Raske, lekne nyheter fra Yamaha

YAMAHA FX SVHO

• Lengde: 3,56 m
• Bredde: 1,23 m
• Tørrvekt: 378 kg
• Motor: Yamaha Super Vortex High Outpot
• Slagvolum: 1812cc
• Hestekrefter:
• Komressor: Ja
• Bensintank: 70 l
• Lagringskapasitet: 125,5 l
• Personer: 1-3
• Pris: 166 900 kr

Imponerende på fart og akselerasjon, noe som blant annet skyldes motoren med kompressor. Har også fått det nye lettere NanoXcel-skroget som sparer litt vekt.

YAMAHA FX CRUISER SVHO

• Lengde: 3,56 m
• Bredde: 1,23 m
• Tørrvekt: 379 kg
• Motor: Yamaha Super Vortex High Outpot
• Slagvolum: 1812cc
• Hestekrefter: 260
• Komressor: Ja
• Bensintank: 70 l
• Lagringskapasitet: 125,5 l
• Personer: 1-3
• Pris: 171 900 kr

Vannscooter for lengre turer, men fortsatt med rå kraft og akselerasjon. En fordel med FX er de virkelig er beregnet for tre personer, der de bak sitter litt høyere.

YAMAHA FX HO

• Lengde: 3,56 m
• Bredde: 1,23 m
• Tørrvekt: 376 kg
• Motor: Yamaha DOHC
• Slagvolum: 1812cc
• Hestekrefter: 180
• Komressor: Ja
• Bensintank: 70 l
• Lagringskapasitet: 125,5 l
• Personer: 1-3
• Pris: 134 900 kr

Her har vi mange av egenskapene til toppmodellene, men den føles mye snillere å kjøre for oss som ikke er fullt så erfarne, vår favoritt under prøvekjøringen. Også en betydeligere hyggeligere pris.

 

YAMAHA VX CRUISER

Lengde: 3,35 m

Bredde: 1,22 m

Tørrvekt: 379 kg

Motor: Yamaha DOHC

Slagvolum: 1055cc

Hestekrefter: 110

Komressor: Nei

Bensintank: 70 l

Lagringskapasitet: 93,2 l

Personer: 1-3

Pris: 112 000 kr

Rimeligere og litt mindre vannscootermodell fra Yamaha som leveres med det nye RIDE-systemet. Det merkes at den er litt mindre enn de andre modellene. Den har også mindre motor. Mye vannscooter til en rimelig pris.

YAMAHA V1

• Lengde: 3,22 m
• Bredde: 1,17 m
• Tørrvekt: 334 kg
• Motor: Yamaha DOHC
• Slagvolum: 1052cc
• Hestekrefter: 110
• Komressor: Nei
• Bensintank: 70 l
• Lagringskapasitet: 57,2 l
• Personer: 1-3
• Pris: Ca 85 000 kr

Yamahas minste vannscooter som i skrivende stund ikke er klar for testkjøring. En klar konkurrent og et tilsvar til Sea Doo Spark, men med flere hestekrefter og funksjoner for pengene.

Båtliv var tilstede da Yamaha presenterte sine nyeste modeller i Nice i Frankrike i høst., og vi fikk anledning til å prøvekjøre de nye vannscooterne. Endelig kan man bremse raskere ned og bakke med hendel med Yamaha, slik vi kjenner det igjen fra konkurrerende modeller.

RIDE

Yamaha lanserte det de kaller RiDE og RiDE står for Reverse with Intuitive Declaration Electronics. Under presentasjonen legges det vekt på at den venstre hendelen ikke er en brems, men kaller det for deakselerasjon. Vi velger likevel å holde oss til godt norsk og kaller en brems for brems. Den fungerer slik at når vannscooteren har bremset helt opp, eller ligger stille i vannet, og hendelen holdes inne, vil den bakke.

Dette er noe av det samme som hos konkurrenten Sea Doo, men hos Yamaha fungerer det enda bedre: For det første graver den opp mindre sjø på slutten av nedbremsingen. For det andre, som er det viktigste sikkerhetsmessig, er den blitt veldig god på unnamanøvrering. For her har man også overraskende gode svingemuligheter når vi bremser ned. Vi har testet ut dette i stor fart, dratt inn venstre hendel for å starte nedbremsingen, og svingt hardt til siden. Det er da ikke mange meterne vi trenger for å stoppe helt opp og styre unna et eventuelt hinder som skulle flyte rett foran oss. Selv om dette skjer fort og effektivt, føles det ikke ubehagelig, og det gir en god følelse å ha såpass god kontroll, som overgår hva vi er vant med i en båt med tilsvarende motorisering.

Lettlært

Systemet er fort gjort å lære. Det er blitt mye enlere å legge til brygge enn med Yamahas tidligere system, der man må trekke opp en spak nedenfor styret om man skal bakke. Dette gamle systemet er fortsatt på Yamahas vannscootere som ikke har fått det nye RiDE-systemet. Noe vi også lærte oss å sette pris på med dette systemet, er hvor lett det er å sette vannscooteren i nøytral. Under bakking (rygging) kan vi med et lite knepp med venstre hendel sette den i fri, eller vice versa.

Trenger tilvenning

Yamahas vannscootere med RiDE har også fått elektrisk trim. Her er det to knapper å trykke på for å trimme opp eller ned. På displayet ser man trimmens posisjon. Det er fem nivåer å velge mellom. Da vi prøvde oss med elektrisk trim, hadde vi litt forskjellige opplevelser. Med de mindre raske modellene gikk det fint, men med FX SVHO, som har 260 hestekrefter og rå akselerasjon, ble det mer utfordrende å følge med på displayet og samtidig finne frem til knappene for å trimme. Dette er nok noe man venner seg til, men vi hadde ønsket at det var lettere å føle seg frem til knappene uten å flytte blikket fra selve kjøringen. Under mer krevende kjøring er det heller ikke lett å lete seg visuelt frem på displayet for å se hvor trimmen står. På displayet vises for øvrig fart, turtall og varsler for motorfeil, temperatur og olje. En lampe viser også om man kjører i såkalt Learning-mode. Det vil si at vannscooteren kjører med 80 prosent effekt i stedet for full effekt, om man låner bort vannscooteren til noen som ikke har så mye erfaring.

Lettere materialer

Med de største vannscooterne har Yamaha også lansert det de kaller NanoXcel 2. Første generasjon av NanoXcel lanserte Yamaha for fem år siden. Nå skal glassfiberen være 18 prosent lettere, men med samme styrke som første generasjons NanoXcel. Teknologien består av mikrobobler som ikke påvirker styrken, men altså gjør materialet lettere. For Yamaha FX SVHO er vekten redusert med 18 kilo, og for FZ SVHO med 14 kilo. Dermed er akselerasjonen blitt raskere, mens toppfarten ligger på omtrent samme nivå som før. Og ut fra vår prøvekjøring kan vi skrive under på at akselerasjonen er rå, ikke minst med verstingen av nykommerne, FX SVHO. Akselerasjonen fra null til 100 kilometer i timen ligger rundt tre sekunder. Yamahas egne målinger viser at akselerasjonen fra null til 50 er 2,1 sekunder – og derfra går det fort oppover. Alle SVHO-modellene får Nano Xcel 2, mens også alle FX-modellene fra Yamaha får det nye RiDE-systemet. Vi prøvekjørte både FX Cruiser SVHO og FX SVHO. Vi har også prøvd FX Cruiser. Vår vannscootererfaring er noe begrenset, men det er den vel også for de fleste etter mange års vannscooterforbud i Norge. Vi opplevde FX SVHO som en rå kraftmaskin, egentlig for mye til vår bruk.

Rask og støysvak

Akselerasjonen er som sagt helt rå. Når vi så en bølge noen meter foran oss, rakk vi fint å skyte fart på de få meterne for å hoppe. Men med den sjøen vi hadde i Nice under vår testdag, var det ikke lenge vi maktet å holde topphastigheten.

Da vi prøvde FX HO, følte vi imidlertid langt mer kontroll. Akselerasjonen er fortsatt rå, men ikke så rå som på FX SVHO. Vi klarte å kjøre lengre strekninger med full fart. FX SVHO oppleves også mer fintfølende på styringen, og man må være mer påpasselig, mens med FX HO skal det mer til før man gjør noen feil. Selv om FX SVHO har noen brutale krefter, føles det ikke farlig eller ukontrollerbart. Tvert imot har vi overraskende god kontroll over vannscooterne vi nå har kjørt.

En innvending man ofte hører mot vannscootere er støy. Det må stamme fra modeller flere generasjoner tilbake, for nyere vannscootere har overraskende lavt støynivå selv når farten er på sitt høyeste, ja til og med når de får luftige svev og har full gass. Da vi var i fotobåten og filmet, håpet vi å få med motorlyden fra de åtte vannscooterne som var i aksjon rundt oss, men det var lite som ble fanget opp, selv da de var bare 10–20 meter i full fart fra båten. Svak vind og lyden fra kameraet til sidemannen var mer dominerende enn åtte vannscootere som ble testet ivrig rundt oss.

Brutale krefter

Da vi prøvekjørte vannscooterne, begynte vi med FX SVHO. Etterhvert i økten med FX HO føltes det som bølgene var blitt mindre. Vi tok derfor FX SVHO ut igjen. Bølgene hadde vel egentlig ikke forandret seg så mye, men en vannscooter med større krefter gir andre utfordringer og andre opplevelser. Bølger som går greit med de mindre vannscooterne, føles større når vi begir oss ut med noe som går mer brutalt. Nå skal det sies at det var mye gammel sjø, og under andre og bedre forhold får man nok mye mer ut av FX SVHO. Det var også meningen at vi skulle prøve Yamaha VX Cruiser, som er det minste alternativet av produsentens nylanseringer. Men kraftig nedbør dagen før dro med seg mye grums i elva, som igjen ble dratt inn i vannjeten til VX Cruiser, som derfor måtte en tur opp på land. Flere vannscootere fikk i løpet av dagen rusk i maskineriet, men alle kom seg etterhvert ut igjen. Vi opplevde selv ved et par anledninger ulyder fra vannjeten, trolig fordi noen kvister kilte seg inn. Vi stoppet (satte i nøytral) og satte i gang igjen, og det var nok til å komme seg ut av knipa.

Ny folkevannscooter

En av de mer spennende nyhetene fra Yamaha er V1. Dessverre var ikke den blant testbåtene som var tilgjengelig for prøvekjøring. De første vannscooterne kommer til Norge til våren. Dette er en inngangs-scooter med 110 hestekrefter til en overraskende overkommelig pris, som vi også kjenner igjen fra Sea Doo Spark. Sistnevnte leveres med 60 og 90 hestekrefter, men Yamaha V1 er nok mer komplett, med en prislapp på om lag 85 000 kroner. Dette er betydelig billigere per hestekraft enn for eksempel en påhenger i tilsvarende størrelse fra Yamaha. Topphastigheten med Yamaha V1 vil ligge på om lag 45 knop, og da med en sadel for tre personer. Den leveres ikke med hendel for bakking og nedbremsing, men holder seg til det gamle systemet med spaken nedenfor styret for å sette den i revers. På Sea Doo Spark kan man betale litt ekstra og få denne løsningen levert.

Min mening: Fartsfylt moro

Vannscootere har vært lovlig i Norge i kun en kort periode. Nye vannscootermodeller som kommer på markedet, er mer stillegående enn noen gang. Støy er derfor ikke lenger et argument for enkelte som ønsker restriksjoner fremfor mangfold på sjøen. Yamahas nye vannscootermodeller, inkludert den nye innstegsmodellen V1, som vi ikke har fått kjørt ennå, gjør det lettere å entre en ny del av båtlivet i våre farvann. Yamaha har her lagt opp til bedre brukervennlighet, og treffer veldig godt med muligheten for nedbremsing og bakking med venstre hendel, mens man gasser med høyre.

Kjørekomforten er også god, og farkosten føles trygg selv i gammel sjø, som den vi testet på i Middelhavet. Derimot synes jeg det ble litt klønete med trimmingen, og da spesielt når det går som fortest. Dette skyldes at det er vanskelig å lete frem små knapper, selv om de er på tommelavstand, samtidig som nivåindikatoren var vanskelig å lese av i fart.

Totalinntrykket er likevel to tomler opp, for dette er blitt mer moro enn noen gang, selv for en som er relativt fersk på scooter. Jeg har sjelden hatt det så moro på en test. Hadde noen sagt at det var rakettdrivstoff på tanken, hadde jeg nesten trodd dem!