kjennetegnet ved det nedsenkede fordekket. Her er båten på vei mot Stavernsodden, hvor malingen ble skrapt av etter krigen.

- Båten var egentlig et prosjekt som var uten håp etter at den ble ødelagt for ti år siden. Men det var så mye historie knyttet til den at jeg rett og slett ikke kunne la være. Z-296 ble bygd i 1944, under krigen, for fyrvokter Sverre Eriksen på Svenner. Det var Gunnar Wiksten på Torstrand i Larvik som bygde henne, og båten var fyrvokterens eneste fremkomstmiddel i femti år. Han tok nemlig aldri sertifikat, og lærte heller aldri å sykle, forteller Pål-Justin.

- Sverre Eriksen var tredje generasjons fyrmester på Svenner mellom 1967 og 1983 og bodde på fyret. Båten hans, Z-296, ble bygd med løftekroker slik at den kunne heises på land på fyret, og siden det var akutt mangel på linolje under krigen, ble båten malt hvit. Etter frigjøringen ble den skrapt helt ren igjen her vi står på Stavernsodden, og var oljet frem til jeg restaurerte den og valgte å male den hvit slik den var opprinnelig, forklarer Pål-Justin.

Også i miniatyr

- Vi må kjøre litt med modellen også, utbryter Pål-Justin, og låser seg inn i bua i fyrhavna.

STAVERN: Stavernssjektene er kjennetegnet ved det nedsenkede fordekket. Her er båten på vei mot Stavernsodden, hvor malingen ble skrapt av etter krigen.
STAVERN: Stavernssjektene er kjennetegnet ved det nedsenkede fordekket. Her er båten på vei mot Stavernsodden, hvor malingen ble skrapt av etter krigen.

Han kommer ut med en modell av Z-296 i skala 1:5, radiostyrt og med elektrisk motor, bygget av modellbåtbygger Bjørn A. Hanssen i Stavern. Båten heter Sander, oppkalt etter Pål-Justins sønn, og var ferdig bare noen uker før «moderskipet». Pål-Justin har skåret til kjøl og bordganger som modellbåtbyggeren har brukt for å skape det lille smykket på 1,4 meters lengde. Den er utstyrt med teine, garn, tauverk, årer og kanner, og har rundt tre kilo blyballast.

Pål-Justin lar det lille smykket av en modellbåt danse over småbølgene mot Z-296, og etterlater ingen tvil om at han kan komme i mål med prosjektene han setter i gang.

Fakta: Stavernssjekte

Stavernssjekta er en lokal variant av den østnorske snekka. Denne båttypen er på mange måter en arving etter vikingenes færinger, med mange fellestrekk i konstruksjonen. Et avvik som skiller den østnorske snekka eller sjekta fra vestnorske båter, er at den ikke var beregnet på å hales på land. Følgelig er den mer solid bygd, med tykkere bord, flere bord og mer solide spanter og stevner. Som en følge av motorens inntreden rundt 1910 ble akterstevnen oppdimensjonert for å tåle propellgjennomføring, men ellers er mye likt rosjektene fra 1800-tallet. Strengt definisjonsmessig må ei stavernssjekte være bygget i Stavern, men også andre båtbyggere i Larviksfjorden har bygget båter som er til forveksling like. Kanskje det enkleste kjennetegnet er det nedsenkede dekket som består av løse lemmer mellom toftene, og den enkle funksjonelle innredningen. Andre kjennetegn er skvettgangene, som går langs esingen i båtens fulle lengde. I Stavern er disse ofte malt hvite. (Kilde: Sjekteboka, Lars A. Solberg 2013).