Kjøpe båtplass? Én cm = 1000 kroner

AV AMUND RICH. LØKEN

Den som kjøpte sin egen båtplass for 10-15 år siden gjorde en god investering. Prisene har gått til himmels, spesielt i de store byene, og i andre attraktive områder med godt utbygget båtmiljø.

   Prisene utviklet seg slik at mange førstegangskjøpere ble snytt for muligheten til å eie egen plass. Mange kommuner overdro drift og eierskap til kommersielle interesser. En del båtforeninger organiserte seg som sameielag. Mye av den sosiale profilen på båtplasser forsvant. De som fortsatt har en sosial profil opererer ofte med ventetid på opptil 10 år. Kanskje behov og interesse forandret seg i løpet av disse årene?

Henvist til leiemarkedet

De fleste førstegangskjøpere er fortsatt henvist til det private leiemarkedet. En rundspørring Båtmagasinet har gjennomført viser at det slett ikke er vanskelig å finne en egnet båtplass, nær sagt hvor som helst, men det er slett ikke billig å leie. Et regnestykke vi har foretatt, basert på ”båtplass til leie”-annonser på Finn.no, viser i gjennomsnitt en meterpris på 2600 kroner for leie. Du må legge på ytterligere en tusenlapp per meter for å leie en god plass i de store byene og nærliggende pressområder. En tre meters båtplass vil koste deg mellom 7- og 10.000 kroner. Det skal legges til at vår prisundersøkelse er foretatt tidlig i mars, en fortsatt relativt rolig tidsperiode. Det er ventet at markedskreftene trer enda mer inn etter hvert som sesongen og høytrykkene melder seg.

Tror på vekst

Men det er tydelig at kommersielle utbyggere har tro på vekst i markedet. På Finn.no er det lagt ut nye havneanlegg til stive meterpriser. I Røssesundet på Tjøme er det nylig klargjort det som markedsføres som eksklusive plasser på nettopp 1000 kroner centimeteren. Det skal sies at plassene her i Dalskilen absolutt er i det øvre sjiktet. Prislappen inkluderer felleseie i eiendommen og parkeringsanlegg med automatisk "ring-opp" bom, vaktbod, vaskerom med vaskemaskin, toalett og dusj. Alle båtplasser har tilgang til vann, og strøm på egen måler. Her koster fem metersplassen en halvmillion. Vest i landet er det også eksempler på «upper class» i havneanlegget. Maaseskjæret i Sandviken er trolig noe for seg selv, både hva standard og beliggenhet angår. Også her går båtplassene for 1000 kroner centimeteren. Kjøpeplassene koster med andre ord flesk.

Sjøen skal være for alle

-Slike eksempler er neppe interessante som den lille familien som vil forsøke båtlivet i en nyinnkjøpt landstedsbåt til 100.000 kroner, sier KNBFs generalsekretær Reidar Kjelsrud i en kommentar. Han er levende opptatt av å åpne sjøen for alle og mener den kommersialiseringen vi har sett de siste årene ikke er til det gode.

   Men han innser at det har tvunget seg frem kommersielle løsninger i takt med mangel på områder hvor kommuner og båtforeninger med bred sosial profil ikke får lov til å bygge ut. Han karakteriserer utviklingen som urovekkende med tanke på at sjøen skal være et fritidstilbud på linje med alt annet, et sted til glede og rekreasjon for alle.

Politisk bremse

-Det er ikke tvil om at fylkesmennene og deres miljøvernavdelinger rundt om i landet har satt en effektiv stopper for utnyttelse av egnede arealer langs kysten. Mangel på nye havneanlegg betyr lange ventelister på de eksisterende havner. Det er ikke uvanlig at folk må vente fra seks til ti år på innpass i flere båtforeninger. Skal du ha ekstra stor plass, ja da kan du risikere å vente i 25 år. Sånn kan vi ikke ha det, sier Kjelsrud, men så lenge det ikke er politisk vilje til å løse opp i floken, vil vi se ytterligere fremvekst av private havner skreddersydd for de ressurssterke.

   Kjelsrud nevner også som et hårreisende eksempel at nedlagte fiskebrygger ligger brakk og utilgjengelige for fritidsbåtfolket.

-Det er nedlagt mange gode fiskebrygger langs kysten. Gjerne ligger de i le for vær og vind bak solide moloer også. Kystverket har ikke engang oversikt over hvor disse anleggene er eller hvor mange det er snakk om. Det er ikke særlig god ressursutnyttelse, spesielt når vi ser det skrikende behovet for fritidsbåtflåten har i dag, sier han.

Lang ventetid

En rundspørring Båtmagasinet har foretatt viser at det stort sett er minimum tre års, ofte lengre, ventetid på en båtplass til normal pris i en organisert havn. I mellomtiden er nye båtbrukere henvis til utleiemarkedet. Det kan være vanskelig å komme inn på leiebasis i de organiserte havner, for også her følges som regel et ansiennitetsprinsipp basert på ventelister, styrt at båtforeningen selv. Alle som faller utenfor er henvist til det åpne leiemarkedet. Prisen du må betale beror helt og holdent på hvor i landet du bor og hvor attraktiv den aktuelle havnen er. Undersøkelser vi har foretatt viser at prisnivået holder seg omtrent like høyt over hele landet for de minste plassene. Prisutslaget gjør seg først og fremst gjeldende når plassene blir tre meter og bredere. Det er atskillig dyrere å leie en 3,5 eller 4 meters plass i pressområdene enn i landet ellers. I gjennomsnitt koster en årlig leie av båtplass en drøy tusenlapp mer i byene. De individuelle forskjellene kan være langt større enn det.

Store prisforskjeller

Utleieprisene varierer også mellom plasser i båtforeningene og i de kommersielle marinaer. Mens marinaene fortsatt melder om relativt god kapasitet, det tetter seg også her til før sesongstart, er prisnivået relativt høyt.

-Som kommersiell aktør må vi operere med et annet prisbilde enn båtforeningene, sier daglig leder Morten Gjerulfsen i Vollen Marina. I skrivende stund har storhavnen i Indre Oslofjord 25 ledige plasser, og du må ut med over 16.000 kroner for en fire meters plass.

   Men båtplasser finnes. Sjøen er din, om du er villig til å betale. Fortsatt ligger det mange ubrukte båtplasser i kjølvannet av brottsjøen som herjet under finansorkanen for noen få år siden. Vil du på sjøen, så finnes det løsninger.