Båtjuss oktober 2007

Båtjuss oktober 2007

Båteier tiltalt for uaktsomt drap

Natt til 31. juli oppdaget en båteier fra Fredrikstad en person som var i ferd med å stjele båten. Båteieren tok med seg en hagle og gikk ned til båten. Gjerningsmannen, en for politiet ikke ukjent 29-åring, falt eller hoppet i vannet. Noen timer senere ble han funnet omkommet i Visterflo ved Rostadneset i Fredrikstad. Båteieren ble pågrepet av politiet og siktet for uaktsomt drap.
Etter det Båtmagasinet forstår ble det ikke avfyrt noen skudd. Etter et drøyt døgn i arresten ble båteieren løslatt. Da Båtmagasinet gikk i trykken var han fortsatt siktet for uaktsomt drap, etterforskningen har svekket siktelsen opplyser Østfold politidistrikt til Båtmagasinet. Båteieren har i avhør med politiet benektet at det var fysisk kontakt eller konfrontasjon mellom ham og 29-åringen som omkom. Båteierens advokat har overfor NTB uttalt at det ikke på noe tidspunkt var grunnlag for å sikte ham for uaktsomt drap. Advokaten føler seg også rimelig sikker på at siktelsen vil bli frafalt. Båtmagasinet vil følge med på resultatet av denne saken.

Fortøyning av båt i eiendomsgrense

Min nabo har nå begynt å legge sin båt med ilestein og bøye helt i grensen, og delvis inn på min eiendom. Dette medfører at jeg ikke får sjøsatt min båt på en tilfredsstillende måte fra mitt naust, og bare på flo sjø. Er det noen lov for hvor nær en kan legge båten inntil nabogrensen? Hva kan jeg eventuelt gjøre med dette?

Svar:
Med mindre man har et særlig rettslig grunnlag, for eksempel en avtale (servitutt), lokal sedvanerett eller hevd, kan man ikke legge ut en fortøyningsbøye eller båt på andres sjø- eller landgrunn. Dette vil i så fall være en krenkelse av grunneierens eiendomsrett. Det er dermed klart at naboen ikke kan legge ut fortøyninger eller la båten ligge på din grunn, det vil si hvor du har eiendomsretten.
Videre er utgangspunktet at naboen heller ikke må krenke din strandrett eller på annen måte påføre deg/eiendommen din noen urimelig ulempe, for eksempel av støymessig eller estetisk art. Strandretten er en samlebetegnelse på grunn-/strandeierens rettigheter utenfor eiendomsgrensen. Sentrale elementer i denne strandretten er, som Høyesterett har uttrykt det, ”den bruk en grunneier har rett til utenfor eiendommens grenser i sjøen. Retten til sjøverts atkomst sjøveien – tilflott – til egen strand, til å kunne fortøye båter utenfor eiendommen og til å kunne bade fra den.” Det er derfor klart at man ikke uten grunneiers samtykke kan anlegge en båtfortøyning, selv utenfor eiendomsgrensen, dersom fortøyningen vil hindre grunneieren i selv å fortøye båter eller hindre hans sjøveis tilgang til stranden (tilflottsretten). Det samme må gjelde om fortøyningen vanskeliggjør grunneierens annen bruk som naturlig knytter seg til hans eiendomsrett, for eksempel utnytting av fiskebruk eller tang- og tareforekomster. Under enhver omstendighet må heller ikke fortøyningen være ”urimeleg eller uturvande … til skade eller ulempe på granneeigedom”, jf. naboloven § 2 første ledd. Det finnes ikke noen lov som sier hvor nært man kan legge en båt inntil nabogrensen, og i hvilken grad strandretten er krenket må vurderes konkret. Når du imidlertid opplyser at du selv ikke kan sjøsette båten på en tilfredsstillende måte, og bare på flo sjø, kan jeg vanskelig forstå annet enn at din strandrett, herunder tilflottsrett, er krenket. Naboen må derfor være pliktig til å legge båten på en slik måte at du kan utnytte din strandrett, herunder sjøsette båten din fra naustet. Mye kan vel også tilsi at en slik rett uansett må synes å foreligge i og med plasseringen av ditt naust, altså selv om det ikke foreligger noen skriftlig avtale. Videre at det er hevdet en rett til båtopptrekk/sjøsetting utenfor ditt naust, men på naboens sjøgrunn. Dersom naboen din ikke er villig til legge om fortøyningen slik at dette kan gjennomføres som tidligere år, har du ikke stort annet valg enn å gå til advokat – og i verste fall måtte legge saken frem for domstolene.

Bruktbåt med gammel skade

Vi kjøpte i vår en bruktbåt, en 1983 modell, for 425 000 kroner. Selgeren fant selv, og var den som fylte ut kontrakten "Kontrakt ved kjøp av fritidsbåt mellom private" fra Forbrukerrådet. Ved besiktigelse av båten før kontrakten ble undertegnet ble det spurt om båten var tett og om det var skader på skrog. Dette ble sagt var helt i orden, altså at båten var tett og at det ikke var skader. Etter kjøpet har det vist seg at båten hadde for flere år siden har truffet en stake, og blitt reparert. Det har også kommet frem at selger ikke var helt fornøyd med den reparasjonsjobben som ble gjort. Som følge av dette lekker båten og vi har måttet skifte noe av innredningen på grunn av fuktskader. For dette har vi fått reduksjon på 2 000 kroner. Etter å ha fått folk fra et verksted til å se på dette, er konklusjonen at skaden ikke er profesjonelt reparert. De har anslått en reparasjonspris på ca. 40-60 000 kroner for å få et godt resultat. Vi føler oss lurt og ønsker i alle fall et prisavslag. Er dette noe å gå videre med ved hjelp av advokat?

Svar:
Selgeren plikter forut for kjøpet å opplyse om skader på båten, og dette høres ut som et klart brudd på selgers opplysningsplikt. Som følge av dette er båten er mangelfull, og dere kan da blant annet kreve erstatning for reparasjonsomkostningene. Mest sannsynlig vil dere også kunne kreve heving av kjøpet. Det siste forutsetter imidlertid at mangelen må anses som et ”vesentlig” kontraktbrudd, og at det erklæres heving innen rimelig tid etter at dere fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen. Det siste gjelder likevel ikke dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. Dette synes å være tilfellet her. Hvorvidt det foreligger et ”vesentlig” kontraktbrudd beror på en skjønnsmessig vurdering av flere momenter, men det meste tyder etter mitt syn på at dette spørsmålet må besvares bekreftende. Svaret er derfor at dette absolutt synes å være noe dere bør gå videre med, og en advokat kan da gi god veiledning.