Navigasjon IALA sjømerkesystem

IALA sjømerkesystem

Sjøfarende har krysset territorialgrenser i årtusener, og det med vekslende hell. Ikke minst har kyststrekningene voldet besvær og ført til mangt et havari. Merkingen av farleder har vært forskjellige, og krevet lokale detaljkunnskaper fra styrmenn og skippere. Derfor ble sjøfartsnasjonene enige om å bruke et felles merkesystem som den internasjonale Fyrbygnings Organisasjonen (IALA) har anbefalt.

Av Hans Due

I Norge ble den delen av dette systemet som ble kalt "sjømerksystem A" innført i 1980-81. Det samme system brukes i hele Europa og i store deler av verden forøvrig. Systemet er delt i to deler med de vanskelige navnene "lateralmerker" og "kardinalmerker". Navnene er ikke så viktige å huske på. At lateralmerkingen består av kombinasjoner av grønne og røde staker og bøyer som markerer leden ut og inn til havn langs hele kysten, og at kardinalmerkene som er gule og sorte, hvite og sorte eller røde og sorte, markerer frittliggende grunner, er viktig.

Lateralmerker = seilingsled

Når du kommer fra sjøen og skal inn til havn (gjelder langs hele kysten), skal du alltid ha røde staker og bøyer til babord (venstre) for deg og grønne merker til styrbord (høyre). Styr altså mellom rød og grønn. For ofte er både rød og grønn plassert parvis i leden. Skal du ut fra havn, er det motsatt. Da skal grønn til babord (venstre) og rød til styrbord (høyre). Flere av bøyene har røde og grønne lys slik at de skal kunne sees i mørket. Men sjekk med kartet om det virkelig er lateralmerker og ikke fyr.

Kardinalmerker

Kardinalmerkene viser på hvilken side av grunnen det er dypest. Kardinalmerkene er
gule og sorte, og kan som tegningen viser, være i flere forskjellige fasonger. De merkene som har kjegler på toppen finnes det enkle huskeregler for. To kjegler med spissen opp viser at det er dypest nord for merket. Nord er opp akkurat som på kartet. Syd er motsatt, to kjegler med spissen ned, og det er altså syd for merket det er dypest. Øst markeres med to kjegler med spissen fra hverandre, nesten samme fasong som bokstaven Ø, mens vest har to kjegler med spissen mot hverandre slik at det dannes en V på hver side.
Men ikke alle merker har kjegler på toppen. Da er det fargekoden som forteller kompassretningen som angir der det er dypest. Nord-merket har sort øverst og gult nederst. Omvendt for syd - gult øverst og sort nederst. Vest er markert med sort belte på midten og gult nederst og øverst, mens det er motsatt for øst, gult i midten og sort nederst og øverst. Kartsymbolene er organisert på samme måte, bortsett fra at det hvite er gult.
Men det er også noen grunner man kan passere på alle kanter, men husk på at de markerer grunner, så hold god avstand. Disse grunnene har sjømerker i samme fasong som kardinalmerkene, bortsett fra at kjeglene på toppen er byttet ut med sirkelrunde skiver. Disse merkene er sorte med ett eller flere røde bånd. Kartsymbolene er de samme som for øst-merket, bortsett fra at toppen er rett i stedet for spiss.
Det finnes også sjømerker som markerer midten av en led, men som det ikke er noen fare å passere helt inntil fordi de ikke markerer noen grunne eller fare. Disse merkene kan også bare være satt ut som landkjenningsmerker. De ser i formen ut som de forrige merkene, men er røde med langsgående hvite striper.
Til slutt har vi alle spesialmerker som er helt gule og som kan markere badeplasser, kabler, dumpeområder, militære øvelsesområder o.s.v. Formen på merkene tilsvarer de øvrige sjømerkene vi har omtalt, men der hvor det tidligere har vært kjegler eller sirkelrunde skiver øverst på merkene, er det nå et kryss.