Båten min: En usedvanlig velutstyrt Beneteau Antares 7
Det er få, selv med langt større båter, som slår ekteparet Thomassen/Sandseth i antall motortimer og utseilt distanse. Med en Beneteau Antares 7 logget ekteparet fra Ålesund 935 nautiske mil og 131 motortimer i fjor.
Det er nok av folk som har båt, uansett størrelse, som bruker dem for lite, eller kun til korte turer dit man er kjent, eller har vært før, sier Hans-Petter Sandseth. Vi møter ham ombord i familiens Beneteau Antares 7 som går inn i sin andre sesong. Sandseth har kommet sigende inn gjennom Brosundet i Ålesund og fortøyd ved den nedsnødde gjestebrygga i hjertet av byen.
Inspirerer på Instagram
– I havna vår er det nok vi som bruker båten mest, konkluderer Hans-Petter.
– Noen av seilbåtene der reiser på langturer, men av motorbåtfolk i havna er det vi som er de ivrigste til å bruke båten. Det er det ikke tvil om, sier Sandseth, som i det daglige jobber som inspektør i Skipskontrollen. Seksten års fartstid på skip har han også i bagasjen. Minutiøse forberedelser av båten og planlegging av seilasene er en del av livet på sjøen for Sandseth. Og han har latt seg inspirere av reportasjer i Båtmagasinet og tatt i bruk sosiale medier for å inspirere andre til å bruke båten mer og utforske nye turmål.
- Jeg startet instagramkontoen Pila_paa_tur våren 2021, etter å ha blitt inspirert av båtfolk på langtur som dere har skrevet om.
– Det var først etter artiklene om «Storefri» og ekteparet Anine Lampe og Eivind Gjemdal og «Gleda på NordNorgetur 2020» med Jan Helge Thomassen at jeg begynte å se på sporlogger. Og i januar 2021 opprettet jeg instagramkontoen, som nå har navnet @pila_paa_tur.
– Det fine med Instagram er at du kun kan bruke 10 bilder, samt at det er noe begrensninger i teksten. Derfor foretrekker jeg Instagram fremfor Facebook, selv om jeg kunne ønsket at det var rom for å legge inn noe mer tekst til bildene. Skjønt, det er greit at det er slike begrensninger, for ikke å bli for «svulstig», mener Sandseth. Gjennom å dele eget båtliv i sosiale medier ønsker han å få ut informasjon til båtfolk om at det for eksempel er mer mellom Stad og Kristiansund enn kun Molde, Geiranger og Sæbø, som han uttrykker det.
– Jeg er passiv på Facebook, og ikke så opptatt av sosiale medier. Men, for noen år siden deltok jeg i et prosjekt i regi av fylkeskommunen som gikk ut på å registrere turer i Møre og Romsdal. Det resulterte i «Morotur» som er Møre og Romsdal sin egen database for turruter og friluftslivsdata. I den forbindelse ble jeg introdusert for Instagram, og i kombinasjon med inspirasjon fra Båtmagasinet ble jeg trigget til å begynne med noe tilsvarende.
Friluftsfolk
Båten og båtlivet har blitt ekteparets viktigste rekreasjonsarena. De liker å gå på tur og overnatte ute i skog og mark.
Vi bor i et så fint område, med tilgang til holmer, skjær og øyer. Og fjell. Vi liker veldig godt å komme ut på koselige plasser, med små Samvirkelag, få biler og herlig natur
– Det er derfor det fungerer så bra for oss med en båt som dette. Vi overnatter i båten, tar dagsturer på land til fots eller med sammenleggbare sykler, forteller kona Thorild Thomassen – også hun ivrig båtbruker og turkamerat.
– Vi bor i et så fint område, med tilgang til holmer, skjær og øyer. Og fjell. Vi liker veldig godt å komme ut på koselige plasser, med små Samvirkelag, få biler og herlig natur, sier Thorild.
– Sånn som ved Ulsteinvik og i skjærgården der, som er helt syk. Kjeldsund, for eksempel, er helt fantastisk, supplerer ektemannen.
– Det er en kjekk form for fritid dette. Det blir litt færre fjellturer nå enn tidligere, men vi har med sykler, og er det noen fjell i nærheten så prøver vi oss på dem. Så vi får kombinert både sjø og fjell på den måten, forteller Thorild.
Etter at de kjøpte «Pila» har Thorild tatt båtførerpøven og tar båten ut på tur alene. I fjor tok hun også TaRoret-kurset i regi av Redningsselskapet.
– Nå kjører hun båten som bare det, sier Hans-Petter fornøyd.
Ivrige båtbrukere
I 2020 og 2021 logget ekteparet nær 1300 nautiske mil med den drøyt seks meter lange dagsturbåten
Sandseth har hatt båt i en årrekke, og startet med en 30 fots Furuholmen plattgatter i tre bygd i 1967. Med en krevende jobb havnet han imidlertid på etterskudd med båtpussen og båten ble stående på land i flere år.
– Jeg ville ikke sjøsette en skabbete båt, så til slutt ble den solgt til en snekker som har puset den opp. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å kjøpe båt igjen, men så dukket det opp en Skibsplast 605 Offshore på finn.no. Det ble båthandel igjen, og Skibsplasten fra 2003 ble brukt på utallige turer helt opp til Kristiansund. I 2020 og 2021 logget ekteparet nær 1300 nautiske mil med den drøyt seks meter lange dagsturbåten.
I 2022 konverterte ekteparet til en styrhusbåt, og iveren etter å reise på tur har ikke avtatt. Snarere tvert om. 33 eller 34 overnattinger ombord ble det i 2022.
– Vi hadde vår første sesong med Antares 7 i fjor. Det ble 935 nautiske mil, og motoren gikk 131 timer, forteller Hans-Petter, som også tar vare på de digitale loggene som viser hvor sesongens turer har gått. Sesongens bensinforbruk på 1400 liter er også dokumentert.
Han vi kjøpte den av mener at båten vår må være en av de mest velutstyrte Antares 7 på markedet.
– Jeg kjøpte denne båten i korona-rus uten at kona visste det, sier han muntert, og forteller at kona Thorild ikke var helt begeistret til å begynne med.
- Hun var så fornøyd med den forrige båten, men det tok ikke lang tid før hun så fordelene med styrhusbåt.
– Noe vi begge savner er imidlertid at vi ikke får vind i håret når vi er ute med «Pila». Med den åpne Skibsplasten kjørte vi nesten aldri med kalesjen oppe. Uansett hvor kaldt det var, så var kalesjen nede. Men nå bruker vi båten året rundt, og har rigget den for helårsbruk.
– Han vi kjøpte den av mener at båten vår må være en av de mest velutstyrte Antares 7 på markedet. Det første vi gjorde var å oppgradere fra en 8 tommer kartplotter til den største vi fikk plass til. Ut fra min erfaring er 8 tommer en altfor liten skjerm på en båt som går over 20 knop. En annen fordel med stor skjerm er at du kan dele skjermen i to, en del som for eksempel viser hele ruten, og den andre delen viser området rundt deg cirka 2-3 nautiske mil foran deg, slik at du får forberedt deg på hva som venter, forklarer sjømannen.
25-foteren «Pila» har forøvrig både AIS, ankervinsj, lyskaster, dieselvarmer, baugthruster og landstrøm.
Liker enkelheten
Ekteparet mener at de bekvemmelighetene de må avstå fra i en båt som «Pila» oppveies av andre egenskaper.
– Vi liker å ha det enkelt, og er mye på teltturer. Som du ser på Instagram, så er vi nesten aldri i store havner der det er mange båter. Det er ikke det at vi er usosiale, men vi liker å oppleve nye ting og finne nye plasser. Jeg sitter og finleser kart og en viktig del av båtlivet vårt er å utforske nye steder.
Hovedsakelig ferdes de på Sunnmøre nord for Stad og sør for Hustadvika.
– Vi prøver oss stadig på nye plasser og er ikke redd for utfordringer. God planlegging og erfaring er nøkkelen, og så må man utfordre seg litt, uten at det må gå utover egen, eller andres, sikkerhet.
– NAF veibok er et godt hjelpemiddel, for å få informasjon om ting som kan være av interesse på land. Båtmagasinets «Norske gjestehavner» er et must, for å finne plasser hvor man får drivstoff. Og Havneguiden, både på nett og analogt, burde finnes ombord i enhver båt som er på tur ut forbi sin komfortsone, mener Hans-Petter.
– Selv bruker jeg papirkart for planlegging av seilasen. Dette overfører jeg til Navionics-appen på telefon og nettbrett, som etter oppkjøp av Garmin kan overføres enkelt til Garmins ActiveCaptain.
- Slik har jeg god backup på sjøen: Papirkart med kurslinjer, ruter på båtens kartplotter, på min Samsung TAB S8 samt at jeg og kona har tilgang til planlagte turer vi min Navionics konto. Med en slik konto har du oppdaterte kart til enhver tid på telefon og nettbrettet. Det er greit å oppdatere karta på plotteren fra tid til annen og kart for oss med lystbåter bør ikke være eldre enn fem år tenker jeg.
– Du spurte om det var noe jeg kunne tenkt meg annerledes på lystbåter, sier Hans-Petter idet vi skritter ut på den snødekte flytebrygga.
– Bakoverlente vinduer skulle ikke vært lov på en båt med overbygg! Både for å unngå reflekser dag og natt, og så slipper du at det drypper fra taket, avslutter den ihuga fritidsbåtbrukeren i Ålesund.
.
.
