Prøvekjørt: Goldfish Ocean 50

TEKST OG FOTO: FRODE PEDERSEN

Av og til skulle jeg ønske at mine kunnskaper om båt var mye større enn det de er. Min jobb er først og fremst å være journalist, det vil si å formidle informasjon av stor verdi for våre lesere. Det var derfor med en smule ærefrykt jeg, som en av de første journalistene, fikk prøvekjøre Goldfishs nye ekstrembåt. Prototypen Ocean 50. Jeg formidler derfor dette som litt novise, litt båtmenneske og mye opplevelse. Det skal mye til å matche Pål Solli når han drar av gårde med så mange faguttrykk at jeg ikke engang kjenner igjen mine egne notater. Kul umulig … kort gjenfortalt. Det ble en strålende dag i en helnorsk superbåt.

Står i notatene: Ja, du skal få smidd nye propeller med større blader for at rumpa skal sitte bra i 60 knop. Ja, du skal få justert vekta ned med 700 kilo; ja, du skal få justert sittehøyden slik at man kommer tre centimeter lavere i forhold til vindskjermen; ja, du skal få gjort noe med bofasilitetene som gjør det mulig å få litt mer privatliv under dekk. Dette er bare noen av de detaljene som skal rettes på før byggenummer to slippes om noen måneder. Nei, jeg skjønner ikke bæret når du begynner å snakke om forskjellene/fordelene/ulempene ved å ha eller ikke ha droppboks mellom gir og aksling. Er usikker på kråketærne mine om hvorvidt det lønner seg å vinkle propellene utover eller dra dem nærmere hverandre. Skal de suge luft eller ikke?

Minimalistisk og futuristisk. Under dekk finner vi nesten ikke en treflis. Her skinner det i hvit gelcoat, frostet glass og senger i Futon-stil. En utpreget sosial båt, sier Solli. Vi kan være enig i det, for her overlates ikke mye til fantasien. Kun lave skillevegger i frostet glass. Det blir skillevegger i stoff, hvor brukeren selv kan påvirke innredningen. Over dekk er alle dimensjoner doblet, for her skal hele mannskapet kunne danse cancan på både bord og benker uten at det setter merker.

Alt som lukter av «gold», har stor verdi i dagens marked. Nå har de lagt åtte tonn sobert håndverk på gullvekta, og venter at markedet skal komme springende til Son for å kjøpe. På den andre siden av vekta må det ligge cash tilsvarende 6,5 millioner norske kroner før du kan heise doningen på vannet. Men Pål Solli har alltid vært ærlig på at han ikke lager båter for alle og enhver. Han lager båter for dem som ønsker seg det ekstremt spesielle på vannet.

– Ved å utvikle slike båter driver man forskning på hva som er mulig å lage. De som kjøper det, er ofte med som en del av Goldfishs eget utviklingsteam. Det er en del av filosofien vår, sier Solli.

Goldfish representerer i dag kanskje det ypperste av hva verden kan forvente seg av båter i ekstremformatet, så lenge vi snakker om sivile utgaver beregnet på vanlige mennesker. Verftets standing ute er uomtvistelig. Der de fleste andre norske båtbyggere ikke engang har kommet seg ut av naustet, til sammenligning, er Sollis båter lagt merke til over hele verden. Mye av dette kan de takke sin topp-plassering i verdens tøffeste offshore race i 2009 for, Round Britain Offshore Powerboat Race. 1230 nautiske mil i noen av de tøffeste sjøforholdene som finnes. Her vant de sin klasse og tok andreplassen totalt. De tapte faktisk for en av båtene til gudfaren (Fabio Buzzi) med mindre enn en time.

Vår testtur i Oslofjorden ble som forventet. Helt uten overraskelser, med et videointervju av konstruktøren gjort i 55 knop. Båten gikk som toget, og det eneste rådet vi fikk, var å unngå kontrastyring. I loggen har vi notert ”noe løs i rumpa”, men det skyldes for små propellblader. Med større blader setter båten seg bedre i vannet, fordi den får mer å jobbe med. Nye er på vei fra Amerika. Verdens beste propellmaker, Bob Hering, har vært i smia og gjort jobben. Fair enough!

Det har kostet, og det vil koste mer. Konstruktør Pål Solli vil ikke ut med hva han har brukt av penger på sin nye 50-fots Ocean, men ut fra vår kjennskap til hans passion for detaljer og egne ideer snakker vi om mange millioner i utviklingskostnader.