utgave nr 3 2001

Båten min: ENDELIG ELYANA!

Publisert Sist oppdatert

Båten min:

ENDELIG ELYANA!

For Roy Olav Magnussen i Bergen var 42-foteren Elyana drømmebåten lenge før han fikk henne. Han skjelet til den langstrakte damen med eietrang i blikket i tretten år. For halvannet år siden fikk han omsider kloen i Furuholmen-juvelen bygget hos Brødrene Aa i Hyen.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Brødrene Aas navn er først og fremst forbundet med legeskyssbåter og passasjerkatamaraner - og gjerne moderne konstruksjoner i sandwich. At det fra gründerbedriften i Nordfjord også ble levert svært vakre lystbåter på 1950 og -60-tallet, er kanskje ikke like kjent. Men det var altså som fremstående byggere av store, blankpolerte lystbåter brødrene Olav og Bertel Aa i første rekke skulle vinne ry. Ganske uten erfaring startet de sin virksomhet i et gammelt ysteri i Hyen, bygda som den gang var uten både strøm og veiforbindelse. I den siden mangfoldige virksomheten var det båtene som skulle bli velkjent, og det var i denne epoken av Hyen-verftets historie at Elyana ble til, under navnet Brala.

Fornem dame

Til Furuholmen-båt å være, er Elyana ung, bygget i 1964. Antakelig er det Otto L. Scheen som har ført konstruksjonen i pennen. For selv om Richard G. Furuholmen gjennom tidene hadde en nær relasjon til Brødrene Aa, var det hans senere kompanjong Scheen som gjennom årene lot bygge flest av sine konstruksjoner i Nordfjord, og da i hovedsak yrkes- og passasjerbåter.
Det er noe fornemt ved Elyana. Og som for å understreke hennes høye byrd, har eier Roy Olav Magnussen lånt henne plass ved Fagernes Yatch Club på Nordåsvannet når Båtmagasinet kommer på besøk. Han er usigelig stolt av båten, som han drømte om gjennom 13 år og to båter. Og det er jo ikke til å undres over, så harmonisk hun er i linjeføringen, denne 42,3 fot lange salongbåten med åpen sentercockpit.
- Jeg har bodd ved Nordåsvannet hele mitt liv og har hatt god oversikt over det som finnes av båter her. For 13-14 år siden dukket Elyana opp, og siden har jeg hatt et sterkt ønske om å eie henne, forteller Roy Olav Magnussen.
- Det var bare den haken ved det at eieren, Trygve Dyngeland, var like begeistret for henne som jeg. Han hadde kjøpt båten av Thor Wærner og Jess Herman Anker i Oslo, som blant annet fikk ominnredet akterlugaren med nytt toalettrom og servant. De sørget også for å fornye alle dekk i 1982. Herrene Wærner og Anker hadde overtatt båten fra skipsreder Ludvik Braathen som fikk bygget Elyana hos Brødrene Aa i 1964. Hun var byggenummer 84 og fikk navnet Brala, sier Magnussen, som opptrer høytidelig i sin omgang med damen.

Spesiell motor

Etter 13 år ble altså Elyana atter til salgs. Roy Olav var ikke sen om kvitte seg med sin Viksund Goldfish da anledningen til trebåteierskap bød seg.
- Elyana lå for salg under trebåtfestivalen i Norheimsund sommeren 1999. Det var en gammel drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg er opptatt av å ta vare på historien, og er "oppvokst" i en gammel dorry. Den kjøpte jeg tilbake i voksen alder og pusset opp, før det altså ble en Viksund og til sist Elyana. Jeg nedla hundrevis av arbeidstimer sist vinter og gikk igjennom båten fra baug til akterende. Blant annet natet jeg dekket på nytt. Nå føler jeg at jeg begynner å få kontakt med sjelen, og jeg føler også at jeg har mer kontroll med hensyn til hva som skal gjøres - og ikke minst hvordan jeg skal håndtere henne. Det er en stor skute, sier Magnussen.
- Men motoren vet jeg dessverre ikke mye om, annet enn at det er fantastisk pålitelig maskin. Det er originalmotoren fra 1964, en Bürmeister & Wain Lathorp turobodiesel på 160 hk. B&W er jo egentlig dansk og forbundet med store skipsdiesler, mye brukt ombord i fiskebåter. Motoren i Elyana er derimot bygget på lisens i USA. På full rulle, som er 3000 omdreininger, gjør båten 16-17 knop, men som den forrige eieren, liker heller ikke jeg å presse den. Vi pusler på rundt 1200 omdreininger, og jeg har vel knapt gitt full spiker ennå, røper Magnussen, som omsider har kommet i havn med drømmebåten.