utgave nr 4 2008

Leserbrev mars 2008

Publisert Sist oppdatert

Leserbrev mars 2008
Månedens innlegg:

Dieseltyver


Har hatt besøk av noen som ikke har rå til å kjøpe diesel selv, og må stjele det av andre. Det er litt irriterende å komme ombord å oppdage att tanken er nesten tom. Det jeg nå skal gjøre er å sette inn en rørstuss på slangen mellom påfyllingsspuns og tanken. Inne i rørstussen skal jeg legge ett grovt "gitter" så det blir umulig å få en slange ned i tanken. Det har vært noen tilfeller av diesel-tyveri i vår båthavn, så nå blir det i hvert fall litt vanskeligere å få tak i de dyre dråper, for uærlige folk.
BG

Leserbrev

Kan ”finner” gi økt effekt?


Jeg leste artikkelen til Eivind Amble i siste nummer om interceptorer. Dette var interessant, da jeg har en 38 fots aluminiumsbåt som jeg har bygget selv etter tegninger fra Bruce Roberts. Jeg har også 2 stk. vannjetaggregater med 200 HK motorer på hver. Sist sommer bygde jeg interceptorer på båten; og det fungerer greit. Jeg ser på bildet i Eivind Ambles artikkel at det er påsveisede kanter på langs under båten.
Er dette bildet fra "Sundt flyer”? Har disse kantene en funksjon for å gi løft på akterenden på båten?
Det har seg slik at jeg bor 3 km. opp en elvemunning, og på grunn av dette har jeg vannjet, slik at jeg kan ha båten liggende der jeg bor. Hver gang jeg kommer fra dypere vann og inn på fra ca. 2 m dybde og grunnere, får jeg en fartsøkning på ca. 10 %. Fra 17 til vel 18.5 knop. Hva skyldes denne effekten, og kan jeg ved å sveise på "finner" i sidene bak oppnå en tilsvarende effekt også på dypt vann? Hvis dette oppnåes vil det jo være en betydelig drivstoffbesparelse.

Håper dere har noen svar.
Tore Soløy, Beiarn

Kjære Tore

Helt riktig: Bildet er av akterspeilet på R/S "SUNDT Flyer". Sprutlisten har fått en ekstra, liten leppe som trolig kan hjelpe både på løftet og på retningsstabiliteten.
Trekantprofilet som strekker seg fremover på hver side av vanninntaket til jet-en, kan ha flere funksjoner: dels å bidra til retningsstabilitet, dels å øke lokalt løft, og dels å minske risikoen for luft i impelleren.
"Steglister" er morsomme greier. Allerede i 1966 publiserte jeg spennende resultater av en serie svært så vitenskapelige undersøkelser ved Skipsmodelltanken i Trondheim.
Det grove trekantprofilet har virket bra på mange halvplanende skrog. "Rana 630" var den første.
Da jeg skrev om "Wake-wash" i oktobernummeret i fjor, forklarte jeg litt om forholdet mellom hastighet og vanndybde. Men jeg gikk ikke nærmere inn på hva som kan skje hvis du kjører i det "superkritiske" hastighetsområdet med en lett og rask båt. Jeg skal ikke begi meg inn på lange forklaringer her, men nøye meg med å antyde at når vanndybden blir så liten i forhold til hastigheten at vannet ikke rekker å komme seg unna når du holder høyt tempo over bunnen, kan det nok resultere i motstandsreduksjon eller hastighetsøkning.

Vanligvis vil det være hyggelig å øke det dynamiske bunnløftet på et planende skrog. En steglist som løper til speilet, kan ha positiv virkning - uavhengig av gruntvanneffekten ved superkritiske hastigheter.
Eivind

Dobbel pris


I høst kjørte jeg min 20 fots daycruiser med 85hk påhenger ut til Killingen Båtsenter for vinterlagring. De var veldig behjelpelige, og skulle få båten på land, og vinterlagre den, samt konservere motor. Totalpris kom til å bli rundt 5000 kroner for lagring, og ca 3500-4000 kroner for motoren. Totalt ville det nok komme på rundt 10.000 sa de.
Greit nok det, jeg hadde ingen andre plasser å lagre båten, så det fikk gå.
I dag fikk jeg regningen. Den var på over 18.000 kroner. Jeg fikk helt sjokk. Har prøvd å ringe de, men ansvarlige var ikke tilgjengelig.
Hvordan kan de heve prisen med over 8000 kroner, uten å gi beskjed til meg? Det er jo nesten dobling av prisen de oppgav. Jeg er helt rystet.
Eirik

Slep og forsikring

Er forsikringsselskapenes kompetanse og fortolkninger skrale i båtskader? Eller er det amerikanske tilstander som gjelder, hvor den sterkeste alltid har rett? Hvis det første er riktig, er det betenkelig. Enda verre hvis det andre er riktig. Mitt spørsmål er om du har krav på å få dekket utgifter for slep til verksted etter havari eller uhell ute på havet?

Min opplevelse med forsikringsselskapet gjør meg betenkt. Historien startet i april i Vestfjorden ute ved øst, en ettermiddag ca klokken 18.00. Været var ikke det aller beste, med SW frisk bris med ganske stor sjø. Fiskeflåten var begynt å gå til land. Jeg hadde også avbrutt fisket, gjort sjøklart og var på tur til land. Jeg gikk med sakte fart for ikke å få for mye overvann. Båten min, en 30-foting, blir ikke så stor på dette havet vinterstid.
Plutselig ser jeg noe brunt, en tangfloke, rett foran baugen. I dette ante jeg noe grønt. Kunne det være fiskeredskaper, en trålpose er alles skrekk på sjøen. Jeg dro girhendelen i fri for å stoppe propellen, men alle vet at den ikke stopper så lenge båten gjør fart i vannet. Jeg fryktet det verste, og ganske riktig; da jeg skulle se bak båten hang det fast et brungrønt uhyre. Et forsøk på å koble til igjen endte med bom stopp. Der lå jeg med hekken mot vind og sjø. En ubehagelig situasjon.
Jeg forklarte forsikringsselskapet i et brev at det er dårlig dekning på mobiltelefonen i dette området. Jeg skulle selvfølgelig tatt kontakt med selskapet før jeg avtalte hjelp eller assistanse. Til ettertanke kunne det også vært greit med alle de viktige telefonnumrene oppslått om bord i nærheten av VHF-en eller telefonen. En nødssituasjon oppstår som regel fort og uventet. I mitt tilfelle var gode råd dyre, siden jeg var i ferd med å bli helt alene der ute på feltet. Å drive rundt i Vestfjorden på denne årstiden og mot kvelden kan enhver tenke seg er ubehagelig og en lite hyggelig situasjon.
Redningsskøyta var et alternativ, men siden jeg ikke er medlem av Kystpatruljen var jeg klar over at dette ville koste en god del. Før var jo dette veldedighet, men det er lenge siden. VHF-en bli min redning. Jeg dro kjensel på en fiskebåt og kalte den opp for å be om slep til land.
Slepet gikk fint, takket være godt sjømannskap. Med lettelse og vel i havn kontaktet jeg dykker fra redningsskøyta som renskar propellen. Dette var rutine, fortalte de meg. Da jeg skulle gjøre opp for meg, ble jeg fortalt at regningen som vanlig ville bli sendt direkte til mitt forsikringsselskap. Det er en grei ordning, men også et hint om hvordan forsikringsselskap flest gjør opp for seg. Det skal heller ikke være egenandel når man kjører på drivende gjenstander. Heter det seg. Optimistisk sendte jeg regning for mine utlegg til sleping til selskapet, til sammen ca 3000 kroner.

Svaret lot ikke vente på seg. Det ble avslag med følgende begrunnelse; ”det ble ingen skade på båten, og det var heller aldri fare for personer”. I deres øyne var det med andre ord ingen fare å drive rundt i Vestfjorden under slike omstendigheter.

Etter overraskelsen og en betenkningstid anket jeg saken, med en fyldig beskrivelse om hendelsesforløpet. Men heller ikke denne gang hadde saksbehandlerne i Bygdø Allé noen forståelse for mine argumenter og min situasjon. Nå må det sies at beløpet – og nederlaget – ikke var så stort at det ikke var til å leve med. Men kunne det virkelig være en riktig avgjørelse? Jeg tok derfor kontakt med KNBFs advokat pr. telefon. Han betraktet saken som interessant. Jeg ble anbefalt å ta kontakt med Forsikringsklagekontoret. Som anbefalt, så gjort. Her ble jeg godt mottatt, og jeg ble bedt om å sende all korrespondanse med mitt forsikringsselskap, så skulle de se på saken. Og tro meg; ikke mange dagene etterpå fikk jeg først en telefon, så et brev til forsikringsselskapet. De hadde sett på saken en gang til, og nå var den løst i min favør. Jeg sparte altså en egenutgift på 3000 kroner ved ikke å gi med ved første sverdslag. Det har gitt meg en ny erfaring.
Om jeg skulle havne i en liknende situasjon kommer jeg til å ta kontakt med forsikringsselskapet før det blir avtalt hjelp eller assistanse og da vil jeg ha en klar beskjed om hvordan jeg skal forholde meg. Håper at mitt tilfelle og min sak kan hjelpe andre som skulle bli utsatt for det samme. Ikke gi opp, ta ikke et nei for et nei. Jeg synes Båtmagasinet bør se nærmere på forsikring som tema.
M/B Victoria

Usakelig Volvo-debatt


Jeg har stor interesse av å følge med på – og delta – i debattene på Båtmagasinets hjemmeside. Båtplassen er et nyttig forum, men dessverre synes jeg det er tendenser til at mange useriøse får dominere.
Båtmagasinet har gjort en utmerket jobb vis a vis Volvo Penta med sine reportasjer om injektorproblemene på D4 og D6. Etter min mening har reportasjene vært sakelige og balanserte, men det samme kan jeg dessverre ikke si om mange av de som har deltatt i debatten rundt dette tema på Båtmagasinets hjemmeside. Mye her er også svært bra, og utvilsomt basert på kunnskap hos båtfolk, men jammen er det mye sleiv og usakeligheter også. Det er tydeligvis mange som kan så mye, derfor er det trist at det skal fremkomme som mobbing av meddebattanter, kommentarer som ikke har noe med saken og gjøre og sleivspark til Volvo Penta som de absolutt ikke fortjener.
Håper Båtmagasinet følger saken videre, og at et svar på årsaken til motorproblemene snart kan finnes. Tillater meg også å håpe at Båtmagasinets redaksjon kan påta seg en mye strengere styring av debatten som pågår på hjemmesiden.
Thomas K., Oslo

Powered by Labrador CMS