Båtfolk: Gunnar Eldjarn - universitetsansatt båtbygger

Båtfolk i fokus: Gunnar Eldjarn

Filosof og båtbygger

Noen bygger båter. Gunnar Eldjarn i Tromsø bygger historiske dokumenter. Møt Norges eneste universitetsansatte båtbygger.

TEKST: JØRN SØDERHOLM

- Man ser tester av plastrobåter i båtblader. Det er latterlig, det går ikke an å ro noe sånt! Det går knapt an å ha det på sjøen. Det er jo å fornærme folk å sette åregafler på noe sånt og gi folk en illusjon av at båten kan ros.
- Unnskyld…?
- Det skrives at det kan sitte ti mann på rekka, og at det dermed skal være sikkert. Helt håpløst, det er så galt det kan få blitt i forhold til en robåt. Sikkerheten ligger i måten båten håndteres på, ikke hvor mange som kan sitte på rekka. Det er en båtforståelse som er helt høl i hue. Ingen båter er sikre. Sikkerheten ligger i kunnskapen om å bruke båt. Gå med en moderne åpen båt i litt sjø, så kommer det en masse vann inn i den. Disse båtene har blitt laga i 1.000 år av folk som skjønte hva de gjorde. De er laget for uvær. Det kommer knapt en dråpe vann inn, selv om du går inn for det. Hvis du vet hva du gjør.
Tiraden kommer fra båtbygger Gunnar Eldjarn fra Håkøybotn utenfor Tromsø. "Disse båtene" er nordlandsbåter - og enkelte andre tradisjonsbåter - i ulike størrelser, båter Eldjarn har spesialisert seg på å bygge. Han er nært knyttet til Universitetet i Tromsø gjennom Tromsø Museum.

Holde på kunnskap

I 1993 ble Eldjarn - etter forslag fra en filosofiprofessor - ansatt som båtbygger. Filosofiprofessoren mente universitetet burde anstrenge seg for å opprettholde kunnskapen og tradisjonene i båtbyggingen i den nordlige landsdelen.
Og det er hva Eldjarn har beskjeftiget seg med siden. Han har samlet informasjon, hospitert hos gamle båtbyggere og deltatt på byggeprosjekter for å lære mest mulig. Kunnskapen har blitt organisert og utgitt etter hvert. Dels i bokform, dels som nybygde nordlandsbåter fra 15 fots tororinger opp til fembøringer på 50 fot. Pluss noen joller og en og annen nordmørsk geitbåt.
Kunnskapen om tradisjonell båtbygging i nord sto i akutt fare for å forsvinne. Kunnskap og ferdigheter utarbeidet gjennom lang erfaring, som kun finnes i den ene, lokale båtbyggerens hode. Dette ene menneskelivet er like kort som alle andre menneskeliv. Vips, så er kunnskapen borte.
- Det er ganske alvorlig, påpeker Eldjarn. Jeg var hos en i Bindal, en gammel båtbygger, i tre-fire uker. Alt for kort, men bedre enn ingenting. Han døde året etter. De har dødd like etter, alle sammen. Men de har vært veldig klare på å formidle kunnskapen. De har tviholdt på den - og livet - for å bringe den videre. Enten de har vært fiskere eller båtbyggere. Det var derfor de gikk og huska på den. I deres verden var det ikke så mange som ville ha kunnskapen. En gamling her borte, for eksempel. Han drev fiske her ute fra 1907 til utpå 90-tallet. Vanvittig kjent over alt, han hadde ikke behov for elektroniske hjelpemidler. Sånn er det med kunnskapen om båtbygging også. Den er knyttet til å forstå behov, fortsetter han.
Og fortsetter. Og fortsetter. Han har mye på hjertet, prater på innpust like godt som utpust. Eldjarn er Oslo-gutt, men har bodd i Tromsø siden han snublet innom det nye universitetet som ung filosofistudent på begynnelsen av 70-tallet.
- Må man være erfaren, kyndig og kunne historien for å kjøpe båt hos deg?
- Man må være klar over at man har noe å lære. Det er mange uerfarne som ringer, som har lyst til å lære. Vi hjelper dem gjerne med det. Forskjellen på tullingen og den fornuftige ligger i viljen til å erkjenne hva man kan, ikke hvor mye eller lite du kan. Det er interessant å bygge båt for kunder som vet hva de vil ha. Som stiller krav. Da blir det en fin prosess, sier Eldjarn.
Du finner ham på www.eldjarnbaat.no