utgave nr 11 2009

Bølgeblikk: Til regnskap

Publisert Sist oppdatert

Det var den siste slanten, sa jeg til rederinnen - og fylte hvitvinsglasset hennes.
Hun så ikke det minste bekymret ut der i solsteken på akterdekket.
- Vi har da en kartong i kjøleskapet, sa hun.
Jeg snakker ikke om hvitvin. Jeg snakker om kontoen, sa jeg med alvor i røsten.
- Finito, tom, bunnskrapt. Det er kun et ekko igjen i bankhvelvet. Det er på tide å gjøre opp status. Det er på tide å ta et alvorsord om hva feriepengene gikk til i år.
Jeg hadde flere ting på lista allerede. Store inngrep i finansene som vi godt kunne klart oss uten, og jeg følte meg sikker på at både finansministeren og sentralbanksjefen helt umiddelbart ville nikke bekreftende når jeg nå aktet å ramse dem opp.
Rederinnen så imidlertid ikke ut til å ble grepet av panikken, og det begynte å demre for meg at hun muligens hadde et kort oppe i ermet.
La oss ta utemøblene som ble kjøpt inn i slutten av mai, sa jeg. Tenkte det var strategisk riktig å begynne med en av de større postene. At dette ville frembringe en lett svettereaksjon og deretter et snev av anger i rederinnens ansikt. For det er ikke til å unnslå at hun var den som drev kjøpet gjennom. Jeg hadde protestert. Det hadde jeg vitterlig! Vi sitter jo aldri på terrassen, vi er jo bare i båt, hadde jeg sagt.
Utemøblene? Tenker du på det fine runde bordet med glassplate og de seks stolene som er så deilig å sitte i, spurte hun?
Nettopp, sa jeg. Selv om jeg tok forbehold om at det var deilige å sitte i stolene. Det hadde jeg nemlig ennå ikke prøvd.
Hva med de møblene?
Jo, de kostet en formue. Vi kunne ha fylt dieseltanken to ganger for det vi ga for de møblene, sa jeg, og mente det var en argumentasjon det var vanskelig å parere. Likevel fant jeg det lurt å gjenta:
- To fulle tanker med diesel, sa jeg derfor igjen.
Det ble stille på akterdekket. Bare måkeskrik splintret den noe trykkende stemningen på akterdekket.
Det er trangt her i havna, sa rederinnen.
- Jammen godt at vi har ny akterthruster når vi skal ut igjen.
Ja, er ikke den fin! sa jeg.
- Jeg kan til og med stå på brygga med fjernkontroll og styre thrusterne både foran og bak. Og husker du hva han fyren i seilbåten sa? Nå kan du jo styre båten hjemmefra, og så kan du komme etter i taxi, sa han. Og så lo vi godt for......
Hvor mye kostet den igjen, sa du? spurte rederinnen og myste over solbrillene.

Jeg brettet stille sammen lappen med sommerregnskapet.
Skal vi like godt åpne den kartongen i kjøleskapet? sa jeg.
-OK, en liten skvett kan vi vel ta oss råd til, sa rederinnen.

MorMajor

Powered by Labrador CMS