Ny vår for «Sylfiden»
– Å være løsningsorientert ligger i kulturen når du er båtbygger, sier daglig leder Ole-Jacob Broch ved Risør Trebåtbyggeri, hvor de denne våren jobber med alt fra restaurering av Petterssonbåten «Sylfiden» til rekkverk i det nye regjeringskvartalet.
Publisert
Vi kan i grunn gjøre alt, unntatt å sy seil og bygge motorer, sier Broch spøkefullt. Han har vært medeier i båtbyggeriet siden starten i 1979 og er godt kjent i bua hvor aktiviteten spenner fra rekkverk i det nye regjeringskvartalet til restaureringen av historiske «Sylfiden», en C. G. Pettersson-båt fra 1910. Mangfoldet har gjort det mulig å utvikle et høyt spesialisert fagmiljø som bruker øks like behendig som CNC-fres.
«Sylfiden»
– Tradisjonsbåten, den tradisjonelle kravellbygde båten med spant og kjøl og hud, er midt i kjerneområdet vårt, sier Ole-Jacob, som landet prosjektet med restaurering av «Sylfiden» sommeren 2021.
– Oppdragsgiveren var på ferietur med båt på Sørlandet og la til ved brygga i Buvika. Vi kom i prat og de viste bilder av «Sylfiden» som familien kjøpte på 30-tallet. Den hadde vært restaurert tidligere, men nå var den kommet i en tilstand hvor utfordringen rett og slett var å holde den flytende, ifølge Ole-Jacob.
Eieren ville restaurere båten i ved trebåtbyggeriet, og i september 2021 kom «Sylfiden» fra Ålesund til Risør i en container.
– Båten var i utrolig dårlig forfatning, og etter hvert ble det klart at det var lite man kunne ta vare på. De gamle jernspantene var byttet ut på et tidspunkt til syrefaste spanter. Konstruksjonen er bygget opp med jernspant, og mellom hvert jernspant er det to ribber. Spantene hadde bidratt til at båten rent formmessig var intakt, men alt annet var faktisk ødelagt eller i en slik tilstand at en ikke kunne ta vare på det. Båten er byttet ut bit for bit. Den har fått ny eikekjøl, ny forstevn og ny hud. De tre nederste borgangene er i eik, som var originalt, sannsynligvis fordi man ville unngå frostsprengning i mahogni. Mahogni er nemlig lite interessert i å fryse om vinteren, mens eik har vært gjennomfrosset hvert år og tåler den belastningen.
Distinkt uttrykk
– Det som var mulig å ta vare på, som skott, innredning og alle rominndelinger innvendig, har vi brukt opp igjen. Vi bygger opp dørker basert på det som var tidstypisk i 1910, og tilstreber å lage kopier så nær opp til det opprinnelige som mulig. Det har vært veldig tilfredsstillende i denne prosessen å samarbeide med en eier som er opptatt av det kulturhistoriske samtidig som de har mulighet til å restaurere båten til et nivå der man kan si at «slik så den faktisk ut».
– Båten har et distinkt uttrykk, du kan ikke øve vold på uttrykket gjennom å ta inn designelementer som går helt på tvers av det opprinnelige. Eieren ønsker ikke det og vi ønsker ikke det. Båten var så intakt at det har vært helt styrende for det arbeidet vi skal gjøre.
– Vi tilfører veldig få elementer som ikke er originale. Da båten kom hit så hadde den et lite styrhus som var uoriginalt. Det har vi fjernet og erstatter det med en tidstypisk vindskjerm, selv om båten ikke var tegnet med det opprinnelig. Pettersson mente at vindskjermer var for pingler, sier Ole-Jacob og ler.
Samme familie
Konstruktøren, Carl Gustav («C. G.») Pettersson som levde mellom 1876 og 1953, var en av sin tids mest kjente, svenske båtkonstruktører. «Petterssonbåt» er den dag i dag et velkjent begrep i Sverige. «Sylfiden» kom til Ålesund rundt 1930, ble kjøpt av Ottar Devold fra Langevåg i 1939 og har siden vært i familien Devolds eie.
En av særegenhetene ved C. G. Petterssons båter frem til i alle fall slutten av 1930-tallet, var at konstruktøren anså 1:4 - 1:5 for å være det ideelle lenge-bredde-forholdet på en motorbåt.
– Dette forholdet gir en båt som er utrolig lettdrevet med god drivstofføkonomi, men det gir også lite komfort. «Sylfiden» er 12 meter lang og 1,95 meter bred, så den er ikke bare ideell, den er på plussiden, avslutter Ole-Jacob.
.
