Båtkos i vinterland

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Ingenting er vakrere enn frostrøyk på vinterstille fjord. Kontrastene til en regntung og vindfull sommer kan ikke bli større. Det kribler i båtfoten. Bare så synd båten ligger vinterkonservert etter alle kunstens regler og godt innpakket i stivfrossen plast.

Kai Wilhelmsen og kona Inger Marie Paulsen er blant de relativt få som har forstått at det ikke finnes noen lov om tvunget landligge vinterstid. Det gjelder bare at fjorden er noenlunde isfri, vinden i brukbart humør og gradestokken ikke kryper under 10 blå. Og om langtidsvarselet også er noenlunde oppløftende, da er det duket for årets beste båtopplevelser i Ytre Oslofjord. Gjerne til Koster. Eller Missingen.

Den ultimate vinterbåten

- Eneste vi begjærer er en god vinterhavn med brygge og helårsstrøm. Vi begynner å bli litt makelige sånn, sier Kai. Paret har hatt båten ute de siste 15 vinterene. Selv om 70 års dagen er passert har de heller ingen planer om å droppe de mange flotte vinteropplevelsene.

- Det er på denne tiden av året vi har de største naturopplevelsene. Vi nyter stillhet og roen. Vi trekker frisk luft i fulle drag, sier paret, der de har funnet seg til rette i campingstolene på det store akterdekket.

  De siste årene er det en Viknes 1030 som har vært den ultimate vinterbåten for paret fra Østfold. Der har de nok av tumlepass både ute og vinne, og der har de et fartøy som skapt for tøffe forhold. Kai har strukket ekstra jern fra øverst på baugen og helt bakover for å beskytte ekstra mot drivisen. Det kan være tøffe isforhold i Ytre Oslofjord, bare så det er sagt.

Godt oppsyn med vinterbåten

- Du vet aldri hva du kan møte der ute, Isen skal ikke få anledning til å ødelegge for oss, sier den pensjonerte verkøyingeniøren som nå har tatt seg pensjonistjobb som havnesjef i Rygge Båtforening i Fuglevik båthavn. Det betyr jo at han har mulighet for et ekstra godt oppsyn med vinterbåten sin. Den flyttes hver høst fra en plass langt inne i havnen, til en isfri plass lengre ute.

- Det hadde vært for ille om vinterturene våre skulle stanses av is, sier han.

   Selvsagt krever det godt vedlikehold og gode forberedelser til helårs bruk av en båt. Kai har valgt den enkleste måten, fordi han stort sett er i havnen hver eneste dag. Han vinterkonserverer ikke båt og motor på tradisjonell måte, men konsentrerer seg om å holde varmen om bord.

I motorrommet har han plassert to 500 watts varmeovner. De holder jevn temperatur hele vinteren. Når i tillegg installasjoner som sjømannspumpe og ferskvannspumpe er plassert nede i det varme motorrommet, er det aldri fare for frostproblemer.

- Vi tar jo aldri turene våre på sparket. Vi liker god planlegging. Derfor setter vi dieselvarmeren gjerne i gang dagen før vi legger. Det gir en god lunk i alle rom. Når vi så legger av gårde, går det aldri lang tid før det et lunt og varmt i hele båten, sier Inger som storkoser seg i båt, og spesielt på vinterdager som denne.

Sin egen strømvakt

I motsetning til de fleste av oss andre, stoler båteier Kai Wilhelmsen på strømmen på brygga. Klok av erfaring vet vi jo hvilke fatale konsekvenser det kan få om den kutter i løpet av en frostnatt.

- Jeg har vel tilnærmet stålkontroll på den, sier han. Riktignok bor han ikke langt fra havna, men det hjelper veldig å ha tilgang til havnas webkameraer fra hjemme-pcen. Som et lite signal på at alt er ok om bord i egen båt, har han satt frem en liten bordlampe på dashbordet. Lysglimtet fra den fanges opp av kameraet.

- Det sier selv at jeg hadde valgt andre løsninger om ikke jeg hadde vært så tilgjengelig og båten ikke så mye i bruk, sier han. Det eneste han er påpasselig med, er å stenge bunnventiler og ellers åpne alle vannkraner når han kommer tilbake til brygga etter en vintertur. Luftåpningene til motorrommet blir også dekket til for å stanse kulde og vind.

   Vel på plass i uthavnen, fyrer paret gjerne opp en parafinovn ute på akterdekket. Det skal være temmelig ufyselig før paret trekker inn i styrhuset. De trives best under kalesjen bak på båten. Her er det godt utsyn til vinterlige omgivelser, her er det luftig, men likevel godt og varmt.

Ekstra forsiktighet

Stort sette er det bare idyll på vinterturene. Likevel krever vinterseilas den største forsiktighet. De er spesielt påpasselig med is og snø på dekk. Det kan være såpeglatt både på båt og land. Og de har alltid med seg mykt og godt fortøyningstau. Du kan ikke slite med å få båten på plass i en uthavn med stivt og islagt tauverk.

Selv om det kan smake med en førjulstur, er det først i januar storsesongen starter. Det braker løs allerede tidlig i januar med en obligatorisk guttetur med gode venner, en forsinket ribbetur med godt humør og litt tilbehør. Etter det går det slag i slag for paret fra Rygge, helt frem til den obligatoriske svensketur sjøveien i påsken.

Den avslutter vintersesongen og innleder sommersesongen.

• Vi sier som Båtmagasinet, smiler Kai; båtglede hele året.

10 gode råd for trygg vinterseilas

Ikke undervurdér vinteren. Den byr på helt andre utfordringer enn sommerseilas.

Ha med mykt tauverk. Ikke stram fortøyninger med knuter. Det kan fryse fast. Lag gjerne store løkker med båtsmannsknop.

Is og snø gjør dekket såpeglatt. Fjern is som pakker seg på båt og rekker under overfart.

Eksos kan fryse. Legg eksosinntaket i ly for vinden for å unngå tiltetting.

Ikke tenk en gang på bruk av løse gassvarmeovner, slike som du kan bruke hjemme. Risting og bevegelser kan lett skape lekkasjer.

Om du ikke går i følge med andre båter bør du ha med lettbåt, eller i det minste overlevelsesdrakt.

VHF er en selvfølge under vinterseilas. Den må sjekkes før avgang.

Tett luftspjell og åpninger til motorrommet når du ligger stille. Dette er kilde til mye kaldluft.

Sørg for at forsikringen din dekker vinterbruk av båten. Normalt dekker den bare sommersesongen og opplag om vinteren.

En vinterbåt bør ha godt baugjern. ”Drivis” kan være en utfordring.