Trim riktig

TEKST: AMUND RICH. LØKEN OG ATLE KNUTSEN
FOTO: ATLE KNUTSEN

Vi har gjennomført en test med en 25 fots båt med utenbordsmotor og målt drivstofforbruket ved ulike trimvinkler og hastigheter. Konklusjonen er at ved å trimme riktig, oppnår du i mange fartsintervaller et betydelig redusert drivstofforbruk både i deplasementsfart (sakte fart) og i planende hastigheter. I fartsområdet hvor båten er i ferd med å gå i plan (planingsterskelen), et fartsområde man normalt ikke ligger i, er utslagene i forbruk marginale uavhengig av hvordan man trimmer. Differanser i forbruk og besparelser er avhengig av flere forhold. Blant annet hvor mange timer man kjører i sesongen, hvor tung båten er og ikke minst motorens størrelse.

Vi foretok testen på en relativt lett båt med marginal planingsterskel, og med kraftig motor. Utslagene av å trimme riktig er derfor mindre ekstreme i denne testen enn de man bør forvente dersom forholdet mellom båtens vekt og motorstyrke endres i negativ retning. Det vil si at jo mindre motorkraften er i forhold til båtens vekt, desto flere sparte drivstoffkroner er det hente ved å trimme riktig. Det betyr også at det kan være grunn til å gå opp ett hakk i motorstørrelse når du kjøper båt, og ha motorkraft nok til å holde en fornuftig marsjhastighet med redusert turtall.

Trimknappen er nøkkelen
Trimknappen er selve nøkkelen til mest mulig effektiv trim. Til alle utenbordsmotorer sitter denne på gass-/gear-hendelen og er gjerne merket med ”Up” og ”Down”. Med denne knappen regulerer man motorriggens vinkel i forhold til båtens akterspeil. Trykker man ”Up”, tilter man motoren utover og dermed propellen vekk fra båten. Trykker man ”Down”, tiltes motoren og propellen inn mot skroget. Som denne testen viser, har det en negativ effekt på drivstofføkonomien å tilte motoren ut når båten går deplasementsfart. Dette fordi man øker motstanden i vannet ved å tvinge båten til å gå i en oppoverbakke den aldri kommer over, med mindre man øker gasspådraget og kjører båten opp i plan. Går man i sakte fart (deplasementsfart), er det derfor forbundet med best økonomi, minst hekkbølger og best komfort å trimme motoren inn. Et nyttig hjelpemiddel her, er trimindikatoren som følger med de aller fleste motorer som standardinstrument. Grunnregelen er derfor at man holder motoren tiltet inn mot skroget til båten er kommet opp i plan.

Når båten har kommet i planende fart, og motoren fortsatt er tiltet inn, er friksjonen mellom skrog og vann stor, og dermed ugunstig for drivstofføkonomien. Nå gjelder det altså å tilte UT motoren slik at vinkelen mellom båtens akterspeil og motorriggen øker til et fornuftig nivå hvor den våte flaten, altså skroget friksjonsflate mot vannet, reduseres og det dermed kreves mindre motorkraft for drive båten frem i ønsket hastighet.

Hva er riktig trim?
På Østlandet er ”Arendalstilt” et skjellsord. Og på Sørlandet er det like ille å få kjørestilen stemplet som ”Østlendingstilt”. ”Arendalstilten” henspeiler på en kjørestil hvor stort sett bare drevet er i vannet og mye motorkraft går med til å løfte en vannsøyle bak båten, mens ”Østlendingstilt” er det stikk motsatte – nemlig drevet trimmet helt inn til akterspeilet og en båt som går på nesa og brøyter som en snøplog. Her, som på så mange områder i det praktiske liv, er det den gyldne middelvei som fungerer best for de fleste.
Hva som er riktig trim, vil være avhengig av båttype, værforhold, hvordan båten er lastet, hvordan man har til hensikt å kjøre osv. Tar vi derimot utgangspunkt i en litt sporty familiebåt med utenbordsmotor, vil riktig trim ut i fra hva som gir best forhold mellom fart, motoreffekt og økonomi være at båten har en trimvinkel på 3-6 grader når den ligger i plan i marsjfart. Ytterpunktene på trimskalaen er altså at båten går på nesten og at man kjenner at den ”henger” i vannet når motoren er trimmet helt inn. Trimmer man motoren for langt ut, vil mange båter etter hvert få en ubehagelig, galopperende gange. Da man må trimme motoren inn tilstrekkelig til at galopperingen avtar. Når man trimmer motoren ut, vil man kjenne at den gradvis går lettere, fart og turtall øker uten at man øker gasspådraget. Da kan man derimot redusere gasspådraget, og fortsatt beholde en behagelig marsjfart med redusert turtall og dermed forbruk.

Mye å spare
Vi utførte testen med en Ibiza 25 Sport med en Suzuki DF300 utenbordsmotor på hekken. Båtens planingsterskel ligger i området rundt 15 knop. I alle hastighetsintervallene, trimmet vi båten for å finne den mest økonomiske og den minst økonomiske trimmen. Som tabellen viser, er det lite utslag i forbruket i hastigheter opp til fem knop. Deretter øker forskjellen mellom optimal og dårlig trim opp til ca 15 knop, som altså er planingsterskelen. Tabellen viser at i hastigheter opp til planingsterskelen, gir det gunstigst forbruk å trimme motoren inn mot båtens akterspeil. Trimmer man for mye ut, øker motstanden mellom vann og skrog, og forbruket øker. Ved planingsterskelen (ca 15 knop) konstaterte vi at forbruket er tilnærmet nøytralt uansett hvordan vi trimmet. Når båten kommer i plan (fra ca 16 knop), blir bildet diametralt motsatt. Her må vi gradvis trimme ut motorriggen for å redusere friksjonen mellom vann og skrog (våt flat blir mindre), med det resultat at forbruket synker når vi trimmer motoren ut. Det er også interessant å se at ved hvert fartsintervall i planende hastigheter, kan vi redusere turtallet og likevel beholde farten ved å trimme motoren ut. Dette fordi redusert våt flate gir mindre friksjon (motstand) mellom skrog og vann, og at det dermed kreves mindre energi for å drive båten frem i den aktuelle farten. 

TESTSRESULTAT

Konklusjon
Hovedkonklusjonen i denne testen er at man ved å redusere turtallet (og dermed tilført energi i form av bensin), også oppnår redusert forbruk. Som tabellen viser, kom besparelsen opp i 20,5 liter per time, eller 0,45 liter per nautisk mil i det mest ekstreme tilfellet. Nå er det imidlertid få som ligger i 45 knop i lange perioder. Mer interessant er det å se at man ved en behagelig marsjfart på 30 knop, faktisk oppnår en besparelse på 2,8 liter i timen, hvilket med en bensinpris på 12 kroner tilsvarer en besparelse på tett innpå 36 kroner per time. Differansene mellom god og dårlig trim vil variere mye fra båt til båt, men det er grunn til å tro at besparelsene man kan oppnå ved å trimme riktig i mange tilfeller vil være større på andre kombinasjoner av båt og motor, enn det denne testen viser.

En typisk sommer?
Drivstofføkonomien er avhengig av mange forhold, og her kan vi regne oss både gule og blå – og komme frem til et resultat vi liker eller ikke liker. Dermed må det legges noen forutsetninger til grunn for at man skal kunne gi et eksempel på besparelsene man kan oppnå ved å trimme riktig. Derfor har vi lagt til grunn resultatene fra denne testen, og satt opp et regnestykke som viser hva vi kunne ha spart ved å trimme optimalt kontra maksimalt dårlig gjennom en sesong på 50 timer. Vi tatt utgangspunkt i en bensinpris på 12 kroner per liter, og forutsatt at vi kjører 40 timer dels i marsjhastighet og dels i deplasementsfart. De øvrige 10 timene forutsetter vi at vi ligger i det øvre fartsregisteret. Ved utelukkende å trimme riktig vil man i dette eksempelet da oppnå en besparelse på 3.500 kroner.

EKSEMPEL

Illustrasjon (tegning)

1. DEPLASEMENTSFART: Denne båten går i deplasementsfart. I vårt testtilfelle illustrerer dette hastighet opp til ca 10 knop. Riggen er her trimmet helt inn til akterspeilet. Her er trim og forbruk optimalt i denne hastigheten.
2. FOR MYE TRIM I SAKTE FART: Trimmer man motoren for mye ut i deplasementsfart, vil båten ”steile” og brøyte seg gjennom sjøen. Forbruket øker.
3. FOR LITE TRIM I PLAN: Denne båten ligger i planingsfart, men med riggen fortsatt trimmet helt inn til akterspeilet. Dermed går båten ”på nesa” og har hele skroget i vannet. Det gir mye våt flate, mye friksjon og stort forbruk.
4. PERFEKT TRIM i plan. Her ligger båten i plan, med riggen trimmet ut i en gunstig vinkel på mellom 3 og 6 grader, noe som reduserer den våte flaten og friksjonen. Dette gir et gunstig forbruk.
5. GALOPPERING: Trimmes riggen for mye ut når båten går i plan, vil den lett kunne begynne å galoppere. Dette er ubehagelig, og gir et ugunstig forbruk. Her må riggen trimmes litt inn, slik den vertikale pendlingen avtar.