MINITEST: Antares 10.80

MINITEST: Antares 10.80

Bénéteau i angrep

Franske motorbåter til Norge? Er det å gå over bekken etter vann? Motorbåter er jo vår spesialitet i Norge. Kanskje vi har noe å lære? Vi har testet to av bobåtene, Antares 10.80 og Ombrine 900 fra Bénéteau.

Tekst og foto: Jon Winge

Bénéteau har drevet båtbyggeri siden 1884 og er i dag verden største etter at de overtok Jeanneau. Her hjemme kjenner vi dem best som seilbåtprodusent, men de har minst tre generasjoners erfaring med motorbåter også. To av motorbåtene kommer på det norske markedet, representert ved Ali Boats i Arendal, 35-foteren Antares 10.80 og 31-foteren Ombrine 900, to svært forskjellige båter.

Antares – edle egenskaper

Den som har best muligheter for å lykkes her hjemme, er trolig Antares. Ikke bare fordi den ligner mest på det vi er vant til, men også fordi den har fremragende sjøegenskaper. Toppfarten målte vi til 27,2 knop med 2 x Volvo Penta KAD 44-motorer med syv voksne om bord. Det er respektabelt.
Stabiliteten var imponerende bra. Med fire mann på den lille flybridgen gikk vi på tvers av vinden, altså parallelt med bølgene, under fartsmålingen ved forskjellige turtall, og båten var i perfekt balanse hele tiden, med nøyaktig så mye slingrebevegelse for at det blir bare litt ubehagelig. Den tunge motorpakken sitter under dørken i salongen (strake aksler) og kommer på den måten omtrent i båtens stampesenter. Det gir harmoniske bevegelser i sjøen og en knapt merkbar planingsterskel. Jeg lot meg dessuten overraske av hvor godt den holdt kursen i lav hastighet. Dette er et vellykket skrog!

Bobåt for fire

Bénéteaus motorbåter er generelt ikke angrepet av ”campingvognsyken” i samme grad som en del andre båter, hvor det åpenbart er om å gjøre å blåse opp båtene til størst mulig volum innen en gitt lengde. Sånn sett er Antares nesten litt gammelmodig, for vi finner mange nyere 35-fotere som virker betydelig større. Likevel er disposisjonen fornuftig.
Båten har fire køyer i to lugarer; en herlig ”hollywoodseng” til mor og far i forskipet, og en dobbeltlugar med enkeltkøyer omtrent midtskips til babord. Bénéteau er åpenbart glad i dører. Her er det fire, fordi badet/toalettet også kan nås direkte fra ”rederlugaren”. Franskmenn verdsetter privatliv. Rommet der inne er vel disponert. Det er egentlig to, med do og dusj hver for seg. Virkelig bra!
Dette er en skikkelig ”walk around-båt”, og den romslige passasjen på begge sider av overbygget går selvsagt noe ut over tilgjengelig bredde i dekkssalongen. Likevel er det plass til i alle fall fem rundt bordet til babord, hvor komforten er førsteklasses. Byssa ligger vis à vis til styrbord, og vi skandinaver, som gjerne spiser alle måltider om bord, vil nok finne at den er i minste laget.

Liten og trang flybrige

Førerplassen under dekk er grei nok, med sete på søyle. Det samme gjelder flybridgen. Denne båten var utstyrt med elektronisk gass- og girkontroll (EDC) og spakene gikk derfor som i varmt smør.
Båten er blottet for designmessig særpreg; den kunne vært tegnet hvor som helst i verden, og Bénéteau har ikke falt for fristelsen å gi båten større flybridge enn at den harmonerer med resten av båten. Det blir derfor ikke store greiene der oppe på takterrassen, men konstruktøren har gjort en genistrek og har fått plass til en solseng på langs til styrbord. Den er buet og meget komfortabel. Ellers er det plass til to seter, men heller ikke mer. Adkomsten skjer gjennom er bratt leider og en luke som er så trang at folk av mitt kaliber lett hekter seg opp. Men du manøvrerer båten ukomplisert herfra, og det fine skroget gjør at du sitter forholdsvis tørt, selv i motsjø.
Akterdekket er så godt som helt nakent, når det unntas en høyst beskjeden klappbenk helt akterut, så vidt stor nok til to personer. Her er det imidlertid lite attraktivt å oppholde seg under fart, for undertrykket bak det store, brått avsluttede overbygget formelig suger spruten inn.

Øye for detaljer

I havn ville nok de fleste foretrukket en trivelig akterdekksløsning. Det lar seg imidlertid ordne, for motorplasseringen midtskips har frigjort et digert volum under dørken i akterskipet. Der er det plass til bord og dekkstoler og mye mer, som blir greit tilgjengelig gjennom store luker som holdes åpne av gassylindre.
En av fordelene med storproduksjon er at det kan investeres mye i utvikling før en ny båt sjøsettes. Både Bénéteau og Jeanneau har lenge vært kjent for sine mange gode detaljløsninger, og det ryktet akter de åpenbart å beholde.
Ryktet om at de bygger litt vel industrimessig, med mindre vekt på håndverk, er åpenbart noe de anstrenger seg for å bli kvitt. Materialene er nemlig utsøkte, og det er lagt stor vekt på at alt skal se skikkelig ut. På flere punkter står kvalitet og utførelse et hakk over det vi finner fra nordiske verft det er naturlig å sammenligne med. Antares 10.80 leveres med flere motor- og utstyrsalternativer, og prisen i Norge vil ligge mellom 1,3 og 1,8 millioner.

Fartsmåling:

Gjort med gjennomsnittslesing av GPS og derfor gjengitt med et visst forbehold. 7 personer om bord. Tabellen viser tydelig hvor glatt denne båten kommer seg over planingsterskelen.