utgave nr 10 2

42 for organisert vanvidd: Dekksbygget

Publisert Sist oppdatert

Del 13


42 fot organisert vanvidd


Dekksbygget - kronen på verket!


Ragnar selvbygger har kommet et godt stykke videre på byggingen av ”Njord” i sommer. Her tar han for seg dekksbygget, en morsom, men tidkrevede arbeidsoppgave.


Tekst og foto: RAGNAR STEINHOVDEN

Dekksbygget er kronen på selvbyggerens verk. Det skal være pent, solid, tett, kreve lite vedlikehold og bygges etter regelverket. Design er viktig, men malerialvalget vil avgjøre resultatet. Kryssfiner og epoksylim gir sterke og varige løsninger som krever minimalt vedlikehold fremfor bruk av massiv tre. Bøyde konstruksjoner lages enklest ved liming av flere lag tynn finer. Generelt er dekksbygget lettere å bygge enn skroget, men svært tidkrevende.
Dekksbygget til Njord består av 22 mm 15 lags kryssfiner av fur med 3 mm knivskåren mahogni på utsiden og 4 x 70 mm bord av alm på innsiden. Fineren må være vannfast. (Dvs. at limet i fineren er vannfast.) Alm og mahogni er limt til fineren med epoksylim. Limingen er utført med vakuumbagging som er en lett og rask metode for liming av så tynne skikt. På utsiden er vi nøye med å ikke bruke kramper eller lignende for å holde mahogni-fineren på plass under liming. Dermed får vi en helt tett ”epoksymembran” som beskytter kryssfineren mot vanninntrengning. Problemområder blir dermed ender og skruehull, med dette løses.
Dekksbygget skal lakkes. Derfor krever det stor nøyaktighet i alle skjøter og innfellinger for å få frem en vakker finish. Kvaliteten på en båt bedømmes ofte ut fra de konstruksjonsdetaljene som er synlige på dekksbygget. Dekksbygget blir derfor en stor utfordring. Vår manglende erfaring og for stor tro på egne løsninger fremfor å spørre en erfaren båtbygger, gjør at mange av oss lager dekksbygg som nettopp gir båten preg av å være hjemmelaget. Men med lim og moderne byggeteknikker, er det faktisk mulig å lage ett dekksbygg som ser ut som ”laget av proffe båtbyggere”.
Poop-dekk
Poop er engelsk og betyr ”hytte akterut på skip”. Njord har poop, dvs. akterdekket er løftet ca 40 cm opp fra springet. Dette er gjort utelukkende for å få bedre plass i akterlugaren. Men for å hindre at økningen av høyden gir et for dominerende inntrykk, er poopen lagt av andre materialer enn selve skroget. Sidene på poopen er laget av finer pålimt mahogni, samme materiale som dekksbygget for øvrig. Skroget derimot, er stripplanket og skal males hvitt. Dermed blir ikke springkurven brudt ved poopen. På dekket foran poopen kommer det i tillegg rekke i mahogni. Denne sammen med fenderlist langs springet, gjør at poopen blir innlemmet i konstruksjonen.
På sidene er høydeøkningen for poopen utført ved å forlenge spantene. Men på akterspeilet, er forlengelse utført ved å skru/lime på kne. Poopen over speilet heller 18 innover og har en bue som må følge toppen av speilet. Overgangen mellom poop-buen og speilet blir penest dersom vi feller inn en avrundet 2,5 cm bred mahognilist.

Vinkler


Ingen konstruksjon over springet på en båt må stå i lodd, men helle minst 3 innover. Hvis ikke vil de danne inntrykk av å helle utover, og dette blir stygt. Derfor heller sidene på poopen innover 10 og buen over akterspeilet 18 . Men pass på at alle vinklene er nøye avstemt mot resten av dekksbygget og båtens design. Jeg er heldig som har tegninger fra Vågen båtbyggeri. For andre selvbyggere anbefales å bruke mye tid på å planlegge dekksbygget. Spør en erfaren båtbygger om råd, for dette er vanskelig.
Med så mange vinkler å forholde seg til, skaffet jeg meg et vater med grademåler fra Bosch. Det kostet ca 3 ganger det et vanlig vater koster, med tiden jeg har spart inn, er uvurderlig. Med så godt verktøy besluttet jeg å trappe av hellingen på poopsidene. Akterut ved kneet på speilet lagde jeg 10 helling innover og så jevnet jeg dette ut over 5 spant forover til 7 . Dermed endrer både helningen og kurven på poopsidene seg fra speilet og frem. En slik kurve blir pen og spennende for øyet.

Sidene på poopen


Sidene på poopen ble lagt ferdige i verkstedet med ca 10 cm overmål og ble 4 m lange og ca 50 cm høye. Jeg hadde på forhånd latt det stå igjen to lekter av plankingen på skroget ved poopen. Dermed kunne sidene prøvemonteres uten å komme ned i lektene. I denne posisjon ble overkanten av sidene slettet jevnt med springkurven mot topp av akterdekket. Sidene ble demontert og kurven fra topp kunne enkelt overføres til nedre del og skjæres til. Nedre del av poopsiden er den egentlige springkurven og hadde ikke vært lett få tilskåret uten å benytte denne metoden.
For her skal en merke seg at sidene på poopen begynner langs skroget og samtidig har en vridning på 3 fra for til akter. Når de bøyes på plass, endre de posisjon i høyden. Det hadde blitt en evighetsjobb å tilpasset dem mot et ferdigplanket skrog.
Skroget ble planket ferdig og på innsiden mellom spantene monterte jeg et 25 x 90 mm bord av alm slik at poopsidene ligger i en slags spunning. Spunningen binder sammen poopsidene og skroget. Poopsidene ble så limt/skrudd fast mot spantene og kneet på akterspeilet. Innsiden var ferdig belagt med alm og lakket. Derfor måtte den delen av innsiden som kom mot festene freses ned til fineren for å gi feste for limet.
På den ferdigbehandlete innsiden lønner det seg å bruke maskeringstape for å unngå limsøl. Ved overgangen fra poopside til dekk la jeg inn en 25 x 70 mm almelist mellom spantene. Listen blir som et spikerslag for skruefester nå dekket skal legges. Det er ingen god løsning å sette skruer i endeved på kryssfiner. Dårlig skrufeste og kløyving av fineren kan bli resultatet.

Poop over akterspeil


Poopen på akterspeilet bøyer som en bue med radius ca 3,5 m og heller 18 innover. En så kraftig bøy, gjør at den må lages av flere lag tynn finer limt sammen med epoksylim. Men for å få den til å passe mot kurven på speilet, må den bygges direkte på båten. Derfor ble det lagt en enkel jigg bestående av 1 ½ x 3 ” plank med ca 30 cm avstand festet til speilet og avstivet mot dekksbjelkene. Det er brukt 4 stk 7 mm finerplater limt i sammen med epoksylim til ca 30 mm tykkelse.
Den første kryssfinerplaten ble bøyd og skrudd mot jiggen. På innsiden, i overgang jigg mot kryssfiner, ble det påført fortykket epoksylim i 1 x 1 cm klatter med 10 cm mellomrom. Dermed ble den første finerplaten limt fast til jiggen og skruene kunne fjernes. Den senere demontering av den ferdige buen ble dermed meget enkel. Med et stemjern var det bare å hugge bort epoksyfestene og buen var løs.
Med første plate i posisjon var byggingen av buen en enkel og hyggelig jobb. Jeg hadde fått tak i selvborende skruer med stort flatt hode. Dermed var det bare å legge på lim og så skru neste plate ned i limet med skruene. Når limet var herdet, ble skruene fjernet og neste plate ble skrudd på plass,.. osv. til buen var klar. Skruehullene slapp ut evt. luftlommer mellom finerlagene og ble fylt med epoksy når press ble etablert. Det eneste vi må passe på er å forskyve skruefestene for hvert finerlag. Dermed blir ujevnheter etter innpressing av fineren rundt skruefeste utjevnet og overflaten uten bulker. Til slutt var det bare å legge på mahogni og alm og vips var buen klar, nydelig og sterk.
”Veien blir til mens du går”, sa Gandhi. Og denne filosofien gjelder så definitivt for båtbygging. For jeg har i mange år lurt meg grønn på hvordan buen over speilet skulle lages. Men da jeg kom til oppgaven, løste den seg selv. Derfor tror jeg av vi selvbyggere må ha fokus på de arbeidene vi holder på med, istedenfor å kave med det som ligger frem i tid.

Skjøter og innfellinger
22 mm 15 lags furukryssfiner er meget sterkt og stabilt. Men som nevnt, er det endene av fineren, der den blir kappet mot hjørner og sider mot dekk og spring, som er svakheten. Hvis det ikke blir helt tett her, vil fineren suge vann og konstruksjonen svelle opp og bli nedbrutt i løpet av få år. Her som ofte ellers, er West System epoksylim redningen. Ved å påføre 3-4 strøk u-fortykket epoksylim og la hvert strøk få trekke inn, oppnår du en fullkommen forsegling av endeveden på fineren.
Dette er en meget viktig detalj under et dekksbygg av kryssfiner. Jeg ser til stadighet båter, både fra proffe og amatører, der fineren trekker inn vann i enden og svulmer opp. Ofte skjer dette i hjørner på kahytten under en list. Alle har samme mangel: Det er ikke brukt epoksylim i sammenføyningen ved endene. Som regel er det brukt polyuretanlim eller en eller annen fugemasse. Etter noen år begynner kryssfineren å fukt i endene uansett hvor mye lakk du påfører på utsiden.
Derfor må vi være meget omhyggelige med å forsegle alle ender, skruehull etc. Hull etter skruer plugges med epoksylim og mahogni-plugg. I slike små hull er piperensere et utmerket verktøy til å påføre epoksylimet. I hjørnene mettes kryssfineren opp med epoksylim og list av mahogni skrues inn i limet.

Lim som ”fugemasse”
Ikke alle steder er det like enkelt å komme til og få limt. Slik som for eksempel sidene på poopen. Når de blir bøyd på plass, endrer de posisjon i høyden. Derfor er det enklest å ha en fuge mellom poopside og skrog. Jeg lagde her en 3- 4 mm avstand i overgangen. Enden på fineren mot fugen ble mettet opp med epoksy. Etter at siden var skrudd på plass, sparklet jeg med epoksylim tilsatt Colloidial Silica. Dette er ett hvitt pulver som bl.a. malingprodusentene tilsetter maling for at den ikke skal renne ned fra veggen. Brukt i epoksy, får vi en utmerket ”fugemasse” som ikke siger.
Sparkling utføres enklest på tvers av fugen med en myk stålsparkel. For hver 10 cm lar en det være en liten åpning slik at evt. luftlommer slipper ut. Til slutt presses det så mye epoksymasse inn i fugen at åpningene møtes. Dermed har vi fått en tett og varig ”fuge”, for epoksy krymper ikke ved herding.
Dette er en meget viktig egenskap som kan utnyttes. For det finns mange åpninger og skjøter i et dekksbygg der epoksy kan brukes som tettemiddel. Når åpningen er større en 5 mm, kan vi bruke en list litt tynnere enn åpningen. Etter at epoksymassen er sparklet inn, slåes listen ned i åpningen. Listen vil klemme epoksymassen inn i fugen og lime seg fast og gi en utmerket tetting. (metoden omtales ofte som ”lusing”)
Men vi må være oppmerksom på at epoksy ikke tar opp strekk, slik som vanlig fugemasse. Derfor passer metoden best på stabile limte konstruksjoner av kryssfinner eller lignende.

Neste artikkel om Njord: Kahytt og montering av portlights

Du kan følge byggingen på hjemmesiden min. https://home.c2i.net/rsteinho

Selvbyggerprosjekt
Klipper-ketchen "Njord"

Tegninger: Jan Knutsen, Vågen Båtbyggeri AS, Aukra
Rådgivere : Konstruksjon og byggeveiledning: Jan Knutsen
Lim: West System Norge AS, ved Taco Rison
Byggemetode: Tre og epoksy
Total lengde:42 fot
Største bredde: 4,1 m
Dybde:1,8 m
Ballastkjøl: 6 300 kg
Deplasement:15 000 kg
Seilareal:120 m2
Motor:120 hk, Ford
Type:Klipperketch, hevet akterdekk, «poppdekk»
Byggetid:5000 timer
Egne mål:Arbeidene skal ha tilnærmet samme kvalitet som fra båtbyggeri

Powered by Labrador CMS