utgave nr 6 1999
42 fot organisert vanvidd Del 6: Regler for selvbygging
Publisert
Sist oppdatert
42 fot organisert vanvidd Del 6
Regler for selvbygging
Hvordan få den selvbygde klipper-ketchen ”Njord” CE godkjent og forsikret? Vi tar opp disse sentrale spørsmålene for båtfolk med selvbyggerplaner.
Tekst og foto: RAGNAR STEINHOVDEN
Også for 1000 år siden var det sterke meninger om hvordan en båt skulle konstrueres. Fra "Snorre Sturlasons kongesoger" kan en lese om dette. Ormen Lange skulle bygges til kong Olav. Da skipet var ferdig planka, fann kongen det en morgen skamfert.
" Det måtte være einkvann som hadde gått fra framstamnen til lyftingen og hogge ein snei ned i skipsbordet de eine hogget etter det andre. Den mannen som hadde gjordt dette skulle døy, svor kongen" Det viste seg at Torberg Skavhogg, byggmester på skipet hadde gjordt dette.
"Torberg teglde av kanten så alle hogga gjekk ut. Kongen og alle dei andre sa no at skipet var mykje venare. Så vart Torberg den øvste byggmeisteren på skipet til det vart ferdig. Det er det beste og dyraste skipet som er bygd i Noreg."
Som vi forstår, Torberg Skavhogg hogg ned bordgangen for å minske høyden på fribordet som han mente var for høgt! Utviklingen av trebåten følger en ubrutt linje like tilbake til konstruksjonene i vikingtiden. Båten er en av de viktigste elementene i vår kulturelle identitet! Nå, 1000 år etter, prøver EU å sette formelle krav til båtbygging. Dette har utløst sterke meninger igjen, om enn ikke krav om at noen skal dø,... hittil.
EU-fritidsbåtdirektiv
Båtbygging er et fag bygd på erfaring, kunnskap, prøving, feiling, fornuft og følelser. Standarder skal sette formelle krav til faget og skal ivareta kunnskap og sikkerhet, ikke følelser.
I Norge sitter kompetansen på trebåtbygging av Njord's størrelse godt gjemt på ca. 15 profesjonelle båtbyggerier rundt om i landet. Samarbeid mellom båtbyggerne er ikke påfallende utbredt. Samtidig er båtbyggerfaget i rask utviklig, grunnet nye metoder lim etc. Paradokset er imidlertid at det bygges flere trebåter av selvbyggere enn det de profesjonelle båtbyggeriene utfører.
Direktivet og selvbyggeren
Direktivet angir under unntak punkt g:
g) fartøy bygget for eget bruk så sant de ikke i løpet av 5 år fra produksjonsåret blir tilgjengelige for salg på EØS-markedet som fritidsfartøy.
Dette betyr at selvbyggeren må beholde båten sin i 5 år for ikke å bli betraktet som produsent. Implisitt ligger det en tolkning at båten også skal brukes i disse årene for å bevise sjødyktighet. Hva som skjer ved eventuelt salg etter 5 år, er noe uklart. Men her kommer etter min mening det viktigste.
Direktivet vil, slik jeg ser det, etter få år innarbeide seg som gjeldende standard for båt. Båter som ikke er bygd i samsvar med direktivet, vil få problemer med forsikring og kan bli tillagt erstatningsansvar hvis de kommer i en skadesituasjon.
I ytterste konsekvens betyr det at en selvbygger som har bygget en båt og solgt den etter 5 år, kan bli pålagt ansvar for arbeidet han har utført selv om han ikke lenger bruker båten. Hvis f.eks. båten påfører skader på andre båter og personer, kan juristene få fritt spillerom. Kan de påvise at selvbyggeren har opptrådt åpenbart uaktsomt med sin konstruksjon med f.eks. for lite areal på roret og ikke CE-merket styresystem, vil de finne muligheter til å pålegge han erstatningsansvar i lys av EU-direktivet.
Forsikring
Skadefrekvens for båt er 3-4 % og for bil 18-20 % (Storebrand). Hver eneste bil er meget nøye utsatt for kontroll og godkjenning. Tallet på selvbygde biler er så godt som null. I båtparken derimot, er det et stort antall selvbygde båter eller båter der eierne har foretatt modifisering og ombygging.
Storebrand forlanger en vurdering av alle selvbygde båter før de påtar seg forsikringsansvar. Vurderingen blir foretatt av uavhengig takstmann eller kontrollinstitusjon. Båter som ikke er i samsvar med reglene, kan bli nektet forsikring.
Når skade skjer, og skade kan tilbakeføres til "åpenbare mangler", kan det bli en avkortning helt ned til totalt erstatningsbortfall. Eieren av den selvbygde båten blir ansvarlig, også for den skade han har forvoldt på andre. Her kan det bli snakk om store summer. Njord har en verdi på 2,5 mill. kr. ferdig fra et båtbyggeri. Personskader kan også beløpe seg til mill. av kr.
Foreløpig har vi ikke amerikanske tilstander i Norsk erstattningsrett, heldigvis. Likevel mener Storebrand at jeg som selvbygger har ”undersøkelseplikt” for så store prosjekter som Njord. Det betyr at jeg må gjøre meg kjent med alle de regler som gjelder. Juridisk betyr det at hvis ikke reglene er fulgt, har jeg opptrådt uaktsomt. Graden for uaktsomhet blir avgjørende for avkortning av forsikring.
Hvordan CE-merke Njord
Direktivet inndeler båtene i klasser etter skroglengde og om de er havgående eller kun for bruk langs kysten m.m. Njord har skroglengde på 12,8 m og havner i klasse A for havgående fartøy. Den skal tåle signifikant bølgehøyde på mere enn 4 meter og vindstyrke på over 8 (Baufort skala).
CE-merking krever:
* Njord's utførelse må dokumenteres i form av tegninger og beskrivelse. Det lages to tekniske filer.
* Njord testes for stabilitet og flyteevne.
* Produksjonen av båten skal være foretatt i henhold til modul G. Enhetsverifisering etter "one off" båter og undersøkes av produsent eller godkjent kontrollorgan for å sikre samsvar. Jeg må som selvbygger utfylle en samsvarserklæring for arbeidene.
* Brukerhåndbok utarbeides.
* Deler og utstyr som: dekksluker, ventiler, styring, drivstofftanker og slanger, pumper m.m. skal alle ha den nøvendige godkjennelse (CE-merket) for denne type båt.
Skal jeg være ærlig, ser jeg ikke på dette som noe problem. Oppføring av ett boligbygg i dag krever langt mere. Der må dessuten de forskjellige aktører være sentralt godkjent for sine fagområde for å kunne utføre arbeidene. Hvilken sentral godkjenning har dagens 15 trebåtbyggerier? Svar: ingen!
Har selvbyggeren først fått produktet sitt godkjent og CE-merket, har han langt flere muligheter. F.eks. kan båten leies ut uten risiko for å komme i erstatningsansvar. Njord kan f.eks. leies ut for kr. 15.000.- pr uke og det er fort gjort å få inn igjen de kr. 30.000.- som det koster å få båten godkjent.
Hva gjør selvbyggeren?
Min mening er at fritidsbåtdirektivet er til klar fordel for selvbyggeren. Vi har ingen ting å tjene på å prøve å omgå bestemmelsene i direktivet. Selvbyggerens situasjon er en stadig søken etter kunnskap. Vi mangler tvert imot regler. Videre finnes det lite av gode lærebøker og byggebeskrivelser. Under byggingen av Njord har dette vært min største frustrasjon. Og dette skjer i et fag som er en del av vår kulturelle identitet!
Min arbeidssituasjon som rådgivende ingeniør i byggteknikk er gjennomregulert av standarder. Dette skaper ikke bare vansker, men gir økt sikkerhet, bedre kommunikasjon mellom partene og luker ut useriøse aktører.
Kanskje trebåtbransjen vil oppleve det samme i remtiden? Det er ikke mange år siden at nesten hver fjordtarm i Norge hadde sin egen oppfatning av hvordan en god båt skulle konstrueres. Bare se på Nordlandsbåten som er åpen og slank, sett opp mot skøytene på Vestlandet som er kraftige og heldekket. De ble konstruert på samme tid til samme bruk. Forlisene med Nordlansbåter var så mange at hele kystsamfunn manglet menn.
Viktige egenskaper
Viktige egenskaper for en selvbygger er å være nysgjerrig og kunnskapssøkende og å ha et bevisst forhold til kvalitet. Uten en slik innstilling rotner produktet ditt bort og du ender opp som en frustrert og misfornøyd båteier. Selvbyggerens viktigste karaktertrekk er oppfinnsomhet, vilje og energi. Har du i tillegg utført større arbeider tidligere, uten å gi opp, er selvbygging virkelig noe for deg. Riktig organisert er selvbygging en glede og lykkefølelse som langt flere burde vært forunt.
Mine artikler fortsetter til høsten. Da vil det handle om oppbygging av kahytt og dekksbygg, laminering av mast, vakum-bagging, legging av dekk m. m. Arbeidene skal utføres i sommer. God ferie!
På mine Internett sider har jeg lagt ut direktivet i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet. Kostnadene med byggingen av Njord ligger også der sammen med ca. 40 sider detaljer om materialer, konstruksjon, bar- og løvtre, laminering, lim m.m.
