utgave nr 3 201

Reportasje: Mjøsa - Mye mer enn Svanen

Mjøsfolket tar gjerne trailertransport for å få saltvann under kjølen. Du som har båten i sjøen bør haike med traileren tilbake. Prøv en annerledes båtferie på Mjøsa.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Det fineste med Mjøsa er ikke naturen, jo den også, men først og fremst menneskene. Som fremmedfolk har vi trålet Mjøsa på kryss og tvers. Uansett hvor baugen har peker, er det glade, gjestfrie mennesker som møter deg, ekte båtfolk med gode råd om opplevelser, mat og gjesteplasser.
Nå er ikke Mjøsa overfylt av gjesteplasser, men det betyr ikke at du ikke finner deg en god plass. Det er alltid noen som kjenner noen som kjenner noen, og det er alltid noen med blankofullmaker som på vegne av en kompis eller nabo rundhåndet låner bort plassen hans. Det spiller ingen rolle om du beveger deg nord eller sør, øst eller vest. Bildet er akkurat det samme. Hjelp får du – ofte med en usedvanlig koselig kveld på kjøpet. Båtmagasinet har opplevd ekte båtglede på 65 244 000 000 000 liter ferskvann. Det kan anbefales. Jo flere av oss som trekker båten med oss til Mjøsa, for en helg eller en ukes ferie, jo bedre vil den unike innsjøen bli enda bedre tilrettelagt for båtturisme. De siste 10 årene har det skjedd en fantastisk utvikling, og den stopper ikke med det. Planer finnes over alt. Grunnlaget for å gjennomføre planene blir sakte men sikkert større.

Vi tok utgangspunkt i havnebyen Gjøvik. Lillehammer, Hamar eller Eidsvoll kan være like gode startposisjoner, avhengig av hvor langt du ønsker å dra med deg båten bak bilen, og hva slags opplevelse du søker. Kunst og kultur, god mat, bryggedans eller en rolig kveld i havna. Uansett må du for all del ikke undervurdere Mjøsa. Den er svær 117 kilometer lang, 15 kilometer på sitt bredeste, og med en kystlinje på 431 kilometer. Er vi først inne på mål, så nevner vi at offisielle dybdemålinger viser 453 meter, men ekstertene tror at den enkelte sider er nærmere 500 meter dyp.

Selv om mjøsfolket er et meget elskverdig folkeferd, er ikke alltid værgudene det. Bestemmer du deg for å gjennomføre en lang distanse med båt, er muligheten for væromslag absolutt til stede. Vi opplevde stille og tropevarme den ene timen, kraftig vind og piskregn det neste. Bølgene kan bli skikkelig hissige på Mjøsa. Selv erfarne båtfolk har vært nødt til å søke nødhavn. Mjøsa er selvsagt like trygg som alle andre farvann, men båtfolket må ha den samme respekten for innlandshavet som storhavet. Omsider har Telenor ordnet VHF-dekning og redningsselskapets sjøredningskorps har sin hurtiggående RS Rauna stasjonert på Gjøvik, sentralt for alle retninger. Og sjansen for å møte en lokalkjent er alltid tilstede. Uoffisielle tall viser at nærmere 10.000 fritidsbåter seiler på Mjøsa, og mange eiere fordelt som medlemmer på 30 båtforeninger, mange av disse som igjen har organisert seg i en slagkraftig union som taler båtfolkets sak i Norges største innsjø. Når skal vi for eksempel få et skikkelig elektronisk sjøkart og hvordan er fremdriften for lokalisering og merking av grunnene? Mjøsa er å betrakte som et rent farvann, men likevel er det noen små utfordringer rett under vannskorpa som du bør kjenne til.

Ansvar for grunnene
- Dette er kjernesakene våre, sier formannen i Mjøsa båtforbund, Eivind Hardner på Hamar. Det jobbes på mange fronter. Sikkerhet på sjø og vassdrag er blant annet avhengig av merking av trygge ferdselsleier. Det er uklart hvem som skal stå for slik merking i innlandsvassdrag. Det har vært utført merking av grunner, skjær og badeplasser i deler av Mjøsa. Dette er mange steder gjort på dugnad av båtforeningene, mens det er kommunene som har bekostet utstyret. Det er ikke klart hvem som står ansvarlig for vedlikehold av slike merker og hvem som står ansvarlig ved eventuelle uhell pga. utilstrekkelig eller manglende merking. Noen avklaring er ikke kommet, men etter hva Båtmagasinet kan det bli aktuelt av det allestedsværende sjøredningskorpset kan påta seg en del løpende vedlikeholdsoppgaver.

Nå er kanskje ikke grunnene flere enn at de kan nevnes. Med risiko for å glemme noen nevner vi likevel et par undervannsskjær rett utenfor Hamar og ved Domkirkeodden, ved Nes og Gjøvik. De berømte Kongsrudskjærene på Ringsakersiden er kanskje de verste. Man skal passe på også på sørsiden av Lillehammer, ved Vingnes på Mjøsas vestside.
- Det er relativt greit å markere grunnene om sommeren, men isen har en stygg tendens til å fjerne merkene vinterstid. Derfor må dette gjentas og gjentas. Det er dette vedlikeholdet som er den største utfordringen, sier Eivind Hardner.
Han savner dessuten bedre kart. Det er laget et enkelt sjøkart som selges gjennom forbundet, men dette er ennå ikke gjort tilgjengelig i elektronisk versjon. (Garmin har?)
En fremmed på båttur i dette herlige farvannet vil ikke slutte å la seg imponere av velstelte, gode havneanlegg. Tilgang på bryggestrøm, vann og servicebygg med gode fasiliteter er nokså vanlig. De fleste anlegg er smekkfulle av båter, og det opereres ofte med lange ventelister på nye generasjoner som ønsker å ta del i Mjøsas unike muligheter fra Lillehammer til Eidsvoll, ja faktisk kan du ta båten ytterligere 170 kilometer sørover, via sluser i Svanfoss helt til Rånåsfoss. Som gjest er du alltid velkommen til havnene.

Mangel på båtplasser
- Her, som over alt ellers, er det mangel på båtplasser. Vi ser at de enkelte båtforeninger arbeider målbevisst med forbedringer og utvidelser av antall faste plasser og gjesteplasser, sier Hardner.
Mjøsa åpner for store muligheter, langtur, helgtur eller bare en rundreise i stor fart. Det vil være urettferdig å lage et rutetips basert på en rundreise. Men vi deler gjerne noen notater fra blokka fra en slik tur sist sommer. Med Simen Evensen og Bent A. Solberg i Sebas Marine som kjentfolk dro vi ut fra Gjøvik en stille formiddag i juli, først nordover til Brumunddal (eller var det Moelv) Båtforening (hvor lang tid over) litt om denne havna).

Man skal ikke haste for mye på en slapp feriedag på Mjøsa, men vi snakker om respektable avstander, så det kan være praktisk å tilbakelegge noen sjømil i god fart, om mye skal nås på kort tid. Akkurat det gjorde vi (hva passerte vi på vei til Hamar). Domkirkeruinene på odden ved Hamar er vel verd et besøk, men det er lite å se fra sjøsiden, så du må legge til og ta deg en god rusletur. Tillater været det, vil vi absolutt anbefale et mjøsbad fra den flotte badestranden ved ruinene. Svært barnevennlig.

At Hamar rommer 500 båtplasser, de fleste på Tjuvholmen, men mange også på Brygga nær Skibladners kai, er lett å se fra sjøsiden. Her bader båtlivet i vakkert sollys, omkranset av byen, og med distriktets politistasjon omtrent ute i sjøen på pilarer. Politibåten er godt skjult og fortøyd under huset. På Tjuvholmen er det drivstoff å få kjøpt. Bunkring må også planlegges, for det er mange mil mellom pumpene langs Mjøsa (hvor er de øvrige). En hyggelig kairestaurant (navn og meny) innbyr også til et hyggelig måltid, og en morsom kveldsopplevelse for den som vil ha dans og levende musikk til solnedgang i en av Mjøsas storbyer.

Selv om Mjøsa ikke kan skilte med noen skjærgård, har den mye annet vakkert. Helgøya i Ringsaker kommune, for eksempel, Norges største innlandsøy. Generelt er det mange langgrunne steinstrender langs Mjøsa, men her på Helgøya, spesielt i Bergevika på Hamarsiden, er det havn og gode langgangsmuligheter for fritidsbåter. Båtfolket på Mjøsa bruker fasilitetene på Helgøya flittig. Her finner vi et flott anlegg med nærmere 100 gjesteplasser.

Mjøsingene har i all tid sloss om den ”rektige eller gærne sia ta Mjøsa”. For oss er det hipp som happ, det er bare å følge sola. Mulighetene er store på begge sidene. Fra Hamar la vi båten i plan og skrådde over til vestsiden (der hvor Scanden lå)
(hvor gikk turen videre)

En nautisk mil nord for Gjøvik skimter vi Café Engebret innest i Båstadvika. Sjømann og krovert Bjørn Engebretsen har lagt forholdene godt til rette for båtfolket, med gode gjesteplasser, servicehus og et spisested som er vel verdt et besøk. Havneleie slipper du også å betale, vel og merke om du spiser en middag på caféen. Bjørn bygget et ekte havnemiljø ved Mjøsas bredd, og store planer om utvidelse foreligger allerede, både med handelsboder langs brygga, ala Smögen, flere gjestebrygger og enda mer sjøstemning.

Må innom Kapp
Du besøker ikke Mjøsa uten å legge kursen innom Kapp, også det et av Skibladners anløpssteder. Her er det en lun, fin havn med gode fortøyningsmuligheter, og her finner du også en hyggelig kro. Kapp har lange tradisjoner som både havn og industristed ved Mjøsa. Båthavnen har en fin, liten gjestebrygge, lune gode plasser til de mange faste og en kro for hyggelig båtprat, mat og godt drikke.
Kapp Melkefabrikk er et industrikompleks fra 1889. Her finner man Mjøsmuseet og dokumentasjonssenter med bl.a. slektsarkiv, fotoarkiv og et stort fagbibliotek. Hovedadministrasjon. I 40 år ble det produsert Vikingmelk, kondensert og hermetisk melk Fabrikken ble kjøpt opp av Nestlé i 1898 og produksjonen av Vikingmelk ble nedlagt i 1928. Fabrikken ble nedlagt i 1928 og hadde på det meste over 300 ansatte og betydde mye for melkeprodusentene på Toten, innbyggerne på Kapp, båttrafikken på Mjøsa og for ØstreToten kommune.

Vi fortsatte turen til vakre Totenvika mellom Minnesund og Gjøvik. Det er gode fortøyningsmuligheter og fine gjesteplasser i Totenvika Båthavn. Restauranten Viken II er bygget som en gammel mjøsbåt. Den ligger idyllisk til i Mjøsa med flott utsikt over Helgøya. Her satsets det på gode mat og fine opplevelser for båtfolket. Rett forut for Viken II strekker det seg en flott sandstrand for badeglade. Fin strand og anlegg for ballspill ligger rett på den andre siden av havna.

Nå skal vi, en gang for alle, legge bak oss Prøysens beskrivelse av ”en sprukken holk” som standard for båtene som flyter på Mjøsa. En Sunseeker 51 (?) er nemlig ikke det, heller ikke godt voksne Bavariaer og Prinsesser. I Båthavna på Gjøvik traff vi Ove(?) som akkurat hadde kommet opp på Mjøsa igjen med sin splitter nye Nidelv 320. Mange båteiere tar en ferietur ned i saltvannet i sommerferien, men på langt nær de fleste. Det er mer enn nok tumleplass i Mjøsa. Dessuten handler ikke båtlivet bare om å forflytte seg fra brygge til brygge. Det handler også om å kose seg med gode venner og båtnaboer i hjemmehavnen. De fleste timene tilbringes nettopp her. Båten nede på havnen er et godt overnattingssted – og en god avveksling – selv om boligen bare ligger noen små kilometer unna.

Båtforeninger rundt Mjøsa
Hamar Båtforening www.hamar-batforening.org/
Hamar Seilforening www.hamarseilforening.org/
Hamar Fiskerforening www.hamarff.net/
Jessnes Båtforening

Lillehammer kommune
Lillehammer Båtforening www.lillehammerbaatforening.no

Eidsvoll kommune
Andelva Båtforening www.andelva.com
Vorma Båtforening www.vorma-batforening.com

Nes i Akershus:
Vormsund Båtforening
Årnes Båtforening www.arnesbrygge.no/baatf.php
Haga Båtforening

Ringsaker kommune
Brumunddal Båtforening
Cellulosevika Båtforening
Moelv båtforening
Nes Båtforening www.nesbåtforening.no
Kise Båtforening
Hagavika Båtforening
Båssenden Båtforening https://mjosaferie.no

Stange kommune
Sandvika Vels båthavn www.sandvikavel.no/bathavn.htm
Ottestad Båtforening
Stange Båtforening
Tangen Båtforening

Østre Toten kommune
Kapp Båtforening www.havna.org
Hexus Båtforening
Totenvika Båtforening

Gjøvik kommune
Gjøvik Båtforening www.gjovik-batforening.no/
Rambekkvika båtforening
Biri Båtforening
Vikodden Båtforening www.vikodden.com
Gjøvik Seilforening www.gjøvikseil.com

Powered by Labrador CMS