utgave nr 4 2

Brukttest: Birchwood TS37

Publisert Sist oppdatert

Brukttest: Birchwood TS37

Stor liten - liten stor

En slik båt kunne jeg egentlig godt hatt; plass og komfort i massevis, men ikke større enn at jeg stort sett kan gå – og fremfor alt legge til – der jeg vil. Med to motorer går manøvreringen som en lek, men er de litt små? Båten har i alle fall et fartspotensiale som ikke utnyttes.

Tekst og foto: Jon Winge

Konsept

Dette er den største av de små. Birchwood 37TS går i en vanlig båthavnsbås, og lar seg håndtere som en vanlig turbåt. Blir det større enn dette, går vi over i " the cruiser class", som krever egne bryggeanlegg og som mer blir å håndtere som små skip.
Bruks- og innredningsmessig ligger imidlertid Birchwood 37TS i ”storbåtklassen” – stor nok til at flybridgen ikke blir ruvende, stor nok til et ordentlig akterdekk, stor nok til at du får to luksuriøse lugarer, stor og luftig salong, to toaletter og en skikkelig bysse med egen spiseplass. Det er fristende å ty til en gammel floskel og si at dette er det beste fra to verdener. Du skal i alle fall lete lenge etter en 37-foter med mer plass enn dette.

Fremdrift

Testbåten er fra 1987 og er utstyrt med 2 stk sekssylindrete, ferskvannskjølte BMW D636 turbodiesler på 180 hk hver med Hurth HBW 450A-gir med utveksling 1,6 :1. Sylindervolumet er på 3590 cm3 og motortypen har et spesifisert maksimalt turtall på 4350 o/min. Det er etter min mening helt vilt, og disse er da også "temmet" ned til max 3400 o/min. Det gir en trygg marsjfart på 3200 o/min.
Det er svært trangt i motorrommet. Jeg er glad det ikke er jeg som skal drive vedlikehold her. Likevel er båten etter vår oppfatning undermotorisert. Den virker litt dau og uvillig, men det er bare motorene som ikke orker mer med en så stor doning. Båten ville blitt en annen med et par hundre hester til, men det er det ikke plass til, om man da ikke skal skremme mer ut av det som alt sitter der. Og det er antakelig ikke tilrådelig. Her er det er imidlertid ikke tatt ut mer enn hva disse motorene tåler ved fornuftig bruk i mange år. Husk; slike motorer må ha rett oljetype!
Mange er skeptiske til BMWs marinediesler. Det skyldes nok problemer med varmegang på de første motorene, men dette rettet BMW på garantien for alle uten spørsmål, og etterpå har disse motorene gått like bra som motormerker det er naturlig å sammenligne med. Basismotoren er den samme som for Mercruiser. Grovt sett er det bare fargen som skiller.

Sjøegenskaper

Under testen var det ikke annen sjø å oppdrive enn våre egne hekkbølger, og det gir ikke stort å bygge på, men det virker som om skroget går mykt. Men baugen er lav og rund, og har en tendens til å kaste vann forover, som lett blir til sprut i bestemte vindretninger.
Ved kosefart i 1400 o/min går båten i 6 knop og lager nesten ikke sjø. Den sporer forholdsvis godt og trenger bare beskjedne korreksjoner for å holde kursen. Ved 1800 o/min er vi i ferd med å overskride skrogfarten som fortrenger. Det går i 8,1 knop, men fremdeles er hekksjøen forholdsvis beskjeden.
Gir vi på nå, begynner det å grave seg opp i kjølvannet vårt. Ved 2500 o/min er farten oppe i 10,7 knop, og hekksjøen blir stygg. Men så glatter den seg ut, og ved de før omtalte 3200 o/min, som virker svært harmonisk for kontinuerlig drift, har vi en vakker kjølvannsstripe, nesten som om båten planer (hvilket den ikke gjør). Da er farten er 16,5 knop. Jeg antar at dette er den mest økonomiske hastigheten når man har det travelt.
Med full gass fikk vi 200 omdreininger til, altså riktige propeller. Kjølvannet ble nå flatt og fint, og farten kom opp i 17,8 knop ved en motvind på 5-6 m/s. Om våren kommer båten etter sigende opp i 19 knop. Jeg opplevet at båten burde være god for seks-åtte knop til.

Førerplass og passasjersete

Båten er stor nok til å bære en flybridge med verdighet, og der oppe er sikten av naturlige grunner førsteklasses. Førerkomforten er imidlertid ikke like selvfølgelig, og her, som så ofte ellers, sitter føreren for langt unna ratt og spaker fordi bena må strekkes forover. Da kommer ”styregreiene” ofte langt frem.
Utformingen har vært gjenstand for et kompromiss, hvor avskjerming har måtte lide for en lav linje. Men flybridgen er hyggelig i godt vær, med like mange seter som båten har køyeplasser, og slik bør det være. Adkomsten via noen bratte trinn, er imidlertid ikke den beste for de små, eller om du har noe i hendene.
Førerplassen nede i salongen har bedre ergonomi. Kartbord og instrumenter er fornuftig plassert, med unntak av kompasset som har en kraftig vindusviskermotor som nærmeste nabo. Dette er visst snarere regelen enn unntaket når det gjelder motorbåter, er jeg redd.

Uteplass

Akterdekket – og det navnet synes jeg kan brukes med rette her – er herlig. Stort nok til å romme både benker, bord og dekksstoler, men jeg hadde ønsket meg en litt høyere rekke. En solid targabøyle og en fin kalesjeløsning gjør dette til en ekstra salong når været er hustrig. Et godt eksempel på hva man får ved å gå opp noen fot fra den vanlige norske ”folketurbåten”.

Salong

Storbåtfølelse her også med god plass til å vandre omkring uten å smyge eller bøye nakken. Sittegruppen til babord har opphøyd dørk, noe som øker volumfølelsen når du sitter. Her er det plass til minst seks personer, men bordet er for lite til full middag for så mange.
Diagonalt mot styrbord er førerplassen. Trivelig og inkluderende under transport i dårlig vær. Bak denne finner vi en stor skaprekke med masse plass, og oppå denne er det naturlig med TV’en, for den som vi ha det på sjøen, og det er mange etter hvert.
Forenom, et par trinn ned, finner vi den egentlige spiseplassen, rett overfor byssa. Praktisk, men er det ikke smør på flesk med to salonger i en båt på 37 fot? Jeg tror de fleste vil spise oppe, og da blir dette en dårlig utnyttelse av volum. Kanskje er denne plassen et fint sted for ungenes innendørsaktiviteter i dårlig vær eller en sovelugar til.

Bysse og toalett

Byssa virker liten ved første øyekast, men når du beveger deg inn i den, finner du at den har gode arbeidsforhold og bra med skapplass, både i benker og overskap. Merkelig nok har den fornemme gasskomfyren bare to bluss, men kjøleskapet er stort og fint. Jeg satte dessuten pris på to store og dype oppvaskkummer med rette sider, Her går det an å vaske opp selv om båten er i fart. Ja, lage god mat også, for den saks skyld.
Båten har to toaletter, det ene mellom byssa og lugaren forut, det andre i tilknytning til rederlugaren akterut. Begge er litt ”engelske”, og det er det mye plast i innredningen, men ærlig talt: Det er jo greit, da. Lett å holde rent, og så tåler det vann, noe som ikke helt er tilfelle med en del ”teakdoer”.
Båten har selvsagt septiktank og både varmt og kaldt trykkvann.

Lugarer

Dette er en femmannsbåt uten at man rer opp i salongen. Lugaren forut er stor og innbydende, med tre gode køyer, stellebord og bra plass til å røre seg. Toalett med dusj rett utenfor.
Egentlig er den mer enn god nok som ”rederlugar”, men akterut er det enda flottere, med ”Hollywood - seng” og danseplass – i alle fall horisontalt. Jøss, her kan man ha seg skikkelig! Og med eget toalett og dusj.

Teknikk

Båten er typisk britisk for perioden, en grei fabrikkproduksjon uten særlig interesse for detaljer og med noen snarveier her og der. Men bra nok kvalitet, noe som jo viser seg ved at de gamle Birchwood’ene i våre farvann fremdeles er i gjennomgående god forfatning.
Båten har tokrets batterisystem med skillebryter. Instrumenter og elektriske komponenter av middels god (britisk) kvalitet. Det har ikke lykkes å spore opp fulle spesifikasjoner, men eieren av testbåten mener imidlertid at han har 800 l diesel og 400 l vann til rådighet.

Årganger, motorer og priser

Birchwood var i sin tid på høyde med Fairline og Sunseeker, men den engelske fabrikken gikk konkurs for et års tid siden. I dag er den gang igjen under nye eiere.
Son Marina solgte ca 20 TS37 da de hadde Birchwood - agenturet, og denne båten kostet ca 1 100 000 i 1987. I prisen ligger standardutstyr som for eksempel ankerspill, varmeapparat, kjøleskap, varmt og kaldt trykkvann osv.
Like før krakket i 1988, ble agenturet overtatt av Petter Bostrøm Hansen i Vollen, men da var det plutselig ingen som solgte båter lenger. Siden har Norsk Båtimport i Sarpsborg ”vært innom”, men vi kan nok si at det som er kommet til landet av nye Birchwooder, er solgt før 1988.
Testbåten er på bruktbåtmarkedet med en prisantydning på kr 890 000,-. Det er kanskje litt i høyeste laget, men det er blitt omsatt lignende båter for nesten én million. Så en ny Birchwood TS37 var ingen dårlig investering for tolv - femten år siden.

Powered by Labrador CMS