Ble avvist av Småbåtregisteret
Da den pensjonerte politimannen Moren Thorstein ville registrere sin nyinnkjøpte tresjark i Småbåtregisteret, ble søknaden avvist fordi båten ikke er CE-merket eller har skrognummer.
Publisert
Sist oppdatert
Morten Thorsteins båt, som er et selvbyggerprosjekt basert på historiske maler fra før 1950 og dermed kan unntas CE-merking, ble ferdigstilt i 2022. Thorstein mener at Småbåtregisterets formelle krav gjør det kronglete å få registrert båter som er plassert lovlig i markedet, og at praksisen virker mot sin hensikt.
På Småbåtregisterets hjemmeside står det at «En registrert båt gjør det mulig å identifisere eieren raskt. Mange søk- og redningsaksjoner kunne vært avblåst tidligere om nødetatene fort fant frem til eieren.» Det mener Morten Thorstein burde tale for at flest mulig burde få registrere båten i Småbåtregisteret - uavhengig av om båten er CE-merket eller ikke.
Reagerer på praksis
– Jeg fikk beskjed fra Småbåtregisteret om at båten ikke kunne registreres fordi den ikke er CE-merket. Denne båten er bygd etter det gamle konseptet, basert på gamle maler som er utarbeidet gjennom generasjoner, sier Thorstein, som viser til at logikken bak unntaket for tradisjonsbåter fra før 1950 er at design og byggemetoder gjennom lang tids bruk har vist sin styrke og sikkerhet i praksis.
– Det merkelige oppi dette er at en organisasjon som Småbåtregisteret, som administreres av Redningsselskapet, gjør seg til vokter av offentlige bestemmelser, mener båteieren i Nevlunghavn, som presiserer at han er en stor tilhenger av Redningsselskapet.
– Jeg er totalmedlem og støtter dem fullt ut og jeg mener at Småbåtregisteret er verdifullt. Men, i og med at Redningsselskapet er de som administrerer Småbåtregisteret så er det litt selvmotsigende at de nekter registrering av en båt på grunnlag av at den ikke har et skrognummer. For Redningsselskapet må hovedmålet være å redde liv, bistå og berge båter og da er det å kunne identifisere et fartøy så raskt som mulig avgjørende, sier Thorstein, som viser til egne erfaringer.
– Jeg har jobbet over 30 år i politiet og har vært med på leteaksjoner og redningsaksjoner både til sjøs og på land, både som aktiv ute i felten og som etterforsker. Jeg vet hvor viktig det er å bringe på det rene om noen er forulykket eller ikke. Har båten et registreringsnummer, så kan man komme i kontakt enten med vedkommende eller pårørende og finne ut hva som har skjedd, fastslå om noen er savnet, eller om det dreier seg om et fartøy som har drevet av gårde og som man bare trenger å få til land.
Tungvint
Som totalmedlem i Redningsselskapet ønsket Thorstein å registrere båten i Småbåtregisteret nettopp for å gjøre det lettere med identifisering og varsling ved hendelser.
– Jeg har vært i telefonisk kontakt med Redningsselskapet og fått opplyst at dette kan la seg gjøre om en kan verifisere bygningsmessig kvalitet på fartøyet.
Thorstein har sendt inn dokumentasjon til Småbåtregisteret og regner med at båten blir registrert, men synes likevel prosessen er unødvendig kronglete.
– Det er merkelig at Småbåtregisteret sier nei til å sette et registreringsnummer på båten. Det kan ikke være deres oppgave å vokte offentlige forskrifter. Et større fartøy bør kunne være registrert i Småbåtregisteret uavhengig av om det er CE-merket eller ikke, mener Thorstein, som synes at Småbåtregisteret håndhever registreringen på en helt feilaktig måte.
– Jeg tenker at det er mot sin hensikt. Og det er en fare ved det. Det er også et paradoks at det ikke er noe problem å få forsikret båten. Det fikk jeg på dagen. Så hva Småbåtregisteret prøver å vokte her har jeg vanskelig for å forstå.
Unntak
I svaret Thorstein fikk fra Småbåtregisteret, het det blant annet: Ut fra hva vi får opplyst har ikke båten skrognummer/CE-merking. Selvbygde båter trenger ikke skrognummer, så lenge båten ikke blir satt på markedet som fritidsfartøy, i løpet av 5 år fra ferdigstillelse.
Småbåtregisteret viser videre til Sjøfartsdirektoratets sider hvor fartøy som er unntatt krav om CE-merking er listet opp:
Fritidsbåter som er satt på markedet eller tatt i bruk i EØS-området før 16. juni 1998
Konkurransebåter, merket som sådan av produsenten
Historiske båter, båter bygget før 1950 eller tro kopi av slike båter
Selvbygde båter for eget bruk, så lenge byggeren eier båten i en periode på 5 år fra den tas i bruk
Trygghet ved kjøp og salg
Vi tok opp utfordringene Thorstein har møtt med Småbåtregisteret. De begrunner kravet om skrognummer i første rekke med ønsket om å unngå hvitvasking og tryggere omsetning av brukte båter.
Er det et krav om at en båt må være CE-merket for å kunne registreres?
– Småbåtregisteret krever i dag et skrognummer på fartøy på båter produsert etter 16. juni 1998 nærmere beskrevet under Sjøfartdirektoratets krav til CE-merking.
Hva er begrunnelsen for et slik krav?
– Årsaken til at Småbåtregisteret har regler opp mot skrognummer, er fokus på hvitvasking og legge til rette for trygghet ved kjøp og salg, ved å best mulig dokumentere og unngå at stjålne objekter hvor skrognummer er fjernet med overlegg, kommer inn i registeret.
– Dersom båten er produsert før 1998 registreres den inn med gyldig dokumentasjon.
– Er båten produsert etter 1998 men mangler skrognummer, må man dokumentere eventuelt årsak. Ved en skade kan man feks dokumentere med en bekreftelse fra autorisert verksted/forsikringsselskap om at skrognummer er tapt under skade/gjenoppbygging.
– Er det en selvbygget båt eller halvfabrikat båt uten skrognummer kan denne registres inn med spesielle regler for dokumentasjon knyttet til bygging, skriver produktsjef Kjell A. Hansen i Småbåtregisteret i en e-post til Båtmagasinet.
CE-inspektør Olaf Hjelmeland: – Litt merkelig vinkling
Ifølge Olaf Hjelmeland, som har vært IMCIs representant i Norge i 20 år, er vinklingen med å ha krav om CE-merking og skrognummer for å kunne registrere en fritidsbåt i Småbåtregisteret litt merkelig.
Hjelmeland forklarer at hele WIN-systemet er bygget opp blant annet for å kunne spore CE-produserte båter internt hos produsent, for eksempel ved en tilbakekallelse. WIN-numrene rapporteres ikke inn til et sentralt register fra produsentens side.
– WIN-nummer er ikke en bekreftelse på CE-merking. Det er en liten del av CE-merkingen. Det finnes båter som er plassert lovlig i markedet med WIN-nummer som ikke er CE-merket, og som heller ikke er yrkesfartøy. Og alt som ikke kommer inn under andre regler for passasjerfartøy, yrkesfartøy og lastefartøy er per definisjon en fritidsbåt, forteller Hjelmeland, og fortsetter:
– Det har sin forklaring i at en del båtprodusenter tilvirker båter både for fritidsbruk og yrkesbruk, og for å kunne ha sporbarhet internt har vi anbefalt produsentene om å bruk WIN-nummer både på yrkesbåter og fritidsbåter. En del av disse båtprodusentene leverer flere yrkesbåter enn fritidsbåter, og mye skreddersøm særlig innenfor oppdrettsnæringen, forteller Hjelmeland.
– Jeg har fått forespørsler fra Småbåtregisteret om IMCI som teknisk kontrollorgan produserer lister over WIN-numre, men det har vi ikke. Det er opp til Sjøfartsdirektoratet når de foretar revisjoner å kontrollere hvordan båtprodusentene forvalter sine registre.
– Hva tenker du om at Småbåtregisteret avviser registrering av båter som ikke har skrognummer?
– Nei, det mener jeg er feil. Du kan plassere båten lovlig i markedet uten WIN-nummer. Småbåtregisteret er ikke noen godkjenning av CE-merking, og NOR (Norsk Ordinært Skipsregister, journ. anm.) er heller ikke det.
– Så du mener at dette kravet er litt på siden?
– Ja, det er det, avslutter Hjelmeland.
.
