utgave nr 6 1999

Hjelp, bruktbåten har PLASTPEST!

Publisert Sist oppdatert

Hjelp, bruktbåten har


PLASTPEST!


Hvem skal punge ut når nyanskaffet bruktbåt har plastpest? Det kan være bedre med et magert forlik enn en fet prosess, er konklusjonen til en båteier med bitter erfaring.

Osmose, populært kalt "plastpest", er et problem bruktbåtkjøpere risikerer. De tekniske sider ved fenomenet er godt belyst i fagpressen. Men hva med det økonomiske ansvar hvis osmosen oppdages etter overtakelsen, og selger bedyrer sin uvitenhet?
I følge Kjøpsloven foreligger det en mangel hvis selger har forsømt å gi opplysninger om "vesentlige forhold ved tingen". En mangel er det også hvis "tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers".
Loven har hittil ikke gitt grunnlag for en eneste dom i tvistesaker om osmose. De saker som er bragt inn for retten, har endt med forlik. Noe av årsaken til manglende rettsavgjørelser synes å være at det finnes lite eksakt kunnskap om hvor raskt osmose utvikler seg.
Uansett er det vanskelig å bevise at en selger har kjent til problemet. Derimot er det ikke tvil om at osmose er en vesentlig mangel. Hvis det ikke er tatt forbehold i salgsavtalen, bør det derfor betinge prisavslag.

For retten

Båtmagasinet har sett på en ganske typisk sak. Selger ble stevnet for retten etter å ha solgt en 30 fots motorseiler, med muntlig og skriftlig forsikring om ikke å kjenne til skjulte feil eller mangler. Kjøper festet lit til selger, båten ble bare besiktiget på vannet, og lå i boblehavn til vårpussen året etter. Da var det osmoseutslag på hele undervannsskroget. En båtteknisk konsulent vurderte utslaget som "relativt hardt", og konkluderte med at utviklingen utvilsomt hadde pågått over flere år.
Selger nektet et hvert kjennskap til osmosen, og avviste alle krav om prisavslag. Kjøper reiste sak, som kom for herredsrett innpå to år senere. I mellomtiden var skadene utbedret ved et spesialverksted. Pris innpå 50.000 kroner.
Rettssaken viste at de sakkyndige var sterkt uenige om hvor raskt osmose kan utvikle seg. En hevdet at et utslag som det her var snakk om, med opp til 15 mm store blærer, kunne komme over en sommer. Andre mente utviklingen skjer mer gradvis.
De sakkyndige er også sterkt uenige om hva en osmosereparasjon har å si for en båts verdi. De som driver med slike reparasjoner, hevder det er en oppgradering av båten. Erfarne takstfolk mener derimot at det kan slå negativt ut på bruktbåtpris, uansett hvor godt reparasjonen er utført.
Etter aktivt påtrykk fra dommer, endte saken - som alle tilsvarende - med forlik. Partene ble enige om et prisavslagsom tilsvarte omtrent to tredjedeler av det reparasjonen kostet. Partene måtte hver dekke sine saksomkostninger.
En slik sak gir grunnlag for noen råd for bruktbåtomsetning:

Pass på!

*En selger som er sikker på at båten er fri for osmose, bør påse at kjøper undersøker båten nøye, fortrinnsvis ved hjelp av en båtteknisk konsulent. I salgskontrakten kan det da tas forbehold mot eventuelle krav om prisavslag hvis det skulle oppstå osmose i løpet av de nærmeste årene.
* Kjøper bør selvsagt alltid undersøke båten skikkelig på land, uansett kjøpers forsikringer. Bruk av båtteknisk konsulent koster noen kroner, men er vel anvendte penger. Vær spesielt oppmerksom på at osmoseblærer "flater ut" når de tørker så det osmotiske trykket avtar. Etter et par døgn på land er et tidlig utslag svært vanskelig å oppdage for uerfarne.
*Hvis osmose oppdages etter kjøpet, som i saken ovenfor, så er vurdering fra båtteknisk konsulent absolutt nødvendig, som grunnlag for krav og eventuell rettssak.
* Ta skarpe nærbilder av blærene, med en form for målestokk, og slik at båten sikkert lar seg identifisere. Det er verdifullt bevismateriale.
* Sørg for at selger ser båten på land, gjerne sammen med båtteknisk konsulent. Dermed unngås senere uenighet om tilstanden på dette tidspunktet.
* Send skriftlig reklamasjon til selger snarest mulig etter at skaden er oppdaget.

Rettshjelpsdekning

Det vil være delte meninger om hvilke krav som bør reises overfor selger. Så lenge de sakkyndige er så vidt uenige, må det trolig kunne bevises at selger har visst om osmosen på forhånd hvis han skal bli dømt til å erstatte hele reparasjonssummen. Med en dom om bare delvis erstatning, vil normalt partene måtte dekke egne saksomkostninger. Det samme gjelder hvis rettssaken ender med forlik.
I dag har de fleste rettshjelpsdekning på forsikringen. Egenandelen for en slik sak vil likevel fort løpe opp mot 10.000 kroner. Dette kan det være klokt å ha i tankene hvis man ønsker å oppnå en minnelig ordning. Et alt for voldsomt førstekrav resulterer lett i skyttergravskrig, med advokater og løpende omkostninger, som langt på vei spiser opp eventuell erstatning.
Det er mye bitter erfaring i at det kan være "bedre med et magert forlik enn en fet prosess".