Føre var med rens av kjølesystem

I 2016 – etter rundt 800 timers driftstid – begynte motortemperaturen på vår Volvo Penta D6-370 å stige. En grundig mekanisk rengjøring av systemet var nødvendig, og siden har motoren hatt riktig temperatur på 85 grader uavhengig av belastning. Denne våren har motoren passert 2100 driftstimer, og vi ser at problemet gradvis kommer tilbake når vi belaster motoren hardt. Ved marsjfart er temperaturen normal og fin, men når motoren får full eller tilnærmet full belastning, øker temperaturen opp mot 90 grader.

To muligheter

Mekanikere vi har konferert med, peker på at man må skille mellom gradvis og akutt temperaturøkning. Den akutte økningen er som regel enklere å utbedre enn den langsomme økningen over tid.

Akutt temperaturøkning kan skyldes:

1. Tilstopping av sjøvannsinntaket (for eksempel en bærepose).

2. Defekt impeller.

3. Brudd på drivreim til sjøvannspumpe.

I vårt tilfelle står vi overfor en gradvis økning, noe som krever at man må gå systematisk gjennom kjølesystemet og lokalisere problemet. Ifølge Volvo Penta er det oljekjøleren som er mest utsatt for tilstopping. Når passasjen blir innsnevret øker hastigheten på kjølevæsken og kjøleffekten reduseres. I tillegg kommer den negative effekten av alle partikler og belegg som legger seg på kjølekappen som en isolasjon mot den energioverføring som er ønsket. Når kjølekappen blir belagt med belegg eller urenheter vil prosessen akselerere. Mer forurensning vil da legge seg på de allerede forurensede flatene. En motor som har blitt seks syv år gammel vil etter hvert samle på seg noe rusk rask i kjølerne. Da bør man gjøre en vurdering om man skal foreta en rengjøring av kjølesystemet.

På vår motor er det byttet frostvæske i henhold til serviceintervallet, men likevel er sannsynligvis en del avleiringer på ferskvannsiden. Avleiringene på ferskvannsystemet blir ikke bort av seg selv. Enten må kjølerne tas ut og rengjøres, men man kan også forsøke en systemrens. Oppstår imidlertid temperaturproblemmet etter 6-10 år, som i vårt tilfelle, så skyldes det at sannsynligvis at belegget på ferskvannsiden isolerer og hindrer en effektiv varmeveksling, og at det er tilstoppinger på sjøvannssiden. Da må man ta ut veksleren og rense både på ferskvannssiden og saltvannssiden.

Nødvendig

I en marinemotor er redusert kjøling som følge av avleiringer på ferskvannsiden eller rusk på saltvannsiden av kjølesystemet, en uunngåelig del av motorens livsløp. Det vil i sin tur føre til gradvis høyere temperatur i motoren.

En Volvo Penta D6-370 skal normalt ha en arbeidstemperatur på 85 grader, men 87 eller 88 grader er også helt normalt, ifølge Volvo Penta.

Da vi sto overfor problemet forrige gang, i 2016, kunne Volvo Penta berolige oss med at en liten, men stabil temperaturøkning i seg selv ikke er et tegn på at noe er galt. Temperaturen kan gå helt opp i 90 grader og stabilisere seg der uten at det er fare på ferde, men da er man nærmere grensen for hva som er akseptabelt og det gir en pekepinn på at man skal undersøke saken nærmere. Men dersom temperaturen hele tiden øker over et relativt kort tidsrom, så vil den ikke gi seg før kjølevannet til slutt koker. Den situasjonen har nå oppstått igjen, og det er på tide å ta affære.

To løsninger

– Når en motor begynner å få høyere temperatur enn normalt, så er det i hovedsak to løsninger på problemet, sier Ole Løken, ettermarkedssjef hos Yanmar Norge AS.

– Akutte kjøleproblemer, altså at temperaturen stiger brått, skyldes som regel en fysisk tilstopping av kjølesystemet på sjøvannssiden. En gradvis og vedvarende temperaturøkning skyldes at det interne kjølesystemet ikke virker så effektivt som det skal og derfor må renses, ifølge Løken.

– Er man tidlig ute, kan man ha god effekt av å kjøre gjennom en systemrens, en kjemisk væske, som løser opp avleiringer i kjølesystemet og som bedrer varmevekslingen mellom det interne og det eksterne kjølesystemet. Hvis ikke det hjelper, så må man gå et steg videre og da er det en mekanisk rengjøring av varmevekslerne som må til, forklarer Løken.

– Det lønner seg erfaringsmessig å foreta en mekanisk rens. Intervallene for kontroll og rens av kjølesystemet står i servicemanualen, men i praksis er det ofte slik at man kjører til en ser at det blir kjøleproblemer. En mekanisk rens er noe som bør foretas av et verksted, sier Løken.

For å forebygge redusert effekt i kjølesystemet på en marinemotor, er det viktig å skifte kjølevæske på riktig intervaller og påse at man bruker riktig kjølevæske.

– De fleste som får problemer på ferskvannsiden har kjørt i mange år på samme frostvæske. Det er viktig å huske på at en kjølevæske har nettopp en kjølende effekt, men også en rensende effekt. Etter hvert som kjølevæska blir eldre, så mister den den rensende effekten over tid, forteller Løken, som har følgende råd for å unngå problemer:

• Følg opp intervallene for rens i servicemanualen.
• Følg skiftintervall for frostvæske.
• Fyll riktig type frostvæske.
• Vær nøyaktig med blandingsforholdet vann og kjølevæske.

Kostbar jobb

Full rensing av kjølesystemet på en Volvo Penta D6-motor innebærer at man demonterer og splitter varmeveksler, ladeluftkjøler og oljekjøler. De enkelte kjølerne må renses for avleiringer i kjølerørene. Så må alt monteres sammen igjen med et komplett sett med nye O-ringer. Jobben er arbeidskrevende, og tar lett 10 til 12 arbeidstimer. Blant annet må sjøvannspumpe, sjøvannsfilter og oljefiltere demonteres og motoren tømmes for frostvæske slik at man får ut varmeveksler og oljekjøler. Ifølge Volvo Penta vil prisbildet variere mellom en D4 og en D6. Årsaken er at flere komponenter som må demonteres på D4 fordi dette er en mer kompakt motor. Ifølge Wector Yachting AS vil en systemrens av en D4- eller D6-motor koste cirka 8 000 kroner, mens en mekanisk rengjøring av kjølesystemet vil ligge på rundt 21 000 kroner.

Tips

• Når man kjøper en bruktbåt, bør man ha kjøleproblematikken i tankene.
• Har motorene et timetall eller en alder som tilsier at kjølesystemet bør ha vært gjennomgått, er det klokt å sjekke om denne jobben er gjort.
• Motorene bør prøvekjøres på maks belastning for å kontrollere om temperaturen øker.