Hvordan du IKKE skal lakke

Hvordan du IKKE skal lakke

Mange mener mye om lakkering av treverk. Men det er hovedprinsippene adhesjon, oppbygging og blankhet som gir grunnlaget for superfinish. Georgia McDonald fra USA er ekspert på lakkering av trebåter. Dette er hennes oppskrift.

Av Georgia McDonald
Til norsk ved Anne Marit Klokk

Har du problemer med lakken på din kjære trebåt, er du ikke alene. Lakk og lakkering er blitt forferdelig komplisert. Listen over populære tips, triks og lure snarveier, blir lengre for hvert år mens drømmen om den perfekte møbelfinish forblir innhyllet i mystikk, myter og magi. Hva blir det neste? Skal vi kanskje prøve oss med noen rituelle hymner?
Du ser skinnende blanke trebåter overalt rundt deg mens lakken på egen båt skaller, bobler seg, blir matt og er langt fra speilblank. Det er vanskelig å finne årsaken og lett å tro at hvis du bare bruker gulfarget sandpapir istedenfor hvitt, grønn maskeringstape istedenfor blå, kost istedenfor sprøyte eller en annen type lakk, vil alt bli så mye bedre.
Noe av dette kan forbedre finishen, men la oss glemme det foreløpig. Sannheten er at du kan ha hoppet over en side i læreboken om lakkering. Gå helt tilbake og se på det basiske. Hvordan jobber lakken? Hva får lakk til å sitte på treverk, hvordan fester lagene seg til hverandre, hva gjør overflaten blank og hva skal til for at blankheten skal vare?
Kanskje må man enda lenger tilbake og spørre seg: Hva skal vi med lakk i det hele tatt? Her er vi ved et punkt der trebåtfanatikere blir perplekse og forvirret. Men sannheten er at man ikke blir noen dyktigere båtmann selv om båten skinner som et møbel. Det beviser heller ikke hengivenhet, utholdenhet eller god økonomi. Den praktiske årsaken til at vi bruker lakk er at perfekt lakkert treverk med superfinish ikke råtner! Resten kan du glemme.
Hvis lakken ombord er i ferd med å bryte sammen, kan det være en enkel misforståelse av de tre fundamentale krefter som skaper varig beskyttelse, nemlig adhesjon (klebing), oppbyggingen av lakklag og blankheten. De fleste lakkskader er skapt av en liten feil i en av disse kategoriene, som kan synes uvesentlig. Å forstå hva som skaper adhesjon, hvordan man oppnår og beholder riktig tykkelse under oppbygging av lakkstrøkene og hvorfor blankheten skaper styrke, er hovedprinsippene. Hvis man takler disse tre fundamentale prinsippene, har man en god sjanse til å få båten raskere på sjøen om våren, bli der ute lenger og få båten til å se bra ut hele tiden.

Adhesjon

Når lakk bobler og flasser, har du et klebeproblem og de fleste i den kategorien stammer fra et dårlig forarbeid, som igjen betyr feil i puss, rengjøring eller lukkeprosessen. Vi tar en ting av gangen.

Papirpuss

Før vi går inn i detaljene, er det viktig å presisere at lakkeringskunstens hemmelighet ligger mer i pussearbeidet enn i penselføringen. De virkelig store lakkeksperter elsker å pusse med sandpapir.
Puss med sandpapir åpner fibrene i treverket og lar lakken slippe inn og feste seg dypt i porene. Grovt sandpapir åpner fibrene, fint sandpapir lukker dem og forhindrer lakken i å trenge enda dypere inn i treverket. Med fint sandpapir kan man få lakken til å ligge oppå treverket, ikke trenge inn i fibrene. Faktisk skal man kunne vippe den av treet. For puss av bar mahogni, bruk 120 papir. For teak 100 papir.

Hvordan man ikke skal pusse bart treverk

Noen starter med grovt papir og så går de over med finere papir for å fjerne striper. Dette er unødvendig. Hvis du avslutter pussen og bruker papir rundt en trekloss, vil stripene forsvinne inn i det naturlige fibermønster.
Noen pusser med fint papir på bart treverk for å lukke fibrene med vilje. De ønsker å hindre lakken å trenge inn i treverket så de slipper å påføre så mange strøk. Det er en dårlig løsning. En typisk snarvei som kan føre til at du aldri blir ferdig fordi lakken begynner å skalle av.

Hvordan man ikke skal pusse mellom strøkene

Mellom hvert lakkstrøk vil papirpuss etterlate striper og små sår i overflaten. Den ferske lakken trenger inn i disse sårene og myker opp laget under som egentlig var tørt og strøkene smelter sammen til en solid film.
Varmelakkering, som betyr å legge lag på lag uten puss og tid i mellom, er en metode. Å bruke fint sandpapir eller dårlig pusseteknikk kan få lakken til å skalle fra forrige strøk. De mange små sårene og stripene er nødvendige for å kunne motta mer lakk og få den til å feste seg. Uten disse vil lakken ligge oppå istedenfor å trenge inn i forrige strøk.
Mange benytter varmelakkering fordi de regner med at den våte lakken løser opp overflaten av det som er under, slik at lagene smelter sammen. Joda, hvis temperaturen er helt perfekt, hvis fuktigheten er lav, hvis den tørkede lakken ikke er for hard eller for myk, hvis lakken er uttynnet nok og hvis overflatetykkelsen er perfekt, kan dette være en løsning som holder. Men hvorfor ta sjansen på katastrofe? Derfor: Puss grundig med 220 papir mellom hvert strøk. Husk bare at hvis du pusser for hardt, kan det gå ut over oppbyggingen av filmen, noe vi kommer til senere.

Rengjøring

Lakk vil ikke sitte på skittent eller støvet underlag. Treverket kan se helt rent ut, men mikroskopisk sett er det ikke rent og forurensning er ikke det eneste problemet. Treverk, spesielt teak, inneholder naturlige oljer som hindrer lakken i å trenge inn i fibrene. Grovt papir får oljene til å komme opp til overflaten og en omgang med et sterkt fettoppløsende middel fjerner dem.
Effektiv rengjøring av treverk etter siste pusserunde før lukking av fibrene gjøres ved å tørke overflaten med en ren, tørr klut. De profesjonelle bruker gjerne en støvsuger for å få vekk alt støv inne i fibrene, tørk deretter med et fettoppløsende middel, gjerne aceton eller en eller annen form for sprit.

Hvordan man ikke skal rengjøre

Å bruke samme klut til hele båten vil gi et jevnt forurenset resultat. Skift derfor kluter ofte. Å stryke med hånden over et vakkert, jevnt pusset treobjekt, er nesten uimotståelig. Men ikke gjør det! Oljene i huden din sitter igjen på treverket, skaper en barriere og hindrer lakken i å trenge inn i treverket.
Spesialkluter til dette bruk kan kjøpes og fjerner støv og annet smuss effektivt mellom lakkstrøkene, men å bruke en slik klut på bart treverk, kan etterlate en film på overflaten som hindrer lakken i å trenge inn. Bruk derfor spesialkluter under oppbygging av strøkene og tørk bart treverk med en ren, tørr fille like før du legger det første tettende strøket.

Tetting

Et tettende strøk trenger inn i treverket og holder luft unna fibrenene. Hvis dette gjøres riktig, vil overflaten ikke lenger være porøs, men en fast og ugjennomtrengelig kombinasjon av treverk og lakk.
En 50 prosent uttynnet lakk er like tyntflytende som vann og vil lett trenge inn i treverk og jobbe seg inn i de minste porer. De som påfører dette vil se det tettende strøket boble og skumme. Et fenomen som kalles “utgassing” og betyr at luft blir erstattet med lakk. Du må regne med å legge på et strøk til med “selaer” som er fortynnet med 30 prosent for å være garantert adhesjon.

Hvordan man ikke skal tette

Tetting av treverk er en meget utakknemlig jobb. Man ser liksom ingen resultater. Derfor er det mange som hopper over dette stadiet og påfører et ufortynnet eller nesten ufortynnet lakkstrøk på bart treverk. Å se resultater på dette nivået er sikkert viktig, men tilfredsstillelse er kortlivet når luften som er stengt inn fibrene prøver å flykte, men ikke har noen mulighet fordi det er innestengt bak et tykt lakklag. Derfor oppstår bobler og blærer. Dette er nok en uheldig snarvei.
Vær forsiktig med fiberfyllennde produkter som f.eks sparkel. Husk at du trenger fibrene til å gi lakken skikkelig feste.

Oppbygging

Hvis lakken hvitner her og der, svir gjennom eller skaller av i kanter og hjørner, er det et resultat av en utilstrekkelig oppbygging av lakkstrøk. I forbindelse med lakk er tykkelsen og hvordan den er bygget opp, det viktigste av alt. Kunsten å oppnå en tykk og derfor varig finish, ligger i pusseteknikken. Og her er en viktig balansegang. Hvis du pusser for hardt mellom strøkene, fjerner du for mye lakk. Hvis du ikke pusser hardt nok, vil du miste festet (adhesjon). Å finne denne balansegangen er en djevelsk utfordring for alle som driver med lakkering, bådde profesjonelle og amatører.

Hvordan man ikke skal bygge opp

Å pusse bort for mye lakk på kantene er nesten uunngåelig. Problemet er at du først om noen måneder skjønner at du har pusset for mye når treverket begynner å blekne og lakken forsvinner på disse stedene. Mens du holder på med oppbyggingen og pusser mellom hvert strøk, har du ingen mulighet for å se at treverket har åtte strøk på flatene og kanskje bare fire på kantene. Lakk pusses bort altfor lett og uten å si fra!
Hva er så svaret på dette? Hold deg unna kantene! Mellom strøkene kan du papirpusse flatene med 220 papir og så etterpå forsiktig gå over alle kantene med 320 papir. Ikke bruk krefter, la papiret eller eventuelt en pad gjøre jobben. Fjern glansen, ikke lakken!
Hvis du ikke bruker en trekloss på bart treverk, vil overflaten sannsynligvis være ujevn. Ikke ru og grov egentlig, men ganske “bølgete”. Hvis treverket er ujevnt i utgangspunktet, vil papirpuss mellom strøkene fjerne mer lakk fra “bølgetoppene” enn fra “bølgedalene”. Treverket får ujevn beskyttelse og blir blast. Jevnhet starter helt i bunnen og kan ikke skapes underveis.
Det er vanskelig å oppnå jevn tykkelse på filmen etter mange lag. Det vil alltid være slik at på noen steder er det mer lakk enn andre. Hvis du vil oppnå en jevn og speilblank overflate, må du påføre et ekstrastrøk, et strøk du må være villig til å ofre i pussen. Hvorfor? Jo, hvis du tar et ark 220 papir rundt en trekloss og begynner å pusse, vil du fort finne ut hvor ujevn lakken er. De nevnte “bølgetoppene” vil pusses bort mens “dalene” fortsatt er blanke av lakk. Pusser du hele overflaten til alt er blast, fjerner du mye lakk, men sluttresultatet gjør det verdt jobben.
Hva er en overflate egentlig? Lakkprodusenter anbefaler alltid et visst antall strøk. Hvordan kan de vite det? De har ikke sett båten din. Er det teak med åpne fibre eller mahogni med lukkede fibre? Bruker du sprøyte eller kost? Tynne eller tykke lag? Alt dette influerer på tykkelsen, oppbyggingen og hvor lang levetid vi snakker om. Bare du vet hvor mange strøk som er nødvendig. Men som en tommelfingerregel kan man si at det bør påføres minst to strøk etter at porene er lukket.
Når du har påført femte strøk, er man gjerne lei og regner seg ferdig. Ta en pause. Vent med fortsettelsen. Ikke gi opp! Hvis du gjør en grundig jobb fra bart treverk, vil du unngå mye trøbbel i årene som kommer.

Speilfinishen

Dette handler ikke om skjønnhet, men om beskyttelse. Å oppnå en skinnende speilblank finish er målet for hele prosessen og resulterer i at de ødeleggende solstrålene reflekteres i overflaten og ledes bort fra treverket. Jo blankere, jo bedre beskyttelse. En mindre blank overflate reflekterer og beskytter desto dårligere. Hvis din speilblanke finish begynner å bli matt allerede etter en uke eller to, har du sannsynligvis gjort en av de tre følgende feil.

Hvordan man ikke oppnår speilfinish

Lakk påført etter puss med 220 papir vil ble blank, men den vil ikke holde seg slik så lenge som hvis man hadde brukt 320 papir. Hvorfor? Lys reflekteres ikke fra pussestriper, selv de bitte bitte små etter 220 papir (hvis du har pusset med fibrene). Selv om 220 papir er bra for å oppnå feste, er det for grovt før siste strøk. For mye av sluttstrøket absorberes inn i disse sårene og etterlater for lite lakk til å gi blankheten. Denne prosessen tar noe tid. Derfor mister overflaten superfinishen i løpet av en uke eller to.
Du kan fristes til å tynne ut det siste strøket for mye. Mange synes det er lettere å påføre tynn lakk fordi den flyter bedre. Men når tynneren har fordampet, er det ikke nok harpiks igjen for overflaten, og filmen blir for tynn for maksimal blankhet. Det tar noen uker før tynneren er borte og det kan se ut som om solen matter ned finishen, men det er tynneren som er synderen her.
Hvis du foretrekker å bruke tynn lakk fremfor tykk, så husk at produsenten har tynnet den for deg og noe vil alltid fordampe. Det spiller ingen rolle hvem som tynner ut lakken. Det er substansen som blir igjen som skaper oppbygging og finish. Strøk på strøk med konsentrert lakk resulterer i en super film og betyr i realiteten at du ikke behøver så mange strøk som med tynnere lakk og du vil likevel oppnå en varigere og vakrere blankhet.

Hvordan bevare lakkarbeider

Har du gjort en grundig jobb fra bart treverk, skal ikke bevaringen være vanskelig. Det skal ikke være nødvendig å pusse ned og lakke opp på syv til ti år. Men alle båter har sine såre punkter som skjøter som beveger seg litt, sømmer som kronisk slipper inn fukt osv. Enten må man reparere disse problemstedene permanent ellers må man være innstilt på å lakke oftere her.
Å dekke til båten i vinterkulda anbefales ikke. Fuktighet i treverket fryser og utvider seg og lakken spretter av. Det aller beste sted for en trebåt er et tørt lukket skur med jordgulv, noe de færreste har tilgang til. Men skal man bruke presenning utendørs, bruk en av kvalitet og med god ventilasjon.
Hvis du tror du sparer tid og penger ved bare å legge et vedlikeholdsstrøk hver sesong istedet for to, tar du feil. I det lange løp vil det andre strøket spare deg for en formue i tid og penger. Ca 80 prosent av vedlikeholdsarbeidet med finishen handler om å få båten klargjort for lakkering og det andre strøket er billig. Puss første strøk med 320 papir og gi et strøk til. Det tar ikke lang tid.
Gammel lakk er hard og du må bruke krefter for å lage de nødvendige striper og sår for å oppnå feste. Det er en sjanse for at du fjerner mer lakk enn du legger på med bare et strøk, særlig på kanter og hjørner. Sesong etter sesong sliter du på filmen og reduserer tykkelsen, og den trengs sårt for å holde finishen på topp.
320 papir er for fint til å skape de nødvendige sår og striper og toppstrøket kan skalle av. Men å pusse med noe grovere enn 320, vil redusere blankheten og beskyttelen. Så hvis du insisterer på bare et strøk til vedlikehold, må du velge mellom avskalling eller dårligere finish og beskyttelse fra solstrålene.
Det andre strøket vil dessuten betale seg økonomisk. Det tykkere laget med ny lakk er vanskeligere å ødelegge og vil hjelpe til å bevare fargen i treverket og hjørner, kanter og utsatte steder vil beholde lakken som også vil bli blankere og dermed gi bedre beskyttelse. På slutten av sesongen vil lakken være i bedre form og kreve færre reparasjoner, mindre forberedelser for vinteren og selvsagt færre arbeidstimer. Vedlikeholdssyklusen vil snus fra å være et tapende slag til en sakte forbedring.
Hvis lakken virkelig er hardt ute og kjøre, er det nødvendig med drastiske tiltak. De første små signalene om at det står dårlig til er små kryss og striper, som sprer seg som en pest. Puss med 180 papir og fjern alle disse merkene. 220 papir holder som regel ikke. Hvis du ikke tar alt, kan det spre seg mangedobbelt og dukke opp tvers gjennom ny lakk. Avhengig av hvor mye lakk du må fjerne, trenger du minimum tre vedlikeholdsstrøk for å rette opp skaden.

Kanskje også andre kan noe

Jeg har oppfattet at lakk og lakkering er et ømtålelig tema. Folk har sine metoder og mottar råd omtrent like hjertelig som tenåringer bryr seg om foreldreråd. Det kan være at du har gjort en feil i mange år og likevel kommet vellykket gjennom det. Kanskje bruker du f.eks.180 papir på bart treverk og lakken sitter som den skal. Det er bra, men jeg er da ganske sikker på at du bruker en nokså tynn "sealer". Det kan være at du aldri har pusset med finere enn 220 papir før siste strøk og at finishen er bra. OK, men da er jeg sikker på at du bruker en konsentrert lakk og hvis du hadde brukt 320 papir, ville finishen vare mye lenger.
Uansett ideer og metoder, er det viktig å forstå prinsipper som adhesjon, oppbygging og blankhet hvis man vil ha maksimale resultater. Hopper du over disse hovedreglene, er det ingen pussemaskin, sealer, pussepapir, UV filter, lakk, tynner, påføringsteknikk eller andre vidundermidler som fører fram. Alt dette er også viktig, men den eneste riktige veien er å skape, ikke erstatte, adhesjon, oppbygging og blankhet (beskyttelse).