utgave nr 14 2009

Obligatorisk båtførerbevis: Sjømerkene

Fra 1. mai 2010 blir det innført obligatorisk båtførerbevis for alle født 1. januar 1980 og senere. Båtmagasinet vil i en serie ta for seg de viktigste emnene i pensum. Denne ganger ser vi på sjømerkene.

Publisert Sist oppdatert

Sjøfartsnasjonene er enige om å bruke et felles merkesystem til sjøs. Systemet er delt i to, med de vanskelige navnene ”lateralmerker”, eller sidemerkesystemet og ”kardinalmerker”. I tillegg har vi noen spesialmerker. Navnene er ikke så viktige å huske. Men det er viktig å ha det klart for seg at lateralmerkingen består av kombinasjoner av grønne og røde staker og bøyer som markerer leden ut og inn til havn langs hele kysten, og at kardinalmerkene, som er gule og sorte, hvite og sorte eller røde og sorte, markerer frittliggende grunner.

Når du kommer fra sjøen og skal inn til havn (gjelder langs hele kysten) skal du alltid ha røde staker og bøyer til babord (venstre) for deg og grønne merker til styrbord (høyre). Styr altså mellom rød og grønn plassert parvis i leden. Skal du ut fra havn, er det motsatt. Da skal du passere grønn til babord og rød til styrbord.

FLYTENDE SJØMERKER
Sjømerkene er bøyer eller staker som flyter på sjøen og er forankret i sjøbunnen. (Det kan også være bøyestaker som vist som nummer tre fra venstre av røde og grønne merker).

SIDEMERKESYSTEMET
Her er det vi finner røde og grønne sjømerker. Illustrasjonen viser hvordan de kan se ut i virkeligheten, og under sjømerkene er de tilsvarende symbolene slik vi finner dem i sjøkartene. 

(illustrasjon)

Bøyer brukes i farvann hvor de kan risikere mye juling av vind, vær og bølger; i mer beskyttede farvann finner vi for det meste staker (flytestaker). De røde merkene er flate på toppen, de grønne er spisse. Merkene kan ha lys, da med samme farge som sjømerket.
De grønne og røde sjømerkene brukes til å merke sidekantene til leden der hvor det er nødvendig. Med litt god vilje kan systemet sammenliknes med de hvite stripene langs veikanten.
Plassering av merkene knytter seg til ledens hovedretning. Denne retningen gir seg ikke selv, derfor er det tegnet inn piler i kartene som viser ledens hovedretning i de aktuelle områdene. Pilene ser slik ut:

(illustrasjon)

Og sier at når du seiler i ledens hovedretning (i pilens retning), skal du ha grønne sjømerker på din styrbord side og de røde på babord. Seiler du mot ledens hovedretning, skal du ha røde merker på styrbord side og grønne på babord.

KARDINALMERKESYSTEMET
Dette er plansjene vi finner når vi vil ha informasjon om kardinalmerkesystemet. Det kan virke ganske overveldende når all informasjon skal presenteres i noen få illustrasjoner. Illustrasjonen til venstre viser hvordan sjømerkene kan se ut med både lys og toppmerker, den til høyre viser de tilsvarende kartsymbolene og de tilhørende lyskarakterene.

(Illustrasjon)

Alle merkene er malt i gult og sort etter en bestemt kode og brukes for å skjerme noe som er som ellers ville være en fare for skipsfarten, for eksempel en grunne. Hvis man vil skjerme østsiden av grunnen, så plasserer Kystverket et øst-merke på østsiden av grunnen, og skipstrafikken kan passere på østsiden av merket.

Sjømerkene kan ha toppmerker og de kan ha lys. Vi ser først på fargekoden som gjelder for selve bøyen eller staken. På nordmerket er ene halvdelen malt sort, andre halvdelen gul. Den sorte halvdelen peker oppover – nordover. Tilsvarende på sydmerket hvor den sorte halvdelen peker nedover – sydover.
Øst- og vestmerkene hor magebelte. Østmerket er mørkt – mest sort. Altså er merket sort med gult magebelte. Vestmerket er lyst og muntert – gult med sort magebelte.
Hvis sjømerket har toppmerke, så er det i form av to sorte trekanter loddrett over hverandre. På nordmerket peker spissen på begge trekantene oppover – nordover. På sydmerket peker begge spissene nedover – sydover. På østmerket peker spissene hver sin vei, men med grunnflatene mot hverandre. Med litt fantasi kan de likne en stilisert O. O for ost eller øst. På vestmerket peker spissene også hver sin vei, men med spissene mot hverandre; den øverste trekanten likner en V for vest.
Hvis sjømerket har lys, så bruker vi klokken for å holde styr på lyskarakterene. Øst er klokken tre – tre blink i perioden. Syd er klokken seks – seks blink pluss en lang blink for å skille det fra andre karakterer. Vest er kl. 9 – ni blink, og nord blinker kontinuerlig.

SPESIALMERKER

Dette merket markerer en frittliggende grunne hvor vi kan bruke farvannet på alle sider av merket/grunnen.
(Illustrasjon)

Dette er et senterledmerke som brukes til å markere sentrelinjen i en seilingsled. Vi finner dem for eksempel i danske farvann.

(Illustrasjon)

Disse merkene brukes for å markere områder hvor båter skal ta ekstra hensyn, for eksempel badeplasser. 

(Illustrasjon)