Båtjuss

Båtjuss

For lav toppfart

Jeg har kjøpt en bruktbåt fra en privatperson hvor det i et ”Tilstands-/opplysningsskjema” var opplyst at båten skulle ha en toppfart på 14 knop. Det viser seg imidlertid at båten kun gjør 9,5 knop. Vi har tatt båten på land og skroget er helt rent. Verkstedet kan heller ikke finne noen feil på motoren og alt skulle derfor være i orden – bortsett fra toppfarten som er lovet meg. Kan jeg kreve prisavslag som følge av dette?

Svar:
Utgangspunktet er klart nok at du har krav på kontraktsmessig vare, det vil si at båten ”skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper … som følger av avtalen”, jf. kjøpsloven § 17 første ledd. Videre vil båten etter § 18 være mangelfull om den ”ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet”. Poenget er naturligvis at de opplysningene som selgeren, eller noen på hans eller hennes vegne, gir om båten, må være riktige. Såfremt opplysningen om toppfart (som gjelder når båten er tomlastet) har innvirket på kjøpet ditt, for eksempel at du ikke ville vært villig til å betale like mye for båten om toppfarten bare var oppgitt til 9,5 knop, vil dette utgjøre en mangel, og du kan kreve prisavslag. Prisavslaget skal svare til ”forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktmessig stand på leveringstiden”, jf. kjøpsloven § 38. En må en da forsøke å finne markedsverdien (på leveringstiden) på en tilsvarende båt med 9,5 knop som toppfart. Differansen mellom denne hypotetiske markedsverdien og markedsverdien på en båt med 14 knop toppfart, som i utgangspunktet kan antas å være kjøpesummen, vil være prisavslaget. For å finne prisdifferansen forslår jeg at dere oppsøker en kyndig båtmegler og blir enige om at han skal avgjøre dette endelig.

Er kortvarig bryggefortøyning en allemannsrett?

I sommer fortøyde vi ved en privat brygge for å gjøre et kortvarig ærend, men ble jaget av eieren. Er ikke slik kortvarig fortøyning i likhet med bading og ferdsel i strandsonen en allemannsrett?

Svar:
Nei, bryggefortøyning er ingen allemannsrett. Etter friluftsloven § 7 har enhver rett til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark, men det er ikke tillatt å bruke kai eller brygge uten eierens eller brukerens samtykke. Andre fortøyningsgreier (ringer, bolter o.l.) i utmark kan derimot brukes med mindre eieren eller brukeren har forbudt dette. Eieren eller brukeren kan likevel ikke motsette seg bruk av slike fortøyningsgreier for kortere tid når bruken kan foregå uten utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Når det gjelder bading er dette en allemannsrett såfremt den skjer fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre, jf. friluftsloven § 8.

Strandrett

Vi har en bolig i nær sjøen. I skjøtet (fra 1900) står det at vi har alminnelig strandrett på naboeiendommen, som ligger helt inntil sjøen. Hva innebærer denne alminnelige strandretten? Kan vi f. eks fortøye båt der? Kan vi ha vinteropplag av båten der?

Svar:
Jeg forstår det slik at dere ikke eier, og således ikke har eiendomsrett, helt ned til sjøen, men altså har en strandrett på den eiendommen som grenser til sjøen. Prinsipielt kan det ikke strengt tatt sies på generelt grunnlag hva en slik strandrett innebærer. Slike såkalte servitutter må fastlegges konkret ved å tolke stiftelsesgrunnlaget i det enkelte tilfellet, typisk den avtalen som stifter rettigheten; avtalen mellom grunneieren og rettighetshaveren. I praksis er disse avtalene ofte snaue - noen ganger ikke engang skriftlige - og lider ikke sjelden av at partene ikke har tenkt særlig langt frem i tid. Rettigheten må da tolkes og utfylles i prinsippet på vanlig måte.
Ordlyden, den faktiske bruken gjennom tiden og formålet med rettigheten, vil da gjerne være de viktigste tolkingsmomentene. Deres rettighet innebærer "alminnelig strandrett" og i utgangspunktet må den innebære den samme retten som grunneieren har til å utnytte over stranden. Hva som nærmere ligger i dette følger delvis av rettspraksis. Høyesterett har i en dom uttalt at: "Strandretten er en rett til uforstyrret å kunne nyte de fordeler som følger av at en eiendom ligger til sjøen. De fordeler som er beskyttet på denne måten er blant annet adgangen til sjøverts adkomst - den såkalte tilflottsrett - og mulighetene for bading og friluftsliv. Også strandeierens rett til visse former for fiske, retten til utfylling ut i sjøen og et visst vern mot forurensing og ulemper av estetisk art, inngår som en del av strandretten."
I en annen høyesterettsdom, heter det at strandretten "er den bruk en grunneier har rett til utenfor eiendommens grenser i sjøen. Retten til sjøverts atkomst - tilflott - til egen strand, til å kunne fortøye båter utenfor eiendommen og til å kunne bade fra den, er sentrale elementer i strandretten". Videre omfattes retten til å utnytte tang og tare - selv om dette kanskje ikke er så aktuelt.
Mot denne bakgrunnen synes deres rett i utgangspunktet å omfatte både retten til å fortøye båt og sannsynligvis også retten til å ha båt i vinteropplag på stranden. Motstykket er også at dere som rettighetshavere kan motsette dere andres båtfortøyning og lignende om deres strandrett blir krenket. Eventuelle konflikter mellom rettighetshaver og grunneier, må løses etter servituttlovens regler, og etter denne lovens § 2 må verken rettighetshaver eller grunneier "bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre". Hvorvidt noe er urimelig, skal det legges vekt på formålet med retten og hva som er i samsvar med tiden og forholdene ellers. Med andre ord er rettighetshaver og grunneier i utgangspunktet likestilte.
Om dere nå ønsker å fortøye båt og ha vinteropplag, og dette ikke er gjort tidligere, bør dere naturligvis varsle grunneieren om dette og vise til strandretten.