utgave nr 10 201

Båtfolk: Ingvar Johnsen - Han stakk ut kursen

For 25 år siden visste sjefredaktør Ingvar Johnsen nøyaktig hva slags båtblad han ville lage for motorbåtfolket. Han stakk ut kursen til det som er blitt en suksesshistorie.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Vi skrur klokka 25 år tilbake. Det er sommer i landet. Men ikke feriestemning. Styret i Aller har akkurat tatt beslutningen om å utgi et båtblad. Et eget blad for motorbåtfolket. Riktignok var allerede flere blader i markedet, men ingen dedikert den absolutt største gruppen båtbrukere, nemlig alle som koste seg på sjø og hav i fritidsbåt med motor.

  

Ingvar Johnsen ble bedt om å ta styringen. Ikke bare var han motorbåtmann på sin hals, han var også journalist til fingerspissene. Som ansvarlig for motorbåtstoffet i Seilas & Båtliv så han klarere enn andre det store potensialet i markedet.

 

Overmodent

-I Seilas & Båtliv hadde vi 20 % stoff om motorbåter, mens produsenter og forhandlere av motorer og motorbåter representerte 80 % av annonsevolumet. Markedet var rett og slett overmodent for et eget blad for fritidsbåter med motor, sier han i et jubileumsintervju med Båtmagasinet.

Bransjen trykket på. Ingvar kastet seg med entusiasme ut i det ukjente, men han visste nøyaktig hva han ville med det nye bladet. Gjennom våren og sommeren stablet han raskt på beina et mannskap. Selvskreven var fotosjefen i Allers, Rohny Kristensen, en kompis fra det gamle racingmiljøet og en av landets beste pressefotografer. Han tok også med seg kollega Anne Marit lokk fra Seilas & Båtliv, journalist med lang fartstid fra båtpressen. Samtidig kapret han en av de desidert største ressursene i båtlivet på den tiden, sivilingeniør Eivind Amble. Han var allerede vel etablert som konstruktør av fritidsbåter med suksesser fra nesten alle de kjente produsentene på Sørlandet. Eivind var mannen som skulle elte båtteori til praktisk nyttestoff.

  

Men bladmakeren ville ha mer enn tungt fagstoff. Riktignok var ikke ”Båtglede hele året” ennå blitt båtbladets nye slagord, men det var akkurat det den ferske redaksjonen jobbet etter. Ekstra krydder på det gode båtliv skapte skuespiller og båtmann Sverre Holm med sin viltre penn. En av verdens fremste motorbåtskribenter, briten Dag Pike, sa også straks ja til å bli en del av mannskapet. Dag hadde fortid som kaptein og i den engelske sjøredningstjenesten med navigasjon som spesialitet. Fra dag én ble det innledet samarbeid med spisskompetanse fra svenske båtjournalister, først Torbjørn Nilsson, og i alle år senere Lars H. Lindén.

 

Skapt på en sommer

- Det ble hardkjør gjennom hele sommeren. Fra et nullpunkt i mai var vi på gata med Nordens største båtblad allerede 1. oktober. Men vi visste jo tidlig hva vi ville lage, og det gjorde jo forberedelsene så mye enklere. Det var tøft, men skikkelig moro, mimrer Ingvar. Bladets første sjefredaktør, opprinnelig en asfaltcowboy fra Sagene, men betatt av båtlivet fra Thor Heyerdahl og Knut Hauglands strabasiøse skildring av Kon-Tiki-ferden. Det ble aldri noe av lærlingjobben på Myrens verksted etter den boken, det bar heller til Brønnøysund og livets harde skole som læring hos båtbygger. Senere ny, bratt læringskurve som ung journalistaspirant i Brønnøysunds Avis.

-Det var som en drøm gikk i oppfyllelse når jeg noen år senere kunne kombinere det båtfaglige med det journalistiske i et rykende ferskt båtmagasin. Vi la ut på åpent hav, bokstavlig talt, men likevel rimelige forberedt på hva som kunne vente oss.

-Hva ventet dere?

-Vi visste jo at båtfolket var underernært på tips og råd, praktisk stoff og navigasjon til nye spennende havner. Det nye Båtmagasinet skulle inneholde alt dette. For å nå målet måtte vi – og absolutt ville - spille på lag med våre lesere

- Så der lå hemmeligheten til suksess?

- Det var vel ingen hemmelighet, men tvert i mot noe vi mer enn gjerne ville utbasunere. Båtmagasinet snakket ikke bare

om

folk, men mest

med

folk. Vi ble en naturlig del av båtfamiliens liv. Nytteverdien ble helt fra starten av satt i høysetet. Etter datidens normer bedrev vi etter egen mening god forbrukerjournalistikk.

- Hvor kritisk var båtjournalistikken de første årene?

- Vi gjorde en gjennom ærlig jobb, men i ettertid er det klart lett å se at mye kunne vært gjort annerledes. Uansett, var vi et selvstendig blad, ikke kjøpt og betalt av bransjen. Testene våre var basert på faktainformsjon og var et uttrykk for fagfolks oppfatninger – på godt og vondt.

 

Journalistikk i utvikling

- Men når det er sagt, det har rent mange liter vann i havet siden den spede begynnelse. Også journalistikken har vært i konstant utvikling. Jeg er lykkelig for at Båtmagasinet, både under min tid som redaktør i 15 år, og i de siste årene, har styrket sin uavhengige rolle. Det finnes knapt et bedre båtblad, det må jeg ha lov til å mene, selv om det alltid vil være rom for forbedring. Det handler om å gi leserne stadig mer, skape en positiv avhengighet og være en medspiller du kan stole på i tykt og tynt, sier han og legger ivrig til;

- Du skal huske på at det stadig er tilsig av nye folk på sjøen, ofte folk med mye penger, store båter og liten kompetanse. Det er båtpressens rolle og geleide alle disse inn i trygt farvann. Et godt båtblad skal være den selvfølgelige medspiller for alle som ferdes på sjøen, rik eller fattig, ung eler gammel.

  

Ingvar Johnsens fikk en lang redaktørperiode i Båtmagasinet, 15 år, før han forlot roret. Han beveget seg ikke så langt etter sin avgang, over i Redningsselskapet, som sjefredaktør der også, og pressetalsmann. Han er med andre ord absolutt i båtfolkets tjeneste, men med en litt annen innfallsvinkel til stoffet.

- Litt mer pekefinger?

- Det er i tilfelle ikke meningen, men kanskje er det noe som henger i igjen fra de gamle, lærde sjøulkene? Det er ikke negativt ment, men det viser seg at gode råd aldri er for dyre når det gjelder sjøen. Det er ikke noe annet sted forholdene kan skifte fra himmel til helvete på noen små sekunder. Det vi sier er velment. Vi vil bare at ingen undervurderer sjøens krefter. Det er jo gleden av å mestre som gir glede. Det er det vi vil ha frem.

 

Et båtliv i endring

- Vil båtlivet endre seg de neste 25 årene?

- Definitivt, men hele tiden til det bedre. Sett med journalistens øyne tror jeg vi vil se at båtlivet utvikler seg selektivt. Noen vil fortsatt dyrke fart og spenning, og skal gjøre det i ordnede former. Andre vil i enda større grad vektlegge det flytende hyttelivet, mens andre igjen vil prioritere vannsport. Miljø, forbruk og økonomi vil større fokus. Båtlivet handler dessverre ikke bare om å nyte sjøen, det handler vel så mye om å ha råd til å anskaffe seg båt og båtplass. Utfordringene står i kø.Men både Båtmagasinet og redningsselskapet har en felles interesse i å formidle kunnskap til stadig nye mennesker som vil gjøre bruk av det fantastiske element som sjøen er.

- Til slutt Ingvar, motorbåtens talsmann fremfor noen, les bare din første leder i Båtmagasinet. Nå sitter vi vitterlig med en kaffekopp i din nydelige seilbåt?

- Tenkte det spørsmålet kom. Jeg begynner å bli en voksen gutt (66) hvor det å være under veis er vel så viktig som å komme raskt frem. Blitt litt rundere i kantene med årene. Det handler faktisk ikke først og fremst om motor eller seil. Sjøen handler om godt sjømannskap og ekte båtfolk.

  

Der er fellesnevneren, sier Båtmagasinets ”grad old man”.

 

”Kursen er satt ut i fra det faktum at Norge er et motorbåtland, og aldri kommer til å bli noe annet, og vi har satt oss helt klare mål: Båtmagasinet skal være et speil av det som preger det norske båtlivet: motorbåtlivet. Vi skal være først ute med de viktige nyhetene, vi skal gi deg nyttig og praktiske og matnyttige tips til glede og nytte. Vi skal gi dere ”drømmestoffet" som kan varme en båtsjel i mørke vinterkvelder. Vi skal tale båtfolkets sak overfor de som av forskjellige grunner kan tenke seg å lede båtlivet inn i urent farvann. Vi skal hjelpe uerfarne båtkjøpere og brukere trygt ut på sjøen. Kort sagt: Båtmagasinet skal bli motorbåtfolkets eget blad.

Utdrag fra Ingvar Johnsens første leder i Båtmagasinet

Powered by Labrador CMS