HAVN: Fiskeværet Rognaldsvåg - Midt i smørøyet

 De store variasjonene i landskapet er noe av det som gjør Sogn og Fjordane så fascinerende. Her kan båtfolk bryne seg på selve storhavet, søke mot de avsidesliggende havnene ytterst i havgapet, eller finne en trygg havn i en lun vik. Vi kan dra på oppdagelsesferd mellom tusenvis av øyer, holmer og skjær. Her kan du finne en havn for deg selv, eller du kan søke fellesskap med andre båtfolk i en av de mange gjestehavnene.

Der menneskene blir små

Uansett er kulissene storslåtte. På yttersiden er det forblåst og goldt, men likevel vakkert og frodig. Som i en protest mot vær og vind klorer viljesterke blomster seg fast. De danner små, fargerike oaser der det er lunt. Ikke bare er det majestetiske fjell på fastlandet, men midt i havet ligger det også en fjellverden. Markante fjell som reiser seg rett opp fra havet og er blitt til kjente seilingsmerker; Alden, Batalden, Kinn og mange flere. Vær er det mye av, på godt og vondt. Gjennom tusenvis av år har det vært med å forme landskapet, men også dem som bor her. Mennesker blir små i slike omgivelser. De har lært seg til å leve på naturens premisser. Fra gammelt av var det havet som dannet livsgrunnlaget. De var avhengig av å bo nær de fiskerike farvannene i vest. Men samtidig måtte de bo der de kunne finne ly og trygghet for de tøffe værforholdene. De slo seg ned der det var lune og gode havner. Der dannet de små samfunn og fiskevær vokste frem. Den dag i dag står mange av fiskeværene der, enten som levende samfunn eller som idylliske sommersteder. Når vi er på leting etter en god havn oppsøker vi ofte disse stedene, gjerne fremfor de etablerte gjestehavnene. Det er mer spennende å besøke et levende samfunn i stedet for en moderne marina og havne-forholdene er alltid gode. Stedene er etablert med bakgrunn i lokalbefolkningens lange erfaring og lokalkunnskap. Da føler også vi oss trygg når vi ligger i havn, om det er aldri så mye uvær.

En liten hemmelighet

Rognaldsvåg, på øya Reksta, er et av disse gamle fiskeværene. Et fiskevær som fortsatt er levende og som til og med har en viss befolkningstilvekst. Rundt 170 mennesker bor på et av de fineste stedene langs hele kysten. Likevel er det ikke besøkt av så mange båtfolk. Dette har nok sammenheng med at det er begrenset med gjesteplasser og at det ikke finnes så mange av de fasilitetene mange båtfolk ønsker og for-venter. Men også at det er mange etablerte og gode gjestehavner i området; Florø, Svanøy, Askvoll, Bulandet, Værlandet og ikke minst Kalvåg - en av de store båtturistmagnetene i dette farvannet.  
   Turistnæringen kaller selv perlene i Sogn og Fjordane for "våre små hemmeligheter". Rognaldsvåg er kanskje en av disse små hemmelighetene. Men historisk er det slett ingen hemmelighet. I 1860 var Rognaldsvåg det største tettstedet på kysten av Sogn og Fjordane. Noe som naturlig nok har sammenheng med de gode havne-forholdene og nærheten til de rike sildeforekomstene på den tiden. Under sildefisket kunne folketallet øke fra tre hundre til tre tusen.

To havner tett i tett

Øya Reksta ligger knapt 10 nautiske mil vest av kystbyen Florø. En by som kan by på en av de beste gjestehavnene på Vestlandet. Den 5,7 kvadratkilometer store øya er langstrakt og har om lag seks kilometer med asfaltert vei. Rognaldsvåg ligger vest på øya, og det er også her de fleste bor. Det er to havner i Rognaldsvåg, og de er bundet sammen med en særpreget kanal med bro over. Broen er imidlertid så liten og lav at du ikke bør prøve deg med større farkoster, men ta gjerne turen gjennom sundet med jolla. Det er en opplevelse i seg selv. Langs sundet står sjøhusene tett i tett, små fiskebåter ligger fortøyd. På bryggene er hobbyfiskere og yrkesfiskere travelt opptatt med dagens fangst. Den ene havnen har innseiling fra sørvest. Dette er kanskje den luneste havna, men det er ingen gjesteplasser her. Imidlertid er det muligheter for å ligge ved den gamle frysekaia. Som alltid når du ligger på private kaier er det lurt å forhøre seg med lokalbefolkningen at det er greit. Vi gjorde så, og fikk umiddelbart godkjenning. Hoved-havna har innsiling fra nordvest. Her er det anlagt gjestekai med plass til 5-6 båter. Det er i denne havna fergen og rutebåten legger til. Her er postkontor og nærbutikk med alt du skulle ha behov for. I butikken er det en lite kafé, og butikkinnehaveren gir deg gjerne en god historie og informasjon om øya med på kjøpet. Om du skulle ligge i den andre havna er det bare en liten spasertur til butikken.

Pittoresk bebyggelse

Bebyggelsen i Rognaldsvåg er meget spesiell og vakker. Her er velholdte hus, sjøbuer, naust og små fiskerhus. De siste er gjerne fra 1700-tallet og er rorbuer satt opp av fjordbønder. Disse husene ble hovedsakelig brukt under vinterfisket, og stod tomme resten av året. For det meste av bebyggelsen er kommet til som en følge av det rike sildefisket fra midt på 1800-tallet. De fastboende hadde naust og sjøbuer. Det ble bygget salterier. De første var små og satt opp av lokale folk eller fjordbønder. Men etter hvert etablerte byborgere, hovedsakelig fra Bergen og Stavanger, seg med større salterier. I 1882 var det registrert ikke mindre enn 106 salterier på Reksta, 21 av disse var eid av byborgere. Og trolig var det enda flere enn dem som var registrerte. Saltet sild ble lagt på tønner og fraktet til Bergen, Stavanger, eller til England, Baltikum og andre land på kontinentet. Den store aktiviteten rundt sildefisket førte til at det vokste frem andre bedrifter og virksomheter; landhandel, bakeri, trankokeri og fiskemottak. Her ble fisk saltet eller hengt opp på hjell til tørrfisk eller stokkfisk. Noe av den saltete torsken ble tørket på bergene til klippfisk. Det ble etablert gjestgiveri og skjenkestue - alt hva fastboende og tilreisende kunne begjære.

Folk i husene

Det rike sildefisket varte frem til 1873, da forsvant silda like brått som den var kommet. Havets sølv mistet glansen, og det gjorde også mange av de stedene som hadde høstet av havet. Det var ikke lenger bruk for de store salteriene. Flere av dem ble solgt på rot og flyttet til andre steder. Andre ble overlatt til naturkreftene, stod til forfall og ramlet til slutt sammen. Men noen står fortsatt tilbake og de fleste sjøhusmurene finnes fremdeles rundt om i våger og på berg, og vil i fremtiden bli stående som minnesmerker over det rike sildefisket på 1800-tallet. Mange fiskevær langs kysten ble fraflyttet da silda forsvant. Enda flere ble borte da de store, motoriserte fiskefartøyene tok over på havet. Folk søkte til sentrale strøk, med myndighetenes velsignelse. På 1960-tallet var det mange som forlot distriktene med noen offentlige sentra-liseringskroner i baklommen. Men Rognalds-våg er et av disse stedene som har overlevd og tilpasset seg et moderne liv. Fortsatt lever mange av fiske, enten lokalt eller på større trålere, men siden forbindelsen til fastlandet og Florø er kort og god, kan man bo her selv om jobben er et annet sted. Etter at folketallet i en periode har gått nedover, har nå kurven snudd. Nye familier, blant annet fra Neder-land, har etablert seg. I Rognaldsvåg er det lys i vinduene og folk i husene - også om vinteren. Den vakre bebyggelsen fremstår ikke bare som kulisser for turister og tilreisende.

Gode turmuligheter

Du må ta deg tid til å dra på oppdagelsesferd mellom sjøhusene, naustene og de små fiskerhusene. Du kan vandre, og la tankene vandre mot en tid da det var travle dager for dem som drev med fiske. Da sild ble lagt på tønner, nøter ble bøtet og det var stor aktivitet i hvert eneste sjøhus. Du kan også vandre i naturen, for det er gode turmuligheter i fint turterreng på Reksta og rundt Rognaldsvåg. Om det fysiske ambisjonsnivået ikke er så høyt kan du spasere eller sykle langs den seks kilometer lange veien. Eller du kan vandre langs sjøen og finne deg en lun vik å raste i. Ta turen over broen til Rognsøya, midt mellom de to havnene. Herfra er det god utsikt, blant annet mot Alden - Norskehesten. Bygdelaget har satt opp flere benker på øya, gjerne på de stedene med best utsikt. På Reksta finnes mange kulturminner, som gravplasser og hustufter fra vikingtiden. Man regner med at det har bodd folk her i mer enn fem tusen år. For de sprekeste er det tre fine fjelltopper å velge mellom. Fra Storefjellet er det fin utsikt mot øst og nord. På nordsiden skal det være en trollhule i fjellet, men her bør man ha med lys og tau. Fra havna i Rognaldsvåg ligger det bratte og spisse Harefjellet, hvor det på toppen er en varde med bok. Så kan du bevise for alle at du har tatt turen til toppen. Belønningen for strevet er en fantastisk panoramautsikt mot havet i vest og mot mange av de karakteristiske seilingsmerkene, som Alden, Batalden og Kinn med den karakteristiske Kinnaklova. Toppen av Harefjellet er et fint sted å nyte solnedgangen, men mindre strevsomt er det å spasere bort til moloen ved fergekaia for å se solen gå i havet.

Kinn mot Kinn

Rognaldsvåg ligger like ved sagaøya Kinn, nesten kinn mot Kinn. Denne frodige øya er ikke minst kjent for den sagnomsuste Kinna-kyrkja. Kirken har vært i bruk siden 1100-tallet og er bygget i romansk byggestil. Den har senere vært bygget på og restaurert, og fremstår i dag så nær opp til det opprinnelige som mulig. Fjellveggen bak kirken reiser seg steilt opp og den ruvende Kinnaklova er nærmeste nabo på Kinn. Mange vil hevde at det ikke finnes en eneste kirke i Norge med finere beliggenhet. Og det er fascinerende med en kirke på et sted der nesten ingen i dag bor. Kirken er åpen i sommermånedene juli og august, med turistrute fra Florø. Det tradisjonsrike Kinnaspelet har vært arrangert her hver sommer (juni) siden 1985. Under det store sildefisket bodde det også på Kinn mange folk, men i dag er det bare en håndfull tilbake. Selv de som ikke er spesielt interessert i gamle kirker kan ha glede av å oppleve Kinn. Øya ligger helt i havgapet og er frodig og grønn. Ikke minst er Kinnaklova en opplevelse. Problemet er at det er dårlig med kaiplass på Kinn. Imidlertid er det ingen problem ta seg over Kinnasundet med jolle med motor, i alle fall om været er greit og jolla ikke av de minste. Da kan du overnatte i Rognaldsvåg og dra på oppdagelsesferd til Kinn.

Fakta Rognaldsvåg

Rognaldsvåg ligger vest på øya Reksta i Flora kommune. Det er et levende fiskevær med rundt 170 innbyggere.

Posisjon:        N 61.33.713
            E 004.47.249
Den norske los:        Bind 3, Stad-Jærens Rev
Sjøkart:        Båtsportkart, Serie O eller
        hovedkart nr 26

Seilingstips: Innseilingen til Rognaldsvåg er enkel og trygg – uansett hvor du kommer fra. Kommer du fra Florø, kan du for eksempel dra mot Stabben fyr, på sørsiden av Skorpa og inn til Rognaldsvåg. Eventuelt ut Rekstafjorden. Fra Florø er det knapt 10 nautiske mil. Fra sør kan du følge Brufjorden forbi Askrova til Reksta og Rognaldsvåg. Fra nord seiler du forbi Batalden, Litle Batalden og Skorpa og inn Kinnasundet. Enkelt kan man si at uansett hvor du kommer fra, så kan du sikte på Kinnaklova, gå inn Kinnasundet og til Rognaldsvåg.
Informasjon: www.fjordkysten.no, www.havglimt.no