utgave nr 6 2007

Færøy i Solund

Publisert Sist oppdatert

Færøy i Solund


Smør og skolebrød


Finner du frem til Vassdalsvika, og får hjemmekinna smør fra Jersey-kyr på rykende ferskt Sulebrød, kan det regne så mye det vil. Da er det frokosttid mellom klorofyllgrønne heier – krydret med varm kaffekjeft og NRK Sogn og Fjordane på øret.


TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
Det var en begredelig dag ved Nordsjøkanten. Regnet øste ned. Med lange mellomrom kunne vi skimte litt av naturen rundt oss på Hardbakke. For øvrig var det grått. Det var juni på Vestlandet, en stund før rekordsommeren satte inn. Kvelden kom, og vi fikk høre om hjemmebakst og servering i en nedlagt skolestue. Vi kastet loss, og gikk ut i Ytre Steinsund nordover i Solund og over Lågøyfjorden mot Vassdalsvika øst på Færøy, som ikke må forveksles med Litle Færøy en bit lenger sør i kommunen.
Solund er øykommunen lengst vest i landet som byr på et mylder av øyer og trange sund, for det meste bestående av den iøynefallende konglomerat-steinen. Til tross for at vi har fartet langs denne kysten i tretten år, hadde vi aldri hørt om Færøy. I det hele tatt er det ikke så ofte vi blir var nye plasser lenger. I alle fall ikke slike som har noe nytt og karakteristisk vi kan oppdage. Men, av og til ligger eventyret rett rundt neste nes.
Brød og stillhet
På godt og vondt består norsk kystnatur av mye ødemark. Vakker i sin brutalitet, forlokkende i sin utilgjengelighet. Kanskje er det derfor vi ofte trekkes mot de ytterste øyene. Kokken Paul Erik Færøy trekker også hjemover, i alle fall sommerstid. Da venter den nedlagte barneskolen i Vassdalsvika på ham og samboer Renate Haugstad, bergensjenta som gjør det lystigere å være krovert i Solund hele sommeren.
I skolehuset har de leilighet i andre etasje, restaurant i første og bakeri i kjelleren. Grytidlig hver morgen er Paul Erik klar i bakeriet med ferskt Sulebrød etter egen oppskrift, og skillingsboller med voksende popularitet. I den gamle skolestua hvor Paul Erik lærte sin ABC fra første til sjette klasse, serveres det middag hver kveld. Tradisjonsmat utgjør som regel dagens rett, som kan suppleres med frie valg fra en enkel á la carte meny. Vi fikk en god fiskegrateng, men best er nok raspeballene på torsdager. I helgene blir det gjerne arrangert pub-kvelder, og er du riktig heldig kommer du til Færøy en dag det står gårdsmat fra Bakkane på menyen. Paul Eriks bror Leif Anders driver nemlig smørproduksjon med Jersey-kyr på farsgården. Smøret er så gult, så syrlig og så syndig at du kan spise det som ost. Gjett om vi gjorde.
Nordsjøløypa
Bortsett fra smøret, raspeballene og Jersey-kyrene som broder Leif Anders trasker forbi flytebryggene med, er det naturen og stillheten som er Færøys adelsmerke. Også Leif Anders og kyrne beferder den godt merkede Nordsjøløypa som starter ved moloen i Færøyvika på vestsiden, fortsetter videre forbi Færøy feriesenter i Vassdalsvika og følger stien gjennom nydelig landskap videre innover øya mot Nordre Espa (45 moh). Herfra har en strålende utsikt mot Bulandet, Værlandet og Alden (Den norske hesten) – kanskje et av de mest særpregede kystlandskap i Norge.
Har man barn med, og ikke orker å gå i ulendt terreng, kan man følge den fine veien vestover mot Bakkane gård og kikke på kalvene i fjøset hos Leif Anders, eller få en klunk rykende fersk melk. Duggfrisk pils i brorens kafé er også et alternativ…
Bygger seg opp
Opprinnelig kjøpte Leif Anders Færøy gamleskolen i 1993 og startet Færøy feriesenter i det små. Paul Erik overtok i 2003, og har forsiktig ekspandert og bygd ut anlegget, som i fjor hadde 345 gjestedøgn ved kaien. Og da sier det seg selv at det ikke er vanskelig å trives, om man liker godt smør og personlig service. Til sommeren blir idyllen tilgjengelig for flere når det legges ut ytterligere flytebrygger i den lune vika, som blir regnet for å være Færøys beste båthavn, selv om Wilhelm T. Færøy brukte 30 år på å fylle ut moloen på vestsiden med hest og kjerre.
På bryggene i Vassdalsvika får båtfolket både strøm og vann, og dusj og vaskemaskin fins i skolebygget.
– Vi vil gjerne at det skal være en personlig opplevelse å komme hit. Ved å legge vekt på tradisjonsmat, og gå vekk fra hurtigmaten, føler vi at vi får et mer ekte produkt, sier Paul Erik.
– For oss er det viktigere å kunne yte god service enn å ha flest mulig båter ved kaien. Jeg har jobbet mange forskjellige steder i restaurantbransjen, men de tilbakemeldingene vi får fra folk som kommer hit, savner sidestykke. Det er god lønn for strevet, mener Paul Erik Færøy.

DATA: FÆRØYInternett:www.faeroy.no
www.nortseatrail.org

Posisjon:N61°12,220’ E4°50,590’
Sjøkart:Hovedkart 25
Båtsportkart:Serie N
Den norske los:Bind 3, første utgave 1990, side 340.
Havner:Vassdalsvika og Færøyvika
Beliggenhet:Solund i Sogn og Fjordane

Powered by Labrador CMS