Quickfix og hysj-hysj - En dårlig oppskrift ved båtsalg

Etter vår reportasje om videresalg av kondemnerte forsikringsbåter, har vi fått tilsendt eksempler på tvilsom praksis. I denne saken velger vi å anonymisere både selger og kjøper, for saken har hatt sine runder i rettsapparatet og endte til syvende og sist med forlik. Vi sitter på rettsdokumentene og annen dokumentasjon på riktigheten av de faktiske forhold. Historien er klassisk og har alle de ingredienser som hører til når en selger tar innersvinger med quickfix på reparasjoner og unndrar seg opplysningsplikten sin.

Saken har nå fått sin ende, mange år etter at det ble tegnet kontrakt mellom selger og kjøper på en tilsynelatende velholdt og kurant familiebåt til en markedspris på 1,5 millioner kroner. Ved kjøpet ble det opplyst at båten tidligere hadde «hatt skade under vannlinjen, men den var utbedret ved et godkjent verksted».

Så kom mistanken

Kjøperen koste seg med sin båt i flere år og ante fred og ingen fare, inntil han ved en vårpuss oppdaget små bobler på skroget under vannlinjen. Han fikk en liten mistanke om at det kanskje kunne ha sammenheng med dårlig utført reparasjonsarbeid. Dette tok han opp med selger som forklarte at «ja, det var hull i skroget da båten ble kjøpt fra et forsikringsselskap», men han gjentok at skaden hadde blitt reparert fagmessig. I realiteten altså den samme historien som han fortalte ved salget, men nå med det vesentlige tillegget om at et verksted hadde kjøpt båten fra et forsikringsselskap. Selger aksepterte forklaringen, godtok en symbolsk erstatning og gjorde en enkel reparasjon rundt boblene.

Tok en ny vending

Saken tok enda en ny vending da eieren nylig ville selge båten. En ekspert besiktiget fartøyet, og som etter grundige undersøkelser avslørte at den opprinnelig var kjøpt som et kondemnert vrak fra forsikringsselskapet til et firma som hadde en relasjon til personen som her benevnes som selger. Båten skulle ha hatt en svært omfattende reparasjon. Med disse nye opplysningene mente en oppgitt båteier at båten ikke var salgbar til alminnelig markedspris, selv om han hadde betalt normal markedspris noen år tidligere og han betegnet det hele som svindel. For den bagatellen han ble presentert for da han kjøpte båten, var plutselig blitt alt annet enn en bagatell. Det var en alvorlig situasjon han hadde havnet opp i, med nye og alarmerende opplysninger som kjøper ikke ble opplyst om.

Kondemnabel

Men tilbake til situasjonen da forsikringsselskapet overtok båten fra den aller første eieren og før den ble solgt videre som kondemnert. De hadde konfrontert fagfolk med båtens bedrøvelige tilstand, blant andre et tekniske kontrollorgan som avdekket betydelige skader på båten, så omfattende skader at den ble erklært kondemnabel, ikke på grunn av grunnstøting, men på grunn av konstruksjonsfeil.

Båten har omfattende skrogskader som følge av delaminering over tid. Skadene er så omfattende at det kreves betydelig demontering av blant annet berørte motorromskott og motorer. Det henvises til erfaring fra tidligere skader og produktfeil på tilsvarende båt som vi var involvert i. Det understrekes at videreføring av samsvarerserklæringen (CE-merking) krever tiltak i forbindelse med reparasjonen. Båten kondemneres.

Klassisk fremgangsmåte

Til tross for tilstandsrapporter og alvorlighetsgrad ble altså båten satt i markedet igjen av forsikringsselskapet. Selv om de gjorde plikten sin ved å fortelle at dette var et kondemnert produkt, viser også denne historien at selskapene ikke føler nok ansvar for hvem som kjøper vrakene. Året etter at båten ble solgt fra selskapet til et verksted som utførte en uprofesjonell reparasjon, ble den igjen satt på markedet med bemerkning om at «en mindre skade er utbedret».

Da er vi tilbake i 2021. Båten ble satt på land for klargjøring for salg. Da ble det igjen avdekket nye skader som viser tydelig delaminering, mest sannsynlig som følge av de opprinnelige, ufagmessige utbedringsarbeider. Nå er nye bobler fylt med forråtnet vann som skal skyldtes at det var brukt feil sparkel som ikke er egnet til bruk på båt under vannlinjen. Videre ble det konstatert at ytre del av laminatet var lite mettet med polyester, noe som også kan forårsake delaminering. Verkstedet mente reparasjonen var mangelfull og ikke fagmessig utført. «Som følge av dårlig utført reparasjon er båten heller ikke forsvarlig å bruke da skroget kan få sammenbrudd i hardt vær», heter det, og de forstående reparasjonskostnadene er beregnet til mer enn en halv million kroner.

Etter hva vi forstår ble kjøper og selger til slutt enige, men først etter betydelig mengder med advokatmat. Moralen er: Pass på. Alt som glimrer er ikke gull, det kan faktisk være gråstein fra forsikringsselskapenes skrotlager.