Beskytt motoren mot korrosjon

Beskytt motoren mot korrosjon

Den verste fienden

Den moderne båtmotorens største fiende er korrosjon og dårlig drivstoff, ikke slitasje. Se hvordan du beskytter motor og drivsystem mot korrosjon.

TEKST: LARS H. LINDÈNNorsk tilrettelegging: Jørn Søderholm

En vinterdag i midten av desember hørtes et brak akterut på vår 40 fots Lofoten-skøyte, og motoren ruste. Det første man tenker på da er grunnstøting eller kollisjon med et eller annet flytende objekt. Men i det vinterklare vannet kunne vi konstatere at den trebladede, reversible propellen var borte. En 60 mm tykk aksling hadde brukket like utenfor akselhylsa.
Dette hendte for ca 20 år siden, og var mitt første med korrosjon og dens enorme "kraft". Heldigvis hendte det kun et par nautiske mil utenfor Vaxholm i Stockholms skjærgård. Hjelp til tauing var dermed like i nærheten. Denne gang.
Ordet korrosjon kommer fra det latinske corrodere, som betyr å etse i stykker. Korrosjonen kan bero på kjemisk påvirkning av gasser og partikler i luften eller elektrokjemisk påvirkning når to typer metaller kommer i kontakt med hverandre i et fuktig miljø. For eksempel vann.
I det marine miljøet skiller man mellom galvanisk korrosjon og korrosjon som følge av strømlekkasje. Førstnevnte beror på at ulike typer metaller har ulike spenningsnivåer, noe som gjør at en viss mengde strøm vandrer fra det ene metallet til det andre. I denne prosessen tæres det minst edle metallet opp. På toppen av listen over edle metaller finner vi gull og rustfritt stål, lengst nede på skalaen er sink og magnesium. For å motvirke den galvaniske korrosjonen monterer man derfor beskyttelses- eller offeranoder rundt propellakslingen, på trimplan, på utenbordsmotor og rundt drev. Det uedle metallet i offeranodene har lav spenning og blir først tæret i stykker. Sink brukes i saltvann og magnesium kun i ferskvann. Når 40-50 prosent av offeranoden er borte, må den byttes ut.

Den største synderen

Strømlekkasje-korrosjon oppstår når man tilfører ytterligere spenning til metallene, for eksempel fra landstrøm eller båtens eget el-anlegg som kan lekke strøm på grunn av dårlig isolerte kabler. Eller fra en nabobåt som lekker strøm.
Landstrøm er ofte den største synderen i dramaet, med sin vekselspenning. For et kortere tidsrom er det intet problem, men batterilading over flere døgn kan gå hardt ut over for eksempel et aluminiumsdrev. Om to båter med landstrømmen tilkoblet ligger ved siden av hverandre, skapes et galvanisk element mellom båtene som setter ytterligere fart i korrosjonen.
Årsaken til at aluminium får juling ved landstrømstilkobling, er at det reagerer ekstra kraftig når vekselstrøm passerer materialet. Et nytt aluminiumsdrev har derfor en effektiv korrosjonsbeskyttelse fra fabrikk, i form av flere lag lakk, offeranoder på flere steder og jordforbindelse mellom drevets deler. Sistnevnte bør undersøkes jevnlig for brudd. Bytt offeranoder regelmessig, og lakk over alle synlige metallpartier på drevet. Anodene må ikke lakkes over.
Den mest effektive beskyttelsen mot korrosjon på grunn av landstrømtilkobling får man imidlertid av en såkalt isolasjonstransformator. Denne tilkobles mellom den innkommende landstrømmen og båtens 230 V-system, og gir 100 prosent beskyttelse mot galvanisk korrosjon og strømlekkasje-korrosjon forårsaket av landstrømtilkobling. Noen transformatorer er beregnet på bryggemontering, for eksempel i småbåthavnen. Andre passer om bord, og gir dermed beskyttelse også når man bruker landstrøm i gjestehavner som ikke har slikt utstyr.

Elektronisk beskyttelse

Motorprodusenter, deriblant Volvo Penta og Mercruiser, har laget elektronisk korrosjonsbeskyttelse for glassfiberbåter med aluminiumsdrev. Mercruiser har det som standard på alle sine Bravo-drev, og Volvo Penta har det som ekstrautstyr til et par tusenlapper. Begge anbefaler denne beskyttelsen, spesielt om drevet er utstyrt med propell i rustfritt stål. To metaller med stor spenningsforskjell vil gi kraftig galvanisk korrosjon.
Disse elektroniske systemene for korrosjonsbeskyttelse består av en styreenhet som plasseres i motorrommet eller på motoren, og to anoder som monteres under vannlinjen på hver sin side av drevet. En sensor i den ene anoden kjenner spenningen i vannet, og sender ut en motspenning til den andre for å redusere den galvaniske korrosjonen. Systemet løser ikke alle problemer, men må betraktes som et supplement til offeranoder. I ferskvann, eller sammen med magnesiumsanoder, gir det ingen beskyttelse.

Her kan offeranodene stå på båten:

Utenbordsmotor

Innenbordsmotor

Drev / hekkaggregat

Trimplan

Propellaksling

Baugpropell

Varmeveksler

Ror
Sjekk med instruksjonsboken hvor anodene står på båten. Motor og drev har oftest flere anoder på forskjellige steder. Ved bytte av anode må man sjekke at det blir god kontakt metall mot metall når den nye monteres.
Ved lagring på land kan det dannes et oksidert lag på anoden som reduserer beskyttelsen etter sjøsetting. Vask forsiktig av dem med børste. Ikke bruk stålverktøy, for eksempel stålbørste, det svekker den galvaniske beskyttelsen. Smør ikke bunnstoff på anodene!

Velg riktig materiale i anoden

Magnesium i ferskvann

Sink i saltvann.
Nye offeranoder består av flere materialer, men de to metallene er hovedkomponentene. Derfor er "offeranode" en mer presis betegnelse enn den gamle "sinkanode".