utgave nr 12 2009

Ekstrembåt Power Boat Norway 46: Perverst forelsket

Da vi var yngre var vi forelsket i Månestråle. I voksen alder har vi konvertert til Sølvpilen. PBN 46 er ingen uskyldig pumaunge, men en skikkelig tiger.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

- Den går jo bare fantastisk flott i sjøen, spraker det i hodetelefonene. Vår båtinteresserte helikopterpilot er imponert over katamaranen fra Power Boat Norway. Som en sølvpil skjærer den gjennom det klare vannet på Hardangerfjorden. Vi følger powerbåten i lav høyde. Egentlig ser det ikke ut som om båten er spesielt rask. Havflaten er så stille og blank at vi kan se speilbildet av båten. Som to båter bunn mot bunn. Men synet bedrar - det går unna. Fartsmåleren på Båtmagasinhelikopteret viser 65 knop. Og da har ikke båten toppfart, som ligger mellom 75 og 80 knop – med riktige propeller. Piloten tar helikopteret høyere. Under oss ser vi Norheimsund, Tørvikbygd og Jondal. Som tegnet med linjal trekker kjølevannslinjen streker mellom bygdene. Det ville nesten vært vulgært å plassere en typisk amerikansk powerbåt inn i bildet. For PBN 46 har en velsignet lav ”harryfaktor”, fri for flammemønster og glorete farger. Kanskje det er naturen i Hardanger som har inspirert Bård Sandven til å velge et diskret, smakfullt utseende på prototypen av PBN 46. Eller kanskje har han hatt hardangerskiferen i tankene når han har tatt ut gråfargene. For utover å utvikle en steintøff ”high performance”-båt driver Sandven bedriften Hardanger Skifer.

Lekkert interiør
Piloten setter helikopteret ned ved det historiske Sandven Hotel i Norheimsund. Nå skal vi ut å kjøre båt. Og helikopterpiloten vil være med. Han har i likhet med oss latt seg fascinere av den raske farkosten. Datteren til Bård, Tora, har mønstret på som matros. Med vante bevegelser sørger hun for at tauverk og fendere stuves bort. Båten legger i sakte, forskriftsmessig fart ut fra bryggen. Det gir oss tid til å ta interiøret i nærmere øyesyn. På den tiden tegneserien Sølvpilen kom ut, var det stuerent å kalle indianere for rødhuder. Og det er nettopp rød hud som er benyttet i interiøret - rødt Alcantaraskinn, med matchende sølvgrå innslag. Bakerst i den 2,55 meter brede cockpiten er det to separate seter og mellom dem en sofa med plass for tre. Fører- og passasjersetene er særdeles behagelige. Vi kunne gjerne tilbrakt noen timer i en slik foran TV-apparatet en lørdag kveld. Foran både fører og passasjer sitter Raymarines største widescreen plottere i C-serien, fint og oversiktlig integrert i miljøet. Ellers er instrumenteringen ganske minimalistisk – fritt for unødvendig fjas. Øverst på midtkonsollen er en stor fartsmåler, som krever at du er kjapp på å regne om fra miles til knop. Men du har litt tid på deg, for du kan i ettertid hente fram høyeste fart. Ellers får du all mulig informasjon om fart, motorer, ladespenning og så videre fra en oversiktlig SmartCraft-skjerm. Alle hendler og betjening sitter akkurat der de skal, noe som er høyst nødvendig når farten kan bli opp mot 80 knop.

Stoverein powerbåt
Vi er kommet ut fra havneområdet. Bård legger inn 2. giret og gir gass. Ja, for båten har totrinns gearkasse - som betjenes med en enkel bryter. Det tar ikke lang tid før skrogene legger seg fint til rette på havflaten. Vi får bekreftet det vi så fra helikopteret. Den oppfører seg helt eksemplarisk. Selv om fartsmåleren viser over 60 knop føler vi knapt farten, noe som nesten er skuffende. Det vil si, vi merker i aller høyeste grad farten når vi beveger oss rundt for å fotografere. Særlig når vi spenner oss fast på dekk for å ta bilder derfra. Vi må klamre oss fast. Lommen i jakken vrenger seg og en pakke røyk ligger igjen i kjølvannet. Ja, ja – kanskje like greit. Så slipper vi å gjøre som de fire rustfrie ”eksosrørene” bak – spytte røyk og vann. Selv om båten ikke har vært prøvd i vindtunnel har de vært svært heldig med utformingen av vindskjermen. Til tross for dens beskjedne størrelse holder den effektivt alle sitteplassene fri for vind. Selv med tupé kan du sitte trygt. Det som kanskje imponerer oss mest er likevel det lave drivstofforbruket. I motsetning til mange tilsvarende amerikanske power-båter er PBN utstyrt med dieselmotorer, aksel og ror - hver av motorene på 480 hester, noe som er ganske så beskjedent i denne sammenheng. Men med en moderne produksjonsmetode og bruk av karbonfiber har man greid å redusere vekten med rundt ett tonn i forhold til tilsvarende båter. En bred tunnel gir båten godt løft.
– Ved en fart på 50 knop har den bare et dieselforbruk på rundt to liter per nautisk mil. Det er ikke mer enn en liten daycruiser bruker. Sånn sett kan vi si at det er ein stoverein powerbåt, sier Bård stolt og setter kursen tilbake mot Norheimsund.

Overnattingsmuligheter
Det vi ikke forventet å finne i en båt som denne, er lugar og toalettrom. Lugaren i babord skrog har plass for fire som ikke stiller for høye krav, og fungerer dessuten som låsbart oppbevaringsrom. Det enkle toalettrommet, i styrbord skrog, har både toalett, vask og dusj. Fører- og passasjersetet kan vendes mot setene bak, og danner en sosial gruppe når man er i havn. En kalesjeløsning (når man er i havn) gjør at man også kan ha det behagelig på regnfulle dager. Og skulle det være litt surt, er det bare å fyre opp dieselvarmeren.
– Tanken har vært å lage en brukervennlig, rask båt med relativt små maskiner. Selv om det er en båt som kanskje først og fremst appellerer til voksne gutter, kan den fint fungere som tur- og familiebåt. Ønsket har vært å nå et bredere lag av folket med denne båten, sier Bård og markerer i luften at han setter anførselstegn ved bredere. For tross alt må du ut med cirka 5,9 millioner (inkl. mva og avgifter) før den er din. Sandven regner med at hovedmålgruppen vil være bedrifter som ønsker å profilere seg. Bård forteller at leveringstiden er som ved et svangerskap, 9 måneder.

Plass for ”monstermotorer”
Bård åpner de to lukene til motorrommet på akterdekket. Vi blir umiddelbart litt skuffet, for motorene ser rett og slett litt pinglete ut der nede.
– Ønsker man å sette inn ”monstermotorer” i stedet for de to 480 hester Cummins dieselmotorene kan man gjøre det, forklarer Bård. Han legger til at han vil anbefale Cummins 8,3 liter på 600 hester som det beste kompromiss mellom høy fart og lavt drivstofforbruk. Dette er i likhet med Cummins motorene som sitter i prototypen standard ”hyllevare”-motorer. Og om ikke bensinprisene skremmer deg, kan PBN 46 også leveres med bensinmotorer. Bård Sandven fremhever også ZF Trimax drevene som sitter i båten. For øvrig samme drevene som sitter i Fabio Buzzi 42 fots RIB til Hordaland Politidistrikt, tidligere omtalt i Båtmagasinet. En viss sammenheng er det kanskje her, siden det er Djupevåg Båtbyggeri som har levert politibåten og bygget PBN 46. – Dette er enkle, robust drev som ikke krever annet enn ordinær service. De er både solide og effektive, slår Bård Sandven fast. Han legger til at de fortsatt jobber med å finne de helt optimale propellene, noe som krever mye kostbar utprøving.

Verdi-full
Og utprøving har det vært en del av. Cirka 3 ½ år har det tatt å utvikle båten. Amerikanske, bensindrevne racingbåter finnes det mange av. Bård Sandven hadde et ønske om å bygge en rask powerbåt med dieseldrift. Da måtte man tenke nytt, ikke minst for å få ned vekten på båten. Nå er ikke Bård Sandven noen novise innen båtfaget.
– Jeg har både formell og praktisk bakgrunn, sier Sandven. Selv om han til daglig driver Hardanger Skifer har han bakgrunn fra Marinen, hvor han var i åtte år – hvorav fire år som maskinsjef på MTBer. Han har også jobbet på Fjellstrand, en bedrift som er kjent for å lage passasjerkatamaraner. Bård har dessuten bred erfaring med raske lystbåter.
- Jeg snakket med Djupevåg Båtbyggeri og de tente på ideen. Julen for 3 ½ år siden fikk jeg noen trebiter jeg kunne lage pongtonger av hos Djupevåg. Så kjøpte jeg ti kilo modellkitt, og i løpet av en lang julehelg hadde jeg laget et utkast til katamaranen, forteller Sandven. Modellen ble så sendt til båtkonstruktør Geir Arnestad, som digitaliserte utkastet. Neste året gikk med til detaljutvikling. Faktisk er byggingen av Operaen i Bjørvika en direkte grunn til at prosjektet i det hele tatt har latt seg gjennomføre. Da Djupevåg fikk kontakten på trearbeidet på Operaen måtte de kjøpe inn en svær CNS-fres. Denne ble siden brukt til å frese formene til skrog, overbygg og detaljer med. I et forsøk på å være dyp kan vi jo si at båten er Verdi-full. Og da tenker vi på Giuseppe Verdi. Hele prosessen har pågått som et nært samarbeid mellom Power Boat Norway, Geir Arnestad og Djupevåg Båtbyggeri. I tillegg har Innovasjon Norge vært inne i bildet. – Uten dem i ryggen hadde det ikke gått, sier Bård Sandven. Han vil også fremheve Geir Arnestad som Skandinavias dyktigste båtkonstruktør. Ikke minst skryter Bård av Djupevåg Båtbyggeri og dem som jobber der. – De har en generell dybdeinnsikt i båt. Og de har en utrolig evne til å ta utfordringer og finne løsninger på problemer, skryter Bård. Men så har da også Djupevåg lange tradisjoner innen faget. Resultatet av samarbeidet er blitt en rask, lettdrevet powerbåt, trolig billigere i drift enn noen annen tilsvarende båt på markedet. PBN 46 er den aller første norskproduserte, dieseldrevne ”high performance”-båten i sitt slag – vakuumstøpt og bygget i karbon. Ja, faktisk er Power Boat Norway den eneste produsenten av slike båter i hele Europa. Den norske båtprodusenten er ikke redd for å ta opp kampen med stormakta, selv om det første og fremst er europamarkedet som blir PBN 46s ”hjemmebane”.

FAKTA: PBN 46
Lengde over alt: 13,86 meter
Bredde: 3,86 meter
Dybde: 0,7 meter
Dieseltanker: 1.040 liter
Ferskvann: 40 liter
Septik: 40 liter
Vekt tørr: 4.500 kg
Fart: 75-80 knop
Motor: 2 x 480 Cummins diesel
Motor alt: FPT 560 / div. bensin
CE merke: Kategori C)
Pris utrusning som prototyp: ca 5,9 millioner kroner inkl. mva og avgifter.
Opplysninger: www.pbn.no