utgave nr 5 2001

Eivind Amble: LANGTURDRØMMER?

Publisert Sist oppdatert

LANGTURDRØMMER?

Stadig flere motorbåteiere krysser over til Danmark og Tyskland, andre drar til Shetland og Orknøyene. Den norske bobåten vokser i størrelse, men hva skal til for at den oppfyller kravene til en skikkelig langtur?

AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

Friheten til å forflytte seg er noe av vitsen med "bobåten". Du stikker til sjøs når du vil. Og du stikker kursen hvor du vil - bare det er vann nok under kjølen. Ikke noe plunder og heft med hverken landeveistrafikk eller kollektive transportmidler. Ingen rutetider å holde styr på. Bare dersom du skal gjennom de trangeste kanalene og de travleste slusene, må du bestille time. Det hender jo at det er kø.
Med en doning som tåler det meste, er det bare tiden som bestemmer hvor langt du kan dra. Har du et år eller tre til disposisjon, er verden din hvis en jorden-rundt-turné er den store drømmen. Stadig flere legger utpå med globusen som referanse og horisonten som mål. Det ligger i menneskets natur å jakte på utfordringer og opplevelser. Det mangler heller ikke på forjettende beretninger fra de syv hav. Båtfolk som erfarer den store friheten vil gjerne dele sine inntrykk med andre. Og hvem kan ikke ønske seg solnedganger i Vest-Indien, kontakten med naturen på en stillehavsøy eller sterke scener i isødet enten det nå er i nord eller sør?
Båttidsskrifter og bøker bringer smektende og nervepirrende historier i fleng. Men har du lagt merke til hvor ofte båtene i fortellingene har mast og seil? Det er faktisk ganske langt mellom motorbåtfolk som begir seg i kast med de store oceanene. Og årsakene og forklaringene er selvsagt mange. Når du har måneder til disposisjon og ikke dager for å komme deg fra "A til "B", er hastighet lite viktig. Skal du tilbakelegge noen tusen mil, er det betryggende å være uavhengig av regelmessig bunkring på turen. Og det er klart at det spiller en rolle for komforten at seilene demper bevegelsene i vind og sjøgang. Og at hestekreftene ikke gir særlig lyd fra seg - bortsett fra når batteriene skal toppes opp.
Men er det altså ingen gode grunner til at ikke motorbåten skal kunne tilby langturfolket alle muligheter hvis båten er egnet for den slags?
Egentlig ikke. Bare du ikke tror at en langtur med motorbåt krever mindre planlegging enn om det er seil og vind som står for fremdriften. Og heller ikke må noen innbille seg at en motorbåt som er beregnet for dagsturer i solskinn og smul sjø, er noen idéell langturbåt selvom den er aldri så voksen av størrelse. Det er andre kvaliteter som skal til enn høy topphastighet, solsenger med luksusmadrasser, fartsstriper og parasoll på flybridge'n. Noen dager i trekk med vill rulling i grov sjøgang vil overbevise deg om ikke båt og utstyr er av rette sorten.

Sjøverdig- og vennlig

Jeg må stadig klage over vårt magre norske ordforråd: Mens vi på norsk snakker om "sjødyktighet", brukes ordene "sjøverdighet" og "sjøvennlighet" på engelsk. En båt kan ikke være riktig "sjødyktig" med tanke på langtur, om den ikke er både sjøverdig og sjøvennlig.
Det er lett å innse at skuta må være "sjøverdig" og dermed sterk nok til å tåle påkjenningene som den utsettes for. Men ikke like opplagt er det at den også må være "sjøvennlig" for å ta skikkelig vare på alle ombord. Er bevegelsene i grov sjøgang så krappe at det er umulig å få hvile, vanskelig å følge med i kart og instrumenter, og vrient å lage mat og å bruke toalettet, tar det ikke mange dagene før det går ut over stemningen.
Jeg må jage frem noen flere kjepphester: For mens skarpe hjørner innvendig og utvendig, dekksflater uten trygt fotfeste, og en motorinstallasjon som ikke tillater skikkelig inspeksjon og pass underveis, er detaljer som sjelden gir problemer på en dagstur, stiller saken seg annerledes på en huskete langtur som varer mange døgn i trekk.
En langvarig båtferie i kystnære farvann, stykkes gjerne opp i dagsetapper med en lun havn som mål for nettene. Noen uker med campingliv langs kysten og i skjærgården, setter hverken båt eller mannskap på prøvene som kan oppleves på lange strekk over dypt vann. Jo, da. Jeg vet at sjø- og vindforhold kan bli vel så stygge oppunder kysten som på dypet. Men som regel får skjærgårdsfareren anledning til å søke havn i tide når værmeldingen har gitt et varsku.
Annerledes blir det når du ikke ser land på en ukes tid. Da bør forberedelsene til å ri av en uforutsett kuling være gjort på forhånd. Da må det planlegges for "sjølberging" på alle fronter. Både når det gjelder brennstoff- og ferskvannskapasitet, proviant og verktøy.

Hva skal til?

Drømmer du om å legge ut på langtur, er det fornuftig å se hvordan andre med samme ambisjoner har planlagt og gjennomført eventyret.
Det første som er typisk, er at båtene strekkes i lengden fremfor i høyden. Høyhus med kjempevindfang er ingen idealdoning når været morsker seg. Moderat fribord, moderat høyde på overbygget, moderat størrelse på vinduer og dører, er god oppskrift. Men fribordet må ikke være så moderat at det går ut over reserveoppdriften.
Og hva med hastigheten? Det er ikke mange som prioriterer topphastigheter på 30 eller 40 knop når de skal på langtur. Dersom båten ikke er av megastørrelse med avanserte stabiliseringssystemer, og dersom målet ikke er å sette rekorder og kjempe om blå bånd, blir det simpelthen for slitsomt for alle ombord å holde det gående i dagevis i slike hastigheter. Den eneste som kanskje har moro av denslags, er skipperen selv. Forutsatt at han (her sier jeg "han" med god samvittighet, for jenter har som regel mer vett i knollen) sitter i en stol med fjærer og støtdempere og skuer over alt som finnes av moderne navigasjonsgimmicks. Om resten av familien eller venner er med på turen, øker neppe entusiasmen for båtlivet dersom skipperen til stadighet skal demonstrere hvor tøff han er til å kjøre racerbåt.
I dagens marked finner du neppe mange glinsende fartsbåter som er innredet med køyer som kan brukes til sjøs. Prøver du å få deg litt hardt trengt søvn i en "Kingsize" på vei over Nordsjøen, forstår du hva jeg mener. Er sovelugaren plassert forut, vil du merke at det gynger. Er det akterskipet som er innredet for formålet, kan nok bevegelsene være langt mer moderate. Men både motorer, eksos og propeller har en lei tendens til å bråke når det kjøres med flatt jern. Og trekker du av til nærmere snekketempo for å redusere både støy og bølgeslag, begynner det virkelig å huske. For det er få romslige fartsbåter som er spesielt behagelige å være ombord i når det går i "deplasementsfart".
En sjøkøye må ikke være for bred. Og den må ha skikkelige lebrett. Snakk med en profesjonell fisker om dén saken. Skal du få søvn, må du helst ikke slenge omkring på madrassen fra side til side ettersom båten ruller. Du må simpelthen kiles fast mellom lebrettene - eventuelt mellom lebrett og skuteside. Og helst må du kunne rigge deg til der båtbevegelsene er minst - altså nærmest mulig både stampeakse og rulleakse. Ikke enkelt å kombinere med dagens krav til fornemme båtinteriører.

Støtteseil

Det er også verd å merke seg hvor mange langtursmotorbåter som har mast og rigg. Jeg skrev om verdien av støtteseil i Båtmagasinet i 1989. Ikke fordi det er så festlig å seile med en motorbåt i en sakte solgangsbris innaskjærs. Nei, støtteseilet er derimot supert for å dempe brå bevegelser, redusere rulling, og gi litt ekstra fremdrift når kulingen herjer. Og selvsagt kan støtteseilet være et sikkerhetselement. For skulle eksempelvis brennstofftilførselen gå i stå fordi dieseldyrene protesterer mot å bli kastet omkring, er det ikke alltid lett å få vekket hestekreftene igjen. Uhumskheter som med tiden kan avleire seg i tankenes trange hjørner, har en tendens til å komme løs når det passer dårligst.
Spørsmålet om én eller to motorer melder seg selvsagt igjen. For selvom to motorer kan by på dobbelt så mye trøbbel som én motor, er det alltid betryggende med to systemer som ikke er knyttet for tett til hverandre. Et "far-og-sønn-opplegg" kan være et godt alternativ. Og et støtteseil av litt størrelse, kan være det du trenger for å føle deg komfortabel med bare én maskin under dørken.
Så var det "konstruksjonskategoriene", da. Med Fritidsbåtforskriften i hånden, finner du raskt ut at for skikkelig langtur vil selv kategori B bli for puslete. For du må være forberedt på at vindstyrken kan komme til å overstige Beaufort 8 og at den signifikante bølgehøyden kan komme til å overstige 4 meter. Dermed er du i kategori A, og det stilles saftige krav til blant annet stabilitet, vanntetthet og "vinduer, lysventiler, dører og lukedeksler". Og glem ikke redningsflåten.
En svipptur over Skagerrak i 40 knop i maksvær for en handletur i Skagen, har lite med hva jeg mener med langtur å gjøre. Da er Shetlandskonvoien et bedre eksempel, selvom det selv ikke her er tale om uker underveis.
Men alle som har forsøkt seg på noen hundre mil over åpne havet, vet at forholdene kan endre seg raskt. Mye kvikkere enn du kan drømme om dersom du ikke har erfart det selv. Derfor er det ingen erstatning for god planlegging hvis du drømmer om en skikkelig langtur.

Powered by Labrador CMS