utgave nr 1 201

Leder: Kinakål

”Når utgangspunktet er som originalest, blir resultatet som galest” heter det i et gammelt ordtak. Det passer i grunnen godt på en bruktbåt vi har testet i dette nummeret. Et produkt som er tenkt ut i Norge, produsert i Kina og solgt i Norge. Dessverre.

Publisert Sist oppdatert

Båtmagasinet har jubileum i år. I oktober er det 25 år siden den første utgaven av det som i dag er Norges største motorbåtblad ble spyttet ut av trykkvalsene. I løpet av de 25 årene har vi i våre spalter grundig testet og prøvekjørt nærmere 650 forskjellige båter, både nye og brukte, både norske og utenlandske båter. Kun et lite fåtall av dem, som vi vel kan telle på en hånd, har endt opp som slakt i våre spalter. Og det er stadig lengre tid mellom dem. Heldigvis.

I dette nummer kan du lese om et slikt slakttilfelle. Det gjør oss triste, for båtfolket i Norge fortjener ikke slikt, spesielt ikke etter at vi opp gjennom årene har fått en bransje som har vist seg sitt ansvar bevisst i en helt annen grad enn for en del år siden. Etter at CE-reglene kom, er kravet til dokumentasjon for produkt og produksjon en helt annen enn tidligere, og regelverket er klarere enn noen gang for hvordan en båts egenskaper skal være i forhold til sikkerhet og produksjon.

Flere norske kapasiteter har bidratt til harmonisering og klargjøring av det felles europeiske regelverket – ikke minst vår egen ekspert, sivilingeniør og båtkonstruktør Eivind Amble. Det må rive i sjelen på både han og de andre som har vært involvert til båtfolkets beste at slike produkter som det norsk/kinesiske i det hele tatt får lov til å møte norsk sjøvann, og det er merkelig at ikke våre nautiske myndigheter har reagert overfor de som frembyr slike produkter for salg. For listen over feil og mangler er langt som et vondt år, og det er høytid for jurister når oppgjørets time kommer for slike produkter. Produsenter og importører som frembyr slike produkter for salg trenger vi ikke i fritidsbåtmarkedet. De har vist at de ikke driver seriøst, og er med på å forsterke det inntrykket noen har av båtbransjen som en cowboy-bransje. Slike aktører bør bannlyses.

Det merkelige er jo også at noen i det hele tatt vil kjøpe slike produkter. Om man ikke er båtkyndig, bør man alltid medbringe en som er det, enten venner i båtforeningen eller innleid ekspertise for å saumfare produktet før man gjør en handel. Det er mye følelser med i et båtkjøp, men det er også enorme verdier. Det pussige er at om det var en bruktbil til 15.000 – 20.000 kroner det var snakk om, ville man kanskje forlange NAF-test før handelen, men en båt til 2,5 millioner kroner stiller man ikke de samme kravene til. Forstå det den som kan.

En milepæl?


Det er mindre enn fire måneder til det obligatoriske båtførerbeviset innføres for de som er født etter 1. januar 1980, altså de som er under 30 år. ”Dette er en milepæl i arbeidet med sikkerhet til sjøs”, sa daværende nærings- og handelsminister Sylvia Brustad da vedtaket om obligatorisk båtførerbevis var vedtatt. Pussig da at statistikken viser at det er de over 30 år som trenger opplæring i sikkerhet og sjømannskap mest. Vi ser med forventning fram til flere milepæler.