Nr 12 2012

Kysten rundt

Båten som vinterhytte og maritim historie fra Volda mm

Publisert Sist oppdatert

Båten som vinterhytte

TANUMSTRAND: Hotellet i Tanumstrand gått nye veier for å gi svensk skjærgårdsidyll til sine norske gjester hele året. Med

«V.I.P. Vinterhavnen» åpner hotellet det lille ekstra for båteiere som vil bruke båten sin også på vinteren. For mellom 6500 og 7500 kroner kan du ankre opp i den utvidede gjestehavnen fra 1. oktober til 30. april.

– Skjærgården er vakker på vinteren, og det er stille og rolig. Da sørger vi for liv og røre innendørs, sier markedssjef sier Maria Jarenfors.

I tillegg til båtplass i vinterhavnen får gjestene fri tilgang til dusj, badstu og svømmehall. For øyeblikket ligger det 42 båter til kai i gjestehavnen. Av disse bærer 29 båter det norske flagget.

– Nordmenn liker dette konseptet spesielt godt. De elsker jo å dra på hyttetur. Dette blir som en flytende hytte med hotellstandard, sier Johan Fourong, som har ansvaret for havnen på TanumStrand.

I fjor ble hele havnen reorganisert og rustet opp med nye bølgevern for ekstra beskyttelse mot vær og vind. Nå ligger båtene trygt i boblehavnen hele vinteren. Og er det noen som trenger hjelp er både båtnaboer og Johan Fourong klar med en hånd.

Selv solgte Fourong huset sitt og valgte båtlivet. De fire siste årene har han holdt til på TanumStrand, og både bor og jobber i havnen seks måneder i året. Han forteller at det særegne hytteprosjektet har hatt en eventyrlig vekst de siste årene.

 

Maritim historie fra Volda

VOLDA: Scana Volda, tidligere Volda Mek. Verksted, blir 100 år i 2013. Bedriften markerer det kommende jubileet med å gi ut boka «Framdrift – fra Voldamotor til gir og propell.»

 

Gründertankegangen har alltid preget industrien på Nordvestlandet.
- Svingningene i denne bransjen er brå og brutale. Så å bli hundre år er litt av en prestasjon, seier forfatteren, journalist Svein Aam.
Boken bygger i stor grad på intervju med ansatte, og på personlige notat som avdøde pionerer har etterlatt seg. Smed og montør «Bolder-Ola» forteller om hvordan de kjempet for å holde liv i bedriften gjennom de harde trettiåra. Disponent Harald Humberset forteller om hvordan de samarbeidet med andre norske fabrikkanter da de utalandske dieselmotorene slo knock-out på norske motorfabrikker etter krigen. Erik Bye hadde Voldamotoren Arthur, oppkalt etter den stødige, pålitelige og litt temperamentsfulle Arthur Klæbo. I boka forteller han om den eneste gangen han kalla motoren Arthur en «Vestlandsfaen.»
   Bedriften var eid av de ansatte til langt ut på 90-tallet, da den ble kjøpt av Scana-konsernet. På 60-talet vart motorproduksjon bytta ut med produksjon av gir- og propellanlegg, og i dag er Scana Volda i verdstoppen innen gir- og propellanlegg til offshoreflåten.
   Hva har skapt det maritime industrieventyret på Sunnmøre? Noen av svarene ligger i å studere historien til Volda Mek./Scana Volda, sier Svein Aam. Forfatteren er journalist i Sunnmørsposten, og har skrevet boka på oppdrag fra Scana Volda.
- Kameratskapet, lojaliteten til virksomheten, evnen til å se løsinger og viljen til å lære nye ting når verden endrer seg, har vært særtrekk gjennom hele historien til bedriften, og gjelder den dag i dag, sier administrerende direktør Kristian Sætre